Mange bøker, eitt verk
2009: Store forteljingar blir delte opp av litterære, tekniske eller økonomiske grunnar. Forlaget Oktober tok ein spansk ein.
LANG KVALITET. Det er uråd å fortette På sporet av den tapte tid (1913–27) av Marcel Proust til eitt band. Det hadde ikkje blitt det same med Min kamp (2009–11) av Karl Ove Knausgård i eitt band heller.
Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Førespurnaden kom frå Forlaget Oktober. Karl Ove Knausgård arbeidde med eit verk som ville bli for stort for eitt band. Kunne Kulturrådet gi dispensasjon frå regelen om at ingen forfattar får kjøpt inn meir enn éi bok i same sjanger på eitt år?
Dei to første bøkene i verket Min kamp kom ut hausten 2009. At det også ville komme ei tredje bok same hausten, ante ikkje Kulturrådet, som svara ja tidleg i juni. Då forlaget presenterte haustlista 26. august, var dette blitt ein roman i seks bøker. Første bok var i sal 21 september 2009, og 17. november 2011 slutta sjette bok med meldinga mange misforstod: Det var eg-forteljaren, ikkje forfattaren, som skreiv at han skal «virkelig nyte tanken på at jeg ikke lenger er forfatter».
Historier i mange band er ei grunnform i bokbransjen. Grimberg er blitt eit synonym for slike verk. Det var forleggjaren Henrik Groth i Cappelen som gjorde dette mangebandsverket til ein norsk suksess. 51 år gamle Carl Grimberg hadde i 1926 gått laus på Världshistoria. Verket var planlagt i 14 band. Grimberg skreiv dei sju første åleine, dei tre neste banda saman med Ragnar Svanström, som tok seg av resten. I 1941 døydde Grimberg midt i forteljinga om Nord-Amerika på 1700-talet.
Groth såg kor god forteljar Grimberg var. Den svenske originalutgåva blei delt opp i 22 band og gitt ut som Menneskenes liv og historie av Cappelen i 1955–62. Der slutta forteljinga i 1945. Fram til 1990 kom verket i sju utgåver med jamt meir skrive av andre enn Grimberg. Groth hadde sikra seg retten til å bearbeide verket, og gjennom nordisk samarbeid blei Grimberg eit stort redaksjonskollegium.
Carl Grimberg forstod historia som eit drama. I 2019 er det fem år sidan Jon Fosse sa at no var det slutt på dramatikken. No ville han halde fram der han tok til med debutboka Raudt, svart i 1983, og skrive langsam langprosa. Det er prosaist eg er, sa Fosse og gjekk i gang med Septologien. Forfattaren tenkte det som eit verk i sju band, eitt i året. Forlaget fortettar det til tre band på tre år. Første gjennomskrivinga av 1750 sider var ferdig i februar 2018. Opninga til band 1, Det andre namnet, skreiv han i Frankrike ein sommardag i 2015 med Macen på magen:
«Og eg ser meg stå og sjå mot biletet med dei to strekane, ein lilla og ein brun, som kryssar einannan på midten, eit avlangt bilete, og eg ser at eg har måla strekane langsamt og med tjukk oljemåling, og ho har runne, og der den brune og den lilla linja kryssar einannan blandar fargen seg vakkert og renn nedetter ...»
Ottar Grepstad
Ottar Grepstad er forfattar og språk- og litteraturvitar.
Neste veke: Epilog med etterskrift
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Førespurnaden kom frå Forlaget Oktober. Karl Ove Knausgård arbeidde med eit verk som ville bli for stort for eitt band. Kunne Kulturrådet gi dispensasjon frå regelen om at ingen forfattar får kjøpt inn meir enn éi bok i same sjanger på eitt år?
Dei to første bøkene i verket Min kamp kom ut hausten 2009. At det også ville komme ei tredje bok same hausten, ante ikkje Kulturrådet, som svara ja tidleg i juni. Då forlaget presenterte haustlista 26. august, var dette blitt ein roman i seks bøker. Første bok var i sal 21 september 2009, og 17. november 2011 slutta sjette bok med meldinga mange misforstod: Det var eg-forteljaren, ikkje forfattaren, som skreiv at han skal «virkelig nyte tanken på at jeg ikke lenger er forfatter».
Historier i mange band er ei grunnform i bokbransjen. Grimberg er blitt eit synonym for slike verk. Det var forleggjaren Henrik Groth i Cappelen som gjorde dette mangebandsverket til ein norsk suksess. 51 år gamle Carl Grimberg hadde i 1926 gått laus på Världshistoria. Verket var planlagt i 14 band. Grimberg skreiv dei sju første åleine, dei tre neste banda saman med Ragnar Svanström, som tok seg av resten. I 1941 døydde Grimberg midt i forteljinga om Nord-Amerika på 1700-talet.
Groth såg kor god forteljar Grimberg var. Den svenske originalutgåva blei delt opp i 22 band og gitt ut som Menneskenes liv og historie av Cappelen i 1955–62. Der slutta forteljinga i 1945. Fram til 1990 kom verket i sju utgåver med jamt meir skrive av andre enn Grimberg. Groth hadde sikra seg retten til å bearbeide verket, og gjennom nordisk samarbeid blei Grimberg eit stort redaksjonskollegium.
Carl Grimberg forstod historia som eit drama. I 2019 er det fem år sidan Jon Fosse sa at no var det slutt på dramatikken. No ville han halde fram der han tok til med debutboka Raudt, svart i 1983, og skrive langsam langprosa. Det er prosaist eg er, sa Fosse og gjekk i gang med Septologien. Forfattaren tenkte det som eit verk i sju band, eitt i året. Forlaget fortettar det til tre band på tre år. Første gjennomskrivinga av 1750 sider var ferdig i februar 2018. Opninga til band 1, Det andre namnet, skreiv han i Frankrike ein sommardag i 2015 med Macen på magen:
«Og eg ser meg stå og sjå mot biletet med dei to strekane, ein lilla og ein brun, som kryssar einannan på midten, eit avlangt bilete, og eg ser at eg har måla strekane langsamt og med tjukk oljemåling, og ho har runne, og der den brune og den lilla linja kryssar einannan blandar fargen seg vakkert og renn nedetter ...»
Ottar Grepstad
Ottar Grepstad er forfattar og språk- og litteraturvitar.
Neste veke: Epilog med etterskrift
Fleire artiklar
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.
Foto: Trond A. Isaksen
Singel og sanatorium
Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.
Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.
Foto: Stord vgs
Kampen om kunstfaga
Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.
Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.
Foto: Per Anders Todal
Fiskar er fiskar verst
Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.
Mannsutvalet saman med kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery under overrekkinga av rapporten.
Foto: Ole Berg-Rusten
Vil avlive likestillingsmytar
Forskar Mari Teigen ønskjer seg ein kjønnsdebatt bygd på kunnskap.
Statsministeren i Storbritannia, Rishi Sunak, har varsla at dei fyrste flya mot Rwanda skal vere i lufta løpet av ti til tolv veker.
Foto: Toby Melville / Reuters / NTB
Vil nytte Rwanda
som asylskremsel
Den som prøver å ta seg til Storbritannia med båt over Den engelske kanalen for å søkje asyl, risikerer i framtida å verte sett på eit fly til Rwanda utan høve til å returnere.