Diktet: Bjørn Aamodt
Foto: Helene Andersen
Bjørn Aamodt (1944–2006) er omtala som metallarbeidar, men å redusere han til arbeidardiktar ville vera feil. Aamodts far var kunstnaren Asbjørn Aamodt. Poeten hadde altså ein dobbel bakgrunn som gjorde at han kunne tolke ein tilsynelatande enkel arbeidskvardag på ein intellektuell, symbolsk måte.
Det gjeld dette meiningsmetta, fascinerande diktet, frå Knuter, Mulm og andre dikt (1980). Ved fyrste gjennomlesing vil vi oppfatta diktet som ei forteljing om to vidt ulike verder. På den eine sida høgtidstunda hjå dominikanarmunkane på veg til morgonmessa, til ære for Kristus, som døydde for syndene våre på krossen. På hi sida høyrer vi om arbeidaren i krana som har fått eit vanskeleg oppdrag: plassere ei to tonn tung støypeklokke i Uranienborg kyrkje i Oslo. Kranføraren – kanskje diktaren sjølv – har heilt andre, verdslege tankar: Han er oppgjeven over det farlege arbeidet, som har dispensasjon frå lovverket, og ser fram til alt er over, så han kan nyte bokkøl.
Kva er bodskapen? Ironisere over munkane som ikkje er i noka form for risiko, medan kranføraren må ha fritak frå lovverket, slik at han med fare for liv og helse kan få plassert klokka til messa deira? Så lett er det ikkje. Som Heming Gujord skriv i ein analyse av diktet, har diktet kosmiske perspektiv, der diktaren med ein Kristus-allusjon sjølv er krossfest «like over spiret».
I ein annan analyse peikar Claus Madsen på det faktum at bokkøl er ein «øl brygget af Paulanermunke», og at duene truleg viser til den heilage Frans av Assisis tale til fuglane – eit kjent motiv i kunsten. Fuglane høyrer til lufta, himmelen, og «orgonboks» viser til orgonskåpet, som ifylgje psykoanalysen kunne samle kosmisk energi.
Kanskje jamfører Aamodt Kristus ikkje med seg sjølv, men med «halvgærne sjøgutter og apekatter» – dei som verkeleg våga det aller siste: «gå opp leideren». Desse momenta får meg til å lesa diktet om att og om att. Diktet er gåtefullt som påsken sjølv.
Ronny Spaans
Påskedikt (tilegnet arbeidsmiljøloven)
Jeg sitter like over spiret på Uranienborg kirke,
i en omvendt orgonboks,
og ser munkene gå til morgenmesse i Dominikanerklosteret
med svarte kapper og bøyd hode.
Det eneste jeg makter å samle tankene om er bokkøl,
og å holde styr på den to tonn tunge støpeklokka,
som dingler mellom husveggene
i en 30 m lang mantelwire.
Selvsagt har snekkerne akkord,
selvsagt er det drøyt kubikkmeterstore kranhuset
først og fremst utstyrt med dispensasjon
fra arbeidstilsynet,
som med et vemodig uttrykk i øynene
unnslo å gå opp den 100 trinns loddrette leideren,
velegnet for halvgærne sjøgutter
og apekatter.
«Død» har en eller annen risset med kniv i jernkarmen,
og som et veldig kors hever krana seg over Majorstua,
mens jeg tenker på bokkøl,
og småsnakker med duene på kranarmen.
Bjørn Aamodt
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Bjørn Aamodt (1944–2006) er omtala som metallarbeidar, men å redusere han til arbeidardiktar ville vera feil. Aamodts far var kunstnaren Asbjørn Aamodt. Poeten hadde altså ein dobbel bakgrunn som gjorde at han kunne tolke ein tilsynelatande enkel arbeidskvardag på ein intellektuell, symbolsk måte.
Det gjeld dette meiningsmetta, fascinerande diktet, frå Knuter, Mulm og andre dikt (1980). Ved fyrste gjennomlesing vil vi oppfatta diktet som ei forteljing om to vidt ulike verder. På den eine sida høgtidstunda hjå dominikanarmunkane på veg til morgonmessa, til ære for Kristus, som døydde for syndene våre på krossen. På hi sida høyrer vi om arbeidaren i krana som har fått eit vanskeleg oppdrag: plassere ei to tonn tung støypeklokke i Uranienborg kyrkje i Oslo. Kranføraren – kanskje diktaren sjølv – har heilt andre, verdslege tankar: Han er oppgjeven over det farlege arbeidet, som har dispensasjon frå lovverket, og ser fram til alt er over, så han kan nyte bokkøl.
Kva er bodskapen? Ironisere over munkane som ikkje er i noka form for risiko, medan kranføraren må ha fritak frå lovverket, slik at han med fare for liv og helse kan få plassert klokka til messa deira? Så lett er det ikkje. Som Heming Gujord skriv i ein analyse av diktet, har diktet kosmiske perspektiv, der diktaren med ein Kristus-allusjon sjølv er krossfest «like over spiret».
I ein annan analyse peikar Claus Madsen på det faktum at bokkøl er ein «øl brygget af Paulanermunke», og at duene truleg viser til den heilage Frans av Assisis tale til fuglane – eit kjent motiv i kunsten. Fuglane høyrer til lufta, himmelen, og «orgonboks» viser til orgonskåpet, som ifylgje psykoanalysen kunne samle kosmisk energi.
Kanskje jamfører Aamodt Kristus ikkje med seg sjølv, men med «halvgærne sjøgutter og apekatter» – dei som verkeleg våga det aller siste: «gå opp leideren». Desse momenta får meg til å lesa diktet om att og om att. Diktet er gåtefullt som påsken sjølv.
Ronny Spaans
Påskedikt (tilegnet arbeidsmiljøloven)
Jeg sitter like over spiret på Uranienborg kirke,
i en omvendt orgonboks,
og ser munkene gå til morgenmesse i Dominikanerklosteret
med svarte kapper og bøyd hode.
Det eneste jeg makter å samle tankene om er bokkøl,
og å holde styr på den to tonn tunge støpeklokka,
som dingler mellom husveggene
i en 30 m lang mantelwire.
Selvsagt har snekkerne akkord,
selvsagt er det drøyt kubikkmeterstore kranhuset
først og fremst utstyrt med dispensasjon
fra arbeidstilsynet,
som med et vemodig uttrykk i øynene
unnslo å gå opp den 100 trinns loddrette leideren,
velegnet for halvgærne sjøgutter
og apekatter.
«Død» har en eller annen risset med kniv i jernkarmen,
og som et veldig kors hever krana seg over Majorstua,
mens jeg tenker på bokkøl,
og småsnakker med duene på kranarmen.
Bjørn Aamodt
Fleire artiklar
Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.
Foto: Thomas Lohnes / NTB
Paven midt imot
Alle lèt til å misforstå kvarandre i kjønnsdebatten. Judith Butler blir både dyrka og demonisert av folk som ikkje har lese eit ord av bøkene hen skriv.
Bondelagsleiar Bjørn Gimming talar til demonstrantane utanfor Stortinget torsdag morgon. Bønder frå heile landet protesterer mot måten bondeinntekta blir rekna ut på.
Foto: Heiko Junge / NTB
Jordskjelvet
Senterpartiet ville løfte bøndene, men har skaka sitt eige grunnfjell.
Abortutvalet saman med helseminister Ingvild Kjerkol under overrekkinga av rapporten. Utvalet føreslår å flytte grensa for sjølvbestemt abort til veke 18.
Foto: Heiko Junge / NTB
Moralske kvalar
Å leggje restriksjonar på abort, er ein måte å anerkjenne menneskeverdet på, seier Morten Magelssen i abortutvalet. Han tok dissens.
Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.
Foto: Paul Kleiven / NTB
Villrein i eit villnis
Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.
Edvard Munch: «Dagen derpå» (1894).
Nasjonalmuseet
Bakrus
Verst er plagene utpå morgonkvisten når promillen ligg kring null.