Ungdomen no til dags
– Dei er så mykje meir oppvakte enn vi var på deira alder, seier Marie Amdam.
Bandet Razika er sett på pause, og Marie Amdam har blitt litteraturformidlar på fulltid.
Foto: Anna Ofstad
Sidan 2016 har frontfiguren i det populære bergensbandet Razika, Marie Amdam, leia ei lesegruppe for ungdomar mellom 14 og 18 år på Litteraturhuset i Bergen. Snart startar dei opp etter nyåret med ei ambisiøs leseliste av både klassikarar og samtidslitteratur.
– Korleis går du fram når du plukkar ut bøkene de les saman?
– Eg freistar tenke tilbake på bøker som gjorde sterkt inntrykk på meg då eg var på deira alder. Det har mellom anna vore viktig for meg at lesinga ikkje skal vere for tung. Difor har vi pløgd oss gjennom både norske bøker tilpassa aldersgruppa og mykje ungdommeleg amerikansk samtidslitteratur. Men eg har òg oppdaga at dei fort gjennomskodar det som er for enkelt, så no les vi vaksenbøker.
– Dei som har gått fast sidan gruppa starta i 2016, er no på eit heilt anna nivå enn dei var då. Då var dei tolv–tretten år og framleis for unge for mykje. Men no er dei blitt femten, og når ein er femten, les ein heilt greitt vaksenlitteratur. No vil eg gi dei opplevingar dei ikkje utan vidare hadde valt sjølve. Då eg verkeleg byrja lese, var det dei store meisterverka, klassikarane, som fjetra meg.
– Ja, i vår skal de mellom anna lese Cora Sandel. Trur du dei vil oppleve at boka er relevant for livet deira?
– Ja, motiva hos Sandel er tidlause. Det handlar om dysfunksjonelle familiar og utbrytartrong – tema som ungdomar alltid kan kjenne seg att i. Kanskje må dei gjennom ein fase av lesinga som er litt tung og keisam, men slike bøker set seg ofte djupare og får meir å seie på sikt. Eg blir ofte overraska av kor tidlaus smak dei har. Det er dei store forteljingane som treffer dei, forteljingane som dirrar.
– Eg ser at det med unntak av Ragnar Hovland berre er kvinner på leselista denne våren. Er det er eit medvite val?
– Nei. Eller, eg har vore oppteken av å lese gode porsjoner kvinner, men vi har òg lese Hamsun og Renberg og The Catcher in the Rye. Eg trur fordelinga alt i alt er jamn.
– Kva er ditt inntrykk av tenåringar no til dags, basert på det ikkje heilt representative utvalet som kjem til lesegruppa di?
– I jula las vi Bienes historie av Maja Lunde. Det var dei sjølve som ville at vi skulle lese den boka. Eg var ikkje så gira. Men så viste det seg at boka passa perfekt. Tenåringane no er klimagenerasjonen. Dei er så mykje meir oppvakte enn vi var på deira alder: oppdaterte, engasjerte og engstelege. Ikkje berre når det gjeld klima. Mange i gruppa har til dømes lese mykje om feminisme, og eg vert ofte overraska over kor modne og kunnskapsrike dei er i diskusjonar om slike tema. Eg har i det heile stor tru på denne generasjonen. Igjen og igjen blir eg rørt av engasjementet deira.
ida@dagogtid.no
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Sidan 2016 har frontfiguren i det populære bergensbandet Razika, Marie Amdam, leia ei lesegruppe for ungdomar mellom 14 og 18 år på Litteraturhuset i Bergen. Snart startar dei opp etter nyåret med ei ambisiøs leseliste av både klassikarar og samtidslitteratur.
– Korleis går du fram når du plukkar ut bøkene de les saman?
– Eg freistar tenke tilbake på bøker som gjorde sterkt inntrykk på meg då eg var på deira alder. Det har mellom anna vore viktig for meg at lesinga ikkje skal vere for tung. Difor har vi pløgd oss gjennom både norske bøker tilpassa aldersgruppa og mykje ungdommeleg amerikansk samtidslitteratur. Men eg har òg oppdaga at dei fort gjennomskodar det som er for enkelt, så no les vi vaksenbøker.
– Dei som har gått fast sidan gruppa starta i 2016, er no på eit heilt anna nivå enn dei var då. Då var dei tolv–tretten år og framleis for unge for mykje. Men no er dei blitt femten, og når ein er femten, les ein heilt greitt vaksenlitteratur. No vil eg gi dei opplevingar dei ikkje utan vidare hadde valt sjølve. Då eg verkeleg byrja lese, var det dei store meisterverka, klassikarane, som fjetra meg.
– Ja, i vår skal de mellom anna lese Cora Sandel. Trur du dei vil oppleve at boka er relevant for livet deira?
– Ja, motiva hos Sandel er tidlause. Det handlar om dysfunksjonelle familiar og utbrytartrong – tema som ungdomar alltid kan kjenne seg att i. Kanskje må dei gjennom ein fase av lesinga som er litt tung og keisam, men slike bøker set seg ofte djupare og får meir å seie på sikt. Eg blir ofte overraska av kor tidlaus smak dei har. Det er dei store forteljingane som treffer dei, forteljingane som dirrar.
– Eg ser at det med unntak av Ragnar Hovland berre er kvinner på leselista denne våren. Er det er eit medvite val?
– Nei. Eller, eg har vore oppteken av å lese gode porsjoner kvinner, men vi har òg lese Hamsun og Renberg og The Catcher in the Rye. Eg trur fordelinga alt i alt er jamn.
– Kva er ditt inntrykk av tenåringar no til dags, basert på det ikkje heilt representative utvalet som kjem til lesegruppa di?
– I jula las vi Bienes historie av Maja Lunde. Det var dei sjølve som ville at vi skulle lese den boka. Eg var ikkje så gira. Men så viste det seg at boka passa perfekt. Tenåringane no er klimagenerasjonen. Dei er så mykje meir oppvakte enn vi var på deira alder: oppdaterte, engasjerte og engstelege. Ikkje berre når det gjeld klima. Mange i gruppa har til dømes lese mykje om feminisme, og eg vert ofte overraska over kor modne og kunnskapsrike dei er i diskusjonar om slike tema. Eg har i det heile stor tru på denne generasjonen. Igjen og igjen blir eg rørt av engasjementet deira.
ida@dagogtid.no
Fleire artiklar
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»
Teikning: May Linn Clement
Å forveksla aggressor med forsvarar
«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»
Den nyfødde kalven.
Foto: Hilde Lussand Selheim
Ei ny Ameline er fødd
Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.