Kulturkommentar
Finn Kalvik fekk heidersprisen under Spellemann-utdelinga i år, men ingen klarte heilt å forklare kvifor.
Her er eit forsøk på å forklare det Spellemann ikkje fekk til.
Finn Kalvik
Foto: Aleksander Krogsvold Johansen / NTB
Trass i store låtar og suksessar har Finn Kalvik vorte ein
noko undervurdert artist i nyare tid. Siste gongen han var synleg i det
offentlege rommet, var då han vart ein del av Rockheim Hall of Fame, i 2019.
Der fortalde han om ein operasjon av stemmebanda som hadde vore krevjande.
Etter dette har han dei siste åra fått fleire prisar enn han
har hatt i heile karrieren. Og no altså, utruleg nok, sin første Spellemann.
Spellemannkomitéen og NRK klarte ikkje å formidle dette
under sendinga sundag. I ein artikkel på NRK.no gjer dei opp for ein
del av den manglande grunngjevinga, men rotar det til ved å hevde at Kalvik
vann ein Spellemann i visesong i 1981.
Det er ein hallusinasjon. Han gjorde ikkje det. 1981 er
likevel eit vendepunkt i karrieren.
Melodi Grand Prix det året var unnagjort på ein kjapp time
laurdag 7. mars. Sitjande programleiar var Sverre Kjelsberg, vinnar av
konkurransen året før.
Han introduserte låtar som «Rock’n Roller» og «Rock’n
Roll». Halvdan Sivertsen prøvde seg. Inger Lise Rypdal var med både som
soloartist og i bandet Darlings. Tramteatret var nest sist ut med triumferande
«Det er vår tur nå». Dei såg ut som dei allereie hadde vunne. Men det var endå ein
låt igjen.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.