JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

DiktetKultur
Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen

Foto via Wikimedia

Foto via Wikimedia

2828
20230623

Jeg ser etter moltene min mor ikke plukka

Beveger meg i hennes landskap

Følger stiene hun ikke gikk

Kjenner gjenklang i hennes lengsel

Min mor måtte forlate alt så tidlig

forlate alt halvgjort

sine halvvoksne barn

halvferdige kommager

Midt i søvnen tok sykdommen tak

snudde om på livet til mora mi

Skrev dødsdom på kroppen hennes

spurte ikke etter passende tid

Jeg ser etter moltene min mor ikke plukka

går stiene på kryss og tvers

på ryggen bærer jeg familiens drømmer

Også min mors mor måtte forlate alt

sine håp sin halvvoksne datter

Også hun måtte hilse døden

overlate til skjebnen sitt eneste barn

min alltid smilende mor

Bestefaren min

var blitt enkemann

gifta seg på nytt

gjorde rom for nye barn

Min mors seng fikk ikke plass

i bestefars nye hjem

Jeg ser etter moltene min mor ikke plukka

tråkker stiene formødrene har gått

som ei tung bør bærer jeg

drømmene deres

Rauni Magga Lukkari

2828
20230623

Jeg ser etter moltene min mor ikke plukka

Beveger meg i hennes landskap

Følger stiene hun ikke gikk

Kjenner gjenklang i hennes lengsel

Min mor måtte forlate alt så tidlig

forlate alt halvgjort

sine halvvoksne barn

halvferdige kommager

Midt i søvnen tok sykdommen tak

snudde om på livet til mora mi

Skrev dødsdom på kroppen hennes

spurte ikke etter passende tid

Jeg ser etter moltene min mor ikke plukka

går stiene på kryss og tvers

på ryggen bærer jeg familiens drømmer

Også min mors mor måtte forlate alt

sine håp sin halvvoksne datter

Også hun måtte hilse døden

overlate til skjebnen sitt eneste barn

min alltid smilende mor

Bestefaren min

var blitt enkemann

gifta seg på nytt

gjorde rom for nye barn

Min mors seng fikk ikke plass

i bestefars nye hjem

Jeg ser etter moltene min mor ikke plukka

tråkker stiene formødrene har gått

som ei tung bør bærer jeg

drømmene deres

Rauni Magga Lukkari

I september fyller poeten, dramatikaren, omsetjaren og forleggaren Rauni Magga Lukkari 80 år. Ho blei fødd og voks opp i Utsjok på finsk side av Tanaelva, men har budd om lag halve livet i Tromsø. Lukkari har vore leiar av Samisk forfatterforening (SGS) og er æresmedlem i Nordnorsk forfatterlag.

Eg har ei von om at året blir markert med ei nyutgjeving av Mørk dagbok / Losses beaivvegirji, diktsamlinga som kom ut i 1986 og gav Lukkari nominasjon til Nordisk råds litteraturpris året etter. Den gong var det kollegaen Herbjørg Wassmo som vann prisen med Hudløs himmel, men boka til Lukkari var ein sterk kandidat, som no burde få nye lesarar. Boka blei omsett til norsk av Laila Stien og Harald Gaski. Det er òg Laila Stien som har omsett «Mine formødre og jeg», eit dikt som stod på trykk i tidsskriftet Mellom (vinteren 2021–22).

Lukkari har sjølv omsett mellom andre Märta Tikkanen og Edith Södergran til samisk, og ein kan ane eit valslektskap her. Som hos Tikkanen blir kvinneliva skildra med nådelaus, kjærleiksfull, usentimental og klok penn. Dikta er skrivne som var dei erfarte og tett på eige liv og formødrer, men Lukkari hadde også djup innsikt i mange andre samiske kvinneliv. I 1986 gjorde ho intervju med meir enn 50 samiske kvinner, fortel ho i ein tekst i Ottar, tidsskriftet til Tromsø museum (1990), og då var det vanskeleg «å holde [seg] sjøl utenom». Ho skriv om kvinner som står midt mellom kulturar, mellom ny og gammal tid, nye og gamle krav, og med ønske om både å bere tradisjonar vidare og å frigjere seg.

Som i Mørk dagbok skriv ho i dette diktet om å finne nye stiar i gammalt landskap, utan å trakke i fotspora til formødrene på feil vis og lide same lagnad. Det finst framleis uplukka grøde der ute, og dette kan vere alt ein treng: «Luft trenger jeg/ for å leve/ lavt gress/ bjørk/ som ikke kaster skygge/ løs snø/ lekende vind/ lydende fra isen/ og dessuten/ drivende skyer».

Cathrine Strøm

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

I september fyller poeten, dramatikaren, omsetjaren og forleggaren Rauni Magga Lukkari 80 år. Ho blei fødd og voks opp i Utsjok på finsk side av Tanaelva, men har budd om lag halve livet i Tromsø. Lukkari har vore leiar av Samisk forfatterforening (SGS) og er æresmedlem i Nordnorsk forfatterlag.

Eg har ei von om at året blir markert med ei nyutgjeving av Mørk dagbok / Losses beaivvegirji, diktsamlinga som kom ut i 1986 og gav Lukkari nominasjon til Nordisk råds litteraturpris året etter. Den gong var det kollegaen Herbjørg Wassmo som vann prisen med Hudløs himmel, men boka til Lukkari var ein sterk kandidat, som no burde få nye lesarar. Boka blei omsett til norsk av Laila Stien og Harald Gaski. Det er òg Laila Stien som har omsett «Mine formødre og jeg», eit dikt som stod på trykk i tidsskriftet Mellom (vinteren 2021–22).

Lukkari har sjølv omsett mellom andre Märta Tikkanen og Edith Södergran til samisk, og ein kan ane eit valslektskap her. Som hos Tikkanen blir kvinneliva skildra med nådelaus, kjærleiksfull, usentimental og klok penn. Dikta er skrivne som var dei erfarte og tett på eige liv og formødrer, men Lukkari hadde også djup innsikt i mange andre samiske kvinneliv. I 1986 gjorde ho intervju med meir enn 50 samiske kvinner, fortel ho i ein tekst i Ottar, tidsskriftet til Tromsø museum (1990), og då var det vanskeleg «å holde [seg] sjøl utenom». Ho skriv om kvinner som står midt mellom kulturar, mellom ny og gammal tid, nye og gamle krav, og med ønske om både å bere tradisjonar vidare og å frigjere seg.

Som i Mørk dagbok skriv ho i dette diktet om å finne nye stiar i gammalt landskap, utan å trakke i fotspora til formødrene på feil vis og lide same lagnad. Det finst framleis uplukka grøde der ute, og dette kan vere alt ein treng: «Luft trenger jeg/ for å leve/ lavt gress/ bjørk/ som ikke kaster skygge/ løs snø/ lekende vind/ lydende fra isen/ og dessuten/ drivende skyer».

Cathrine Strøm

Emneknaggar

Fleire artiklar

Teikning: May Linn Clement

KommentarSamfunn

Cuba framfor kollaps?

Den cubanske nasjonen lir no av den kanskje største systemkrisa sidan kolonitida.

VegardBye

Teikning: May Linn Clement

KommentarSamfunn

Cuba framfor kollaps?

Den cubanske nasjonen lir no av den kanskje største systemkrisa sidan kolonitida.

VegardBye
Statsminister Jonas Gahr Støre avsluttar Kina-vitjinga i fjor i Shanghai, den største byen i landet og den travlaste hamna i verda.

Statsminister Jonas Gahr Støre avsluttar Kina-vitjinga i fjor i Shanghai, den største byen i landet og den travlaste hamna i verda.

Foto: Heiko Junge / NTB

UtanriksSamfunn

Noreg skal vera det mest demokratiske landet i verda, men ignorerer Asias fremste og samstundes mest truga demokrati

HalvorEifring
Statsminister Jonas Gahr Støre avsluttar Kina-vitjinga i fjor i Shanghai, den største byen i landet og den travlaste hamna i verda.

Statsminister Jonas Gahr Støre avsluttar Kina-vitjinga i fjor i Shanghai, den største byen i landet og den travlaste hamna i verda.

Foto: Heiko Junge / NTB

UtanriksSamfunn

Noreg skal vera det mest demokratiske landet i verda, men ignorerer Asias fremste og samstundes mest truga demokrati

HalvorEifring

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis