Foto via Wikimedia
Jeg ser etter moltene min mor ikke plukka
Beveger meg i hennes landskap
Følger stiene hun ikke gikk
Kjenner gjenklang i hennes lengsel
Min mor måtte forlate alt så tidlig
forlate alt halvgjort
sine halvvoksne barn
halvferdige kommager
Midt i søvnen tok sykdommen tak
snudde om på livet til mora mi
Skrev dødsdom på kroppen hennes
spurte ikke etter passende tid
Jeg ser etter moltene min mor ikke plukka
går stiene på kryss og tvers
på ryggen bærer jeg familiens drømmer
Også min mors mor måtte forlate alt
sine håp sin halvvoksne datter
Også hun måtte hilse døden
overlate til skjebnen sitt eneste barn
min alltid smilende mor
Bestefaren min
var blitt enkemann
gifta seg på nytt
gjorde rom for nye barn
Min mors seng fikk ikke plass
i bestefars nye hjem
Jeg ser etter moltene min mor ikke plukka
tråkker stiene formødrene har gått
som ei tung bør bærer jeg
drømmene deres
Rauni Magga Lukkari
Jeg ser etter moltene min mor ikke plukka
Beveger meg i hennes landskap
Følger stiene hun ikke gikk
Kjenner gjenklang i hennes lengsel
Min mor måtte forlate alt så tidlig
forlate alt halvgjort
sine halvvoksne barn
halvferdige kommager
Midt i søvnen tok sykdommen tak
snudde om på livet til mora mi
Skrev dødsdom på kroppen hennes
spurte ikke etter passende tid
Jeg ser etter moltene min mor ikke plukka
går stiene på kryss og tvers
på ryggen bærer jeg familiens drømmer
Også min mors mor måtte forlate alt
sine håp sin halvvoksne datter
Også hun måtte hilse døden
overlate til skjebnen sitt eneste barn
min alltid smilende mor
Bestefaren min
var blitt enkemann
gifta seg på nytt
gjorde rom for nye barn
Min mors seng fikk ikke plass
i bestefars nye hjem
Jeg ser etter moltene min mor ikke plukka
tråkker stiene formødrene har gått
som ei tung bør bærer jeg
drømmene deres
Rauni Magga Lukkari
I september fyller poeten, dramatikaren, omsetjaren og forleggaren Rauni Magga Lukkari 80 år. Ho blei fødd og voks opp i Utsjok på finsk side av Tanaelva, men har budd om lag halve livet i Tromsø. Lukkari har vore leiar av Samisk forfatterforening (SGS) og er æresmedlem i Nordnorsk forfatterlag.
Eg har ei von om at året blir markert med ei nyutgjeving av Mørk dagbok / Losses beaivvegirji, diktsamlinga som kom ut i 1986 og gav Lukkari nominasjon til Nordisk råds litteraturpris året etter. Den gong var det kollegaen Herbjørg Wassmo som vann prisen med Hudløs himmel, men boka til Lukkari var ein sterk kandidat, som no burde få nye lesarar. Boka blei omsett til norsk av Laila Stien og Harald Gaski. Det er òg Laila Stien som har omsett «Mine formødre og jeg», eit dikt som stod på trykk i tidsskriftet Mellom (vinteren 2021–22).
Lukkari har sjølv omsett mellom andre Märta Tikkanen og Edith Södergran til samisk, og ein kan ane eit valslektskap her. Som hos Tikkanen blir kvinneliva skildra med nådelaus, kjærleiksfull, usentimental og klok penn. Dikta er skrivne som var dei erfarte og tett på eige liv og formødrer, men Lukkari hadde også djup innsikt i mange andre samiske kvinneliv. I 1986 gjorde ho intervju med meir enn 50 samiske kvinner, fortel ho i ein tekst i Ottar, tidsskriftet til Tromsø museum (1990), og då var det vanskeleg «å holde [seg] sjøl utenom». Ho skriv om kvinner som står midt mellom kulturar, mellom ny og gammal tid, nye og gamle krav, og med ønske om både å bere tradisjonar vidare og å frigjere seg.
Som i Mørk dagbok skriv ho i dette diktet om å finne nye stiar i gammalt landskap, utan å trakke i fotspora til formødrene på feil vis og lide same lagnad. Det finst framleis uplukka grøde der ute, og dette kan vere alt ein treng: «Luft trenger jeg/ for å leve/ lavt gress/ bjørk/ som ikke kaster skygge/ løs snø/ lekende vind/ lydende fra isen/ og dessuten/ drivende skyer».
Cathrine Strøm
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
I september fyller poeten, dramatikaren, omsetjaren og forleggaren Rauni Magga Lukkari 80 år. Ho blei fødd og voks opp i Utsjok på finsk side av Tanaelva, men har budd om lag halve livet i Tromsø. Lukkari har vore leiar av Samisk forfatterforening (SGS) og er æresmedlem i Nordnorsk forfatterlag.
Eg har ei von om at året blir markert med ei nyutgjeving av Mørk dagbok / Losses beaivvegirji, diktsamlinga som kom ut i 1986 og gav Lukkari nominasjon til Nordisk råds litteraturpris året etter. Den gong var det kollegaen Herbjørg Wassmo som vann prisen med Hudløs himmel, men boka til Lukkari var ein sterk kandidat, som no burde få nye lesarar. Boka blei omsett til norsk av Laila Stien og Harald Gaski. Det er òg Laila Stien som har omsett «Mine formødre og jeg», eit dikt som stod på trykk i tidsskriftet Mellom (vinteren 2021–22).
Lukkari har sjølv omsett mellom andre Märta Tikkanen og Edith Södergran til samisk, og ein kan ane eit valslektskap her. Som hos Tikkanen blir kvinneliva skildra med nådelaus, kjærleiksfull, usentimental og klok penn. Dikta er skrivne som var dei erfarte og tett på eige liv og formødrer, men Lukkari hadde også djup innsikt i mange andre samiske kvinneliv. I 1986 gjorde ho intervju med meir enn 50 samiske kvinner, fortel ho i ein tekst i Ottar, tidsskriftet til Tromsø museum (1990), og då var det vanskeleg «å holde [seg] sjøl utenom». Ho skriv om kvinner som står midt mellom kulturar, mellom ny og gammal tid, nye og gamle krav, og med ønske om både å bere tradisjonar vidare og å frigjere seg.
Som i Mørk dagbok skriv ho i dette diktet om å finne nye stiar i gammalt landskap, utan å trakke i fotspora til formødrene på feil vis og lide same lagnad. Det finst framleis uplukka grøde der ute, og dette kan vere alt ein treng: «Luft trenger jeg/ for å leve/ lavt gress/ bjørk/ som ikke kaster skygge/ løs snø/ lekende vind/ lydende fra isen/ og dessuten/ drivende skyer».
Cathrine Strøm
Fleire artiklar
Små-ulovleg: Godtet er smått, men er denne reklamen retta mot små eller store menneske? Det kan få alt å seie dersom ei ny forskrift vert vedteken.
Foto: Cornelius Poppe / NTB
«Om høyringsinnspela frå Helsedirektoratet vert inkluderte, risikerer ein å kriminalisere heilt vanleg mat.»
I tillegg til å vere forfattar er Kristina Leganger Iversen også litteraturvitar, samfunnsdebattant og omsetjar.
Foto: Sara Olivia Sanderud
Nedslåande sanning
Kristina Leganger Iversen leverer eit grundig studium av noko som burde vere opplagt for fleire.
To unge mormonmisjonærar, søster Paxton (Sophie Thatcher) og søster Barnes (Chloe East), blir tvinga til å setje trua si på prøve i møtet med herr Reed (Hugh Grant).
Foto: Ymer Media
«Mange av skrekkfilmane no til dags liknar meir på filmar frå syttitalet»
Teikning: May Linn Clement
«Me har ikkje grunnlag for å seia at bokmålsbrukarar har kvassare penn enn andre, men nokre av dei evnar å kløyva kvass i to.»
Gjennom Hitlers progagandaminister Joseph Goebbels får vi eit innblikk i sanninga bak Nazi-Tysklands propagandamaskin.
Foto: Another World Entertainment
Propaganda på agendaen
Fører og forfører er ein drivande historietime om tidenes skumlaste skrønemakar.