Kulturkommentar

Gje ei lita eller maks middels oppleving til jul

Kor mange konsertar var du på i fjor? Statistisk sett var du på færre enn tidlegare. I alle fall ifølgje Kulturdirektoratet.
  

Publikum under ein AC/DC-konsert på Bjerke Travbane i Oslo i 2025. Gå heller på ein liten konsert i 2026, skriv Tor Martin Bøe.
Publisert

«Kunst i tall» er den årlege rapporten til Kulturdirektoratet om inntektene i musikk-, litteratur-, visuell kunst- og scenekunstbransjen i Noreg, kort sagt korleis det går med kulturen her i landet. Føremålet er å peike på kjenneteikn ved dei ulike kunstfelta og sjå korleis dei utviklar seg over tid.

Rapporten for 2024 som kom no midt i desember 2025, viser at inntektene i den norske kunstbransjen var høgare i 2023 og 2024 enn i åra før pandemien. Samstundes melder fleire kunstfelt om aukande kostnader, lågare inntening per sal og større uvisse knytt til framtida.

For min del er det særleg interessant å sjå på utviklinga i musikkbransjen. I reine tal er det eit bod om ei stor glede.

Musikkbransjen hadde i 2024 sitt nest beste omsetnadssår sidan målingane starta i 2012. Totalen låg berre så vidt under 2022, eit uvanleg sterkt år etter pandemien, og frå 2023 til 2024 var veksten på 10 prosent. Samla omsetnad er berekna til rett under 7,2 milliardar kroner. Til samanlikning er det omtrent det Stavanger kommune fekk inn i kommuneskatt i 2024.

Tala er ikkje heilt samanliknbare, men hadde musikkbransjen vore ein kommune, hadde han altså vore den tredje største i Noreg. Musikkbransjen er ikkje berre stor, han tener òg mykje på konsertverksemd.

Eller rettare sagt – han tener mest pengar på konsertar. Over halvparten av inntektene, 56 prosent, kjem frå konsertar. Berre frå 2023 til 2024 auka desse inntektene med 17 prosent.

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement