SKYGGER I SOLEN
Den første morgenen bader
i sol, Magalháes, ditt land!
Jeg hører ditt havs kaskader
inn mot den lyse strand…
Camóes, – dine Lusiader
kastes som perler i sand.
Vasco da Gama – ! ditt stjerneblikk fant
leden mot øst, der solen rant.
Skrev du ditt navn i vann?
Du skrev det i Portugals hjerne
og dypt i dets hjerteblod.
Ensomt som månens lanterne
vandret din morild-glo.
Og landet fulgte din stjerne
Og lykken var lenge god …
Men seilende sekler gikk og kom
og skiftet med rikdom og fattigdom
som stranden med ebbe og flod.
(…)
I landets historie knirker
hendøende kriger-ritt.
Spøkelsesaktig virker
ruinenes grå granitt.
Forkalkede klosterkirker
smuldrer litt efter litt.
Det er som de kravler i ur og stein
ennu idag under korsets tegn
med stavrende munkeskritt.
(…)
Herman Wildenvey
SKYGGER I SOLEN
Den første morgenen bader
i sol, Magalháes, ditt land!
Jeg hører ditt havs kaskader
inn mot den lyse strand…
Camóes, – dine Lusiader
kastes som perler i sand.
Vasco da Gama – ! ditt stjerneblikk fant
leden mot øst, der solen rant.
Skrev du ditt navn i vann?
Du skrev det i Portugals hjerne
og dypt i dets hjerteblod.
Ensomt som månens lanterne
vandret din morild-glo.
Og landet fulgte din stjerne
Og lykken var lenge god …
Men seilende sekler gikk og kom
og skiftet med rikdom og fattigdom
som stranden med ebbe og flod.
(…)
I landets historie knirker
hendøende kriger-ritt.
Spøkelsesaktig virker
ruinenes grå granitt.
Forkalkede klosterkirker
smuldrer litt efter litt.
Det er som de kravler i ur og stein
ennu idag under korsets tegn
med stavrende munkeskritt.
(…)
Herman Wildenvey
I 1948 reiste Herman Wildenvey til Portugal, til strand- og kasinobyen Estoril, rett ved Lisboa. Der skreiv han «Portugisisk» – ein diktsyklus av fire dikt som kom på prent i samlinga Polyhymnia (1952). Den gongen var Wildenvey mellom få nordmenn som reiste til «Syden». I dag kan mange kjenne seg att i dikta, ja, særleg no, etter to år med korona, kunne vi skrive under på desse versa: «Et frikvarter fra det kalde nord/ måtte vel finnes et sted på jord./ Jeg fant det i Estoril» og «Men la meg fortelle om skjønn natur/ her under solens diktatur».
«Solens diktatur» – det skulle varsle ein kritisk passasje om Salazar, diktator i landet fram til 1968. Men metaforen er tvitydig, og det er nok den sterke sola han meiner. Wildenvey var ingen politisk diktar, vi går til verka hans for å nyte andre kvalitetar.
Då Wildenvey var i Portugal, var det andre ting som stod i hovudet hans. Det fortel Tom Lotherington om i biografien Wildenvey – et dikterliv (1995). Det var for å koma unna alkohol og for å skrive dikt. «Alt flasker seg, uten flasker av noe slag. Jeg har begynt å arbeide. Å Gud velsigne deg. Jeg tror jeg kan skrive», skreiv Wildenvey til Gisken, sin kjære.
Og han reiste for å koma unna dei sure bokmeldingane til Philip Houm. Kanskje er det Houm Wildenvey tenkjer på her, med «sure miner», men Houm hadde likevel neppe vorte imponert: «Her syntes de sure miner/ å være en saga blott./ Jeg hilser fra appelsiner,/ bananer og annet godt,/ fra sekelgrå borgruiner/ som lenge i fred har stått./ Jeg hilser fra Sigurd Jorsalfar/ som kom her og vikinge-våpen bar/ mot maurernes Cintraslott».
Wildenvey er meir heldig i utdraga frå diktsyklusen som står ved sida av. Magalhães og Vasco da Gama er sjølvsagt dei kjende oppdagarane, medan Camões er kjend for eposet Os Lusíadas (1572). Passasjen endar i skildring av ein stordom oppsmuldra i fattigdom – eit syn som enno finst i Portugal, men òg eit memento mori til store sivilisasjonar.
Ronny Spaans
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
I 1948 reiste Herman Wildenvey til Portugal, til strand- og kasinobyen Estoril, rett ved Lisboa. Der skreiv han «Portugisisk» – ein diktsyklus av fire dikt som kom på prent i samlinga Polyhymnia (1952). Den gongen var Wildenvey mellom få nordmenn som reiste til «Syden». I dag kan mange kjenne seg att i dikta, ja, særleg no, etter to år med korona, kunne vi skrive under på desse versa: «Et frikvarter fra det kalde nord/ måtte vel finnes et sted på jord./ Jeg fant det i Estoril» og «Men la meg fortelle om skjønn natur/ her under solens diktatur».
«Solens diktatur» – det skulle varsle ein kritisk passasje om Salazar, diktator i landet fram til 1968. Men metaforen er tvitydig, og det er nok den sterke sola han meiner. Wildenvey var ingen politisk diktar, vi går til verka hans for å nyte andre kvalitetar.
Då Wildenvey var i Portugal, var det andre ting som stod i hovudet hans. Det fortel Tom Lotherington om i biografien Wildenvey – et dikterliv (1995). Det var for å koma unna alkohol og for å skrive dikt. «Alt flasker seg, uten flasker av noe slag. Jeg har begynt å arbeide. Å Gud velsigne deg. Jeg tror jeg kan skrive», skreiv Wildenvey til Gisken, sin kjære.
Og han reiste for å koma unna dei sure bokmeldingane til Philip Houm. Kanskje er det Houm Wildenvey tenkjer på her, med «sure miner», men Houm hadde likevel neppe vorte imponert: «Her syntes de sure miner/ å være en saga blott./ Jeg hilser fra appelsiner,/ bananer og annet godt,/ fra sekelgrå borgruiner/ som lenge i fred har stått./ Jeg hilser fra Sigurd Jorsalfar/ som kom her og vikinge-våpen bar/ mot maurernes Cintraslott».
Wildenvey er meir heldig i utdraga frå diktsyklusen som står ved sida av. Magalhães og Vasco da Gama er sjølvsagt dei kjende oppdagarane, medan Camões er kjend for eposet Os Lusíadas (1572). Passasjen endar i skildring av ein stordom oppsmuldra i fattigdom – eit syn som enno finst i Portugal, men òg eit memento mori til store sivilisasjonar.
Ronny Spaans
Fleire artiklar
Krasukha-4 er juvelen i den elektromagnetiske krigføringa til russarane.
Kjelde: Vitaly V. Kuzmin / Wikimedia Commons
Elektromagnetisk krigføring
Militære styrkar brukar radio, radarar og infraraude detektorar for å koordinera operasjonar og finna fienden.
Når den medisinske utviklingen gjør at vi kan redde barn stadig tidligere, er utvidelse av abortloven helt feil vei å gå, skriver KrF-leder Olaug Bollestad.
Foto: Jan-Petter Dahl, TV 2 / TV 2 / NTB
Blottet for etiske refleksjoner
Fjerner Arbeiderpartiet nemndene, fjerner de rettsvernet for det ufødte livet frem til svangerskapet er nesten halvgått.
Teikning: May Linn Clement
Votten
Like ved der huset til Olav og Margit så vidt kan skimtast bak ein haug, heng ein blaut vott i toppen av ei brøytestikke. Ein liten gut står på tå og prøver å rekke opp.
Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.
Foto: Thomas Lohnes / NTB
Paven midt imot
Alle lèt til å misforstå kvarandre i kjønnsdebatten. Judith Butler blir både dyrka og demonisert av folk som ikkje har lese eit ord av bøkene hen skriv.
Den andre boka i septologien til Asta Olivia Nordenhof er no komen på norsk.
Foto: Albert Madsen
Kapital, kjærleik og Scandinavian Star
Asta Olivia Nordenhof held på med ein dyster romanserie om dødsbrannen på «Scandinavian Star». Ho vil likevel ikkje gi opp vona om at dagens verdsorden kan endrast til noko betre.
Papiravisa