JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Frå historiaKunnskap

Det vonde bryt seg inn

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Charles Edward Perugini (1839–1918): «Pandoras øskje», olje på lerret, utsnitt.

Charles Edward Perugini (1839–1918): «Pandoras øskje», olje på lerret, utsnitt.

Foto via Wikimedia Commons

Charles Edward Perugini (1839–1918): «Pandoras øskje», olje på lerret, utsnitt.

Charles Edward Perugini (1839–1918): «Pandoras øskje», olje på lerret, utsnitt.

Foto via Wikimedia Commons

3046
20230120
3046
20230120

For mennesket har verda alltid, slik ho no er, vore mangfaldig og til tider svært krevjande, med slit og strev, sjukdom, smerte og død, ville naturkrefter og mykje anna ugreitt. I alt dette slitet og strevet har menneskets tankar ofte funne tilbake til ein gullalder, då alt berre var såre godt.

Jødane har si forteljing om Edens hage, vår volve fortel i Voluspå om den gongen gudane leika i graset med gulltavlene sine. Og grekarane stod seg godt med verda og gudane sine.

Men så blir det dramatisk. Ein ny aktør melder seg i idyllen, og alt blir øydelagt. Det vonde bryt seg inn i verda og historia. Og det vonde er personifisert.

I Edens hage var det slangen som freista Eva til å bryte Guds påbod. Så freista Eva Adam, og Paradiset vart stengt. Gud slo hardt ned på det som hende, med si straffande hand.

Og straffa var kollektiv, retta mot alle menneske i alle tider. Jorda vart forbanna, mannen skulle sveitte for føda, alle menn i alle tider, og kvinna skulle føde i smerte, alle kvinner i alle tider. Gullalderen var over i den jødiske forteljinga.

I det gamle Hellas levde menneska godt på den rike jorda, og gudane regjerte på Olympen, med eit auge på det som skjedde på jorda.

Så dukka Prometeus opp. Han stal elden frå gudane og gav han til menneska. Elden gjorde det mogeleg å skape rike jordiske samfunn der menneska kunne leve godt og skape kulturar. Gudane kjende seg truga og slo hardt ned på tjuveriet. Prometeus vart fanga og bunden og pint i all æve.

Det var ikkje nok. Zevs skapte Pandora for å hemne brotsverket. Ho vart send som gåve til jorda med øskja si. Trass i åtvaringar vart øskja opna og ut strøymde alle slag lidingar, sjukdomar og plager som spreidde seg mellom menneska, og som kom til å prege menneskelivet i alle tider.

Også her vart straffa kollektiv.

Menneska trudde ikkje godt om gudane sine. Herodot, den greske historikaren, meinte at gudane vart misunnelege på menneska når menneska hadde det godt. Då utvikla menneska overmot, hybris, som kunne truge gudane. Gudesende plager kunne halde dei nede og på plass.

I den norrøne gudeheimen er den gode Balders død den dramatiske sigeren for vondskapen, «den største ulukka som har hendt både æser og menneske», seier Snorre-Edda.

Det var jotunen Loke, den lure svikefulle, som på listig vis fekk tatt Balder av dage. Gudane gjorde det dei kunne for å verne han og for å få han tilbake frå Hel då han var død. Det var til fånyttes.

Loke var ein kløktig luring som narra gudane, drap Balder og skapte mykje vondt. Han minner om slangen i Paradiset, «det sløgaste av alle villdyri som gud hadde gjort».

Så er det eit gjennomgangstema hos mange folk korleis verda er blitt som ho er, med alt det vonde som finst der. Det gjer ikkje verda lettare å handtere, men det gjer henne kanskje meir forståeleg.

Det vonde er lett å sjå og oppdage, men det er kanskje lettare å leve med om vi kan forklare korleis det kom inn i verda og fekk den plassen det har.

Historia er full av forsøk på å gje ei slik forklaring.

Andreas Skartveit

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

For mennesket har verda alltid, slik ho no er, vore mangfaldig og til tider svært krevjande, med slit og strev, sjukdom, smerte og død, ville naturkrefter og mykje anna ugreitt. I alt dette slitet og strevet har menneskets tankar ofte funne tilbake til ein gullalder, då alt berre var såre godt.

Jødane har si forteljing om Edens hage, vår volve fortel i Voluspå om den gongen gudane leika i graset med gulltavlene sine. Og grekarane stod seg godt med verda og gudane sine.

Men så blir det dramatisk. Ein ny aktør melder seg i idyllen, og alt blir øydelagt. Det vonde bryt seg inn i verda og historia. Og det vonde er personifisert.

I Edens hage var det slangen som freista Eva til å bryte Guds påbod. Så freista Eva Adam, og Paradiset vart stengt. Gud slo hardt ned på det som hende, med si straffande hand.

Og straffa var kollektiv, retta mot alle menneske i alle tider. Jorda vart forbanna, mannen skulle sveitte for føda, alle menn i alle tider, og kvinna skulle føde i smerte, alle kvinner i alle tider. Gullalderen var over i den jødiske forteljinga.

I det gamle Hellas levde menneska godt på den rike jorda, og gudane regjerte på Olympen, med eit auge på det som skjedde på jorda.

Så dukka Prometeus opp. Han stal elden frå gudane og gav han til menneska. Elden gjorde det mogeleg å skape rike jordiske samfunn der menneska kunne leve godt og skape kulturar. Gudane kjende seg truga og slo hardt ned på tjuveriet. Prometeus vart fanga og bunden og pint i all æve.

Det var ikkje nok. Zevs skapte Pandora for å hemne brotsverket. Ho vart send som gåve til jorda med øskja si. Trass i åtvaringar vart øskja opna og ut strøymde alle slag lidingar, sjukdomar og plager som spreidde seg mellom menneska, og som kom til å prege menneskelivet i alle tider.

Også her vart straffa kollektiv.

Menneska trudde ikkje godt om gudane sine. Herodot, den greske historikaren, meinte at gudane vart misunnelege på menneska når menneska hadde det godt. Då utvikla menneska overmot, hybris, som kunne truge gudane. Gudesende plager kunne halde dei nede og på plass.

I den norrøne gudeheimen er den gode Balders død den dramatiske sigeren for vondskapen, «den største ulukka som har hendt både æser og menneske», seier Snorre-Edda.

Det var jotunen Loke, den lure svikefulle, som på listig vis fekk tatt Balder av dage. Gudane gjorde det dei kunne for å verne han og for å få han tilbake frå Hel då han var død. Det var til fånyttes.

Loke var ein kløktig luring som narra gudane, drap Balder og skapte mykje vondt. Han minner om slangen i Paradiset, «det sløgaste av alle villdyri som gud hadde gjort».

Så er det eit gjennomgangstema hos mange folk korleis verda er blitt som ho er, med alt det vonde som finst der. Det gjer ikkje verda lettare å handtere, men det gjer henne kanskje meir forståeleg.

Det vonde er lett å sjå og oppdage, men det er kanskje lettare å leve med om vi kan forklare korleis det kom inn i verda og fekk den plassen det har.

Historia er full av forsøk på å gje ei slik forklaring.

Andreas Skartveit

Emneknaggar

Fleire artiklar

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Foto: rubryka.com

KrigSamfunn

Bananane som overlevde

I krig og okkupasjon kan både folk og vekstar vise seg uventa motstandsdyktige.

Andrej Kurkov
Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Foto: rubryka.com

KrigSamfunn

Bananane som overlevde

I krig og okkupasjon kan både folk og vekstar vise seg uventa motstandsdyktige.

Andrej Kurkov
Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.

Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Ordskifte
Gunhild AlvikNyborg

Svar til Preben Aavitsland

Å gjennomgående underkjenne seriøse, konsistente forskningsresultater er vitenskapsfornektelse.

Den andre boka i septologien til Asta Olivia Nordenhof er no komen på norsk.

Den andre boka i septologien til Asta Olivia Nordenhof er no komen på norsk.

Foto: Albert Madsen

LitteraturKultur
Jan H. Landro

Kapital, kjærleik og Scandinavian Star

Asta Olivia Nordenhof held på med ein dyster romanserie om dødsbrannen på «Scandinavian Star». Ho vil likevel ikkje gi opp vona om at dagens verdsorden kan endrast til noko betre.

Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.

Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.

Foto: Thomas Lohnes / NTB

IntervjuSamfunn
Ida Lødemel Tvedt

Paven midt imot

Alle lèt til å misforstå kvarandre i kjønnsdebatten. Judith Butler blir både dyrka og demonisert av folk som ikkje har lese eit ord av bøkene hen skriv.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Foto: Paul Kleiven / NTB

Kommentar

Villrein i eit villnis

Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.

Eva Aalberg Undheim
Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Foto: Paul Kleiven / NTB

Kommentar

Villrein i eit villnis

Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.

Eva Aalberg Undheim

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis