Roland Barthes har ein stad skrive at den som skriv pamflettar, er ei språkbølle. Som franske generaliseringar flest er også denne overdriven. Det var inga språkbølle som stod på talarstolen i Rococcosalen på Grand Hotel i Kristiania 18. januar 1915. Katti Anker Møller var 47 år, mor til tre og ein profesjonell talar, som få kvinner var den gongen. På få år hadde ho halde 70 foredrag landet rundt om ugifte mødrer og kva rettar dei måtte få. «Hennes dristige og frie tale vakte voldsom indignasjon; enn ikke hennes sikre sosiale posisjon kunne beskytte henne mot forfølgelse og hån», skriv kvinnehistorikaren Anna Caspari Agerholt.

I Rococcosalen hadde Stemmeretsklubben møte, og denne kvelden snakka Katti Anker Møller om «moderskapets frigjørelse». Stortinget hadde vedteke barnelovene, og Møller tok kraftig til motmæle. Seksualopplysning! Fritt høve til prevensjon! Opphev paragraf 245 i straffelova! Ei kvinne som tok abort, skulle ikkje lenger kunne dømast til inntil tre års fengsel. «Vi elsker moderskapet, vi vil dets vel, men i fuld frivillighet og under vort eget ansvar», slutta Møller og sette seg.

Andre reiste seg. Morgenbladet dreiv fram eit ordskifte av det brutale slaget. Som så ofte seinare handla det mest om kvinners privatliv, ikkje om sosiale vilkår eller mannens privatliv. Sjølv snakka Møller seinare helst om fødselspolitikk, og alt ho tok opp, kom til å prege ettertida like inn i 2019.

«Deres avhandling er opplysende, klar, og i det vesentlige overbevisende», skreiv redaktør Gerhard Gran og trykte foredraget i Samtiden same året. Det norske Arbeiderpartis Forlag gav først ut Moderskapets frigjørelse i 1923, i 2000 eksemplar. Den pamfletten blei fort eit symbol for kvinnerørsla og deira skriftkultur.

Ein pamflett er eit politisk, moralsk eller religiøst smedeskrift som gjennom skarp satire og polemikk vil blottstille og diskvalifisere motpartens sak og som person. Pamfletten er av tysk opphav og ei forform til det som skulle bli aviser. Endå ein gong handlar det om reformasjonen. For første gong blei det tydeleg kva kraft det kan vere i trykksaker som er lett tilgjengelege, klartenkte og velskrivne. Bakgrunnen frå reformasjonen gjorde også at pamfletten er blitt verande knytt til religiøs agitasjon. Det verdslege tilsvaret blei etter kvart debattboka.

Pamfletten i 1923 kunne Møller altså takke Martin Luther for. Det var også alt ho hadde å takke han for.

Ottar Grepstad

Ottar Grepstad er forfattar og litteraturvitar.

Neste veke: Fart og sjølvtillit
i språket