Skriv vakkert om det vonde

At det blei roman av stoffet Pedro Carmona-Alvarez har bore på i tiår, kan han takke åtte–ni år gamle Marisol for. Gjennom den fiktive jenta fann han eit språk til vonde røynsler han og mange i hans situasjon lenge har strevd med.

I den nyaste romanen sin skildrar Pedro Carmona-Alvarez ei middelaldrande kvinne som ser attende på livet sitt.

Litteratur

Publisert

Pedro Carmona-Alvarez kom til Noreg som tiåring, foreldra hans hadde flykta frå diktatoren Pinochets Chile og etter kvart fått politisk asyl i Noreg. Dei budde ei tid i eit slags flyktningmottak i Buenos Aires før dei hamna her. Den same reisa gjer Marisol.

Dels på Austlandet, dels i Bergen voks Pedro opp, og i vest har han med åra etablert seg både som poet, romanforfattar og essayist, som vokalist og gitarist i det (nesten) gravlagde poprockbandet Sister Sonny, og no helst som einmannsprosjektet Moonpedro, som rett nok ofte blir supplert med bergenske musikarvenner.

– Frå og med essaysamlinga Refrenger (2019) har eg skrive meir og meir rett på eigne røynsler. Med Chiquitita ville eg skape ei individuell historie, kopla frå det kollektive, og Marisol med sine observasjonar, kjensler og språk blei vegen min inn i dette stoffet.

Marisols forteljing

Marisol er forteljar og hovudperson i romanen Chiquitita (Vesle jente). Forfattaren har lagt boka opp som Marisols forteljing om kva ho og familien har vore gjennom, svar drivne fram som respons på insisterande spørsmål frå kjærasten hennar. Om hovudpersonen er åtte–ni år gjennom heile boka, finst det også ei Marisol som ung kvinne og som middelaldrande kvinne.

– Kor tett opp til dine eigne opplevingar ligg Marisols historie?

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement