Trykt og trekt tilbake

1918: Per Riste omsette Martin Luthers katekisme så fantasifullt at boka blei stoppa. Då hadde forlaget att to eksemplar.

Vanskeleg bodord. Ei dansk utgåve av Martin Luthers katekisme i 1756 blei forboden av di omsetjaren (med norsk far) hadde brukt «temmelig uforbeholdne Udtryk» i forklaringa av sjette bodordet. Luther måla av Lucas Cranach i 1528, utsnitt.
Vanskeleg bodord. Ei dansk utgåve av Martin Luthers katekisme i 1756 blei forboden av di omsetjaren (med norsk far) hadde brukt «temmelig uforbeholdne Udtryk» i forklaringa av sjette bodordet. Luther måla av Lucas Cranach i 1528, utsnitt.
Publisert

Å forby bøker har verdslege og religiøse makthavarar gjort i hundrevis av år. Ærekrenkingar, påstått sedløyse eller tukling med opphavsretten kan stoppe utgiving eller vidare sal. Arthur Thuesen fortel i Beslaglagte og supprimerte bøker vedrørende Norge (1960) om 316 tilfelle over fleire hundre år. Dessutan trekkjer forlag tilbake bøker når feila er blitt for mange. I 1918 var fem ord nok.

Katekismar har lenge vore viktige handbøker i truslivet. Alkuin, ein rådgivar for Karl den store, skal ha skrive den første seint på 700-talet. Då Martin Luther i 1529 gav ut to katekismar, fornya han denne tradisjonen. Han laga ei stor utgåve for prestane og ei lita for allmenta, med ulike teologiske tyngdepunkt. I den vesle gjorde han greie for dei ti bodorda, truvedkjenninga, sakramenta og bønene.

Den vesle katekismen bygde Luther opp med spørsmål og svar, 44 i talet. Få dreiv det lenger enn hoffpresten Erik Pontoppidan. I Sandhed til Gudfrygtighed frå 1737 samla han «alt det, som den, der vil blive salig, har Behov at vide og giøre». Med sine 759 spørsmål blei boka trykt i over 250 opplag berre for lesarar i Noreg.

Nordmenn måtte lenge lese katekismen på dansk. Sommaren 1891 godkjende regjeringa at Dr. Martin Luthers litle Katekisma av Elias Blix frå Det Norske Samlaget kunne brukast i religionsundervisninga. Blix-salmane blei først lovlege året etter.

Når Luther skulle forklare, spurde han berre: «Was ist das?» «Kva er det?» skreiv Blix. «Det er», skreiv Balestrand-presten Harald Ulrik Sverdrup i si omsetjing frå 1874. Mange tiår og opplag seinare blei Per Riste (1846–1930) beden om å lage ei nynorskutgåve, og Jacob Dybwad trykte 2500 eksemplar i april 1918.

Salet tok av då nokon oppdaga skandalen. Riste hadde erstatta «Det er» med «Kva godt skal me daa?». Det gjekk så nokolunde fram til sjette bodordet: «Du skal ikkje driva hor.»

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement