Kristin Fridtun har vore fast skribent i Dag og Tid sidan 2009. Kvar veke skriv ho språkspalta «Ord om språk», der ho tek for seg heilt vanlege ord og drøfter opphavet og tydingane deira. I 2014 skreiv ho Alf Prøysen-spalte i staden for språkspalte, og i fyrste halvdel av 2017 hadde ho ei spalte om Den eldre Edda.
Fridtun kjem frå Elverum i Østerdalen og har studert ålmenn litteraturvitskap og nordisk språk og litteratur ved NTNU. Ho har vore forfattar på fulltid sidan 2012 og skrive ei rekkje bøker, som Nynorsk for dumskallar (2013, 2023), Homoflokar (2018), Kunsten a° irritera seg over skrivefeil (2021) og Klok kvinne eller digg dame? Eit stridsskrift om kjønn og håvamål-omsetjing (2023). Ofte skriv ho om språk, litteratur, kjønn, skeiv historie eller alt på éin gong. Kristin vann Bokhandelens sakprosapris i 2016 og Spra°kprisen i 2019
Når einkvan gjer noko vondt mot oss, kan me få brennande lyst til å ta att.
Når einkvan gjer noko vondt mot oss, kan me få brennande lyst til å ta att.
Når einkvan gjer noko vondt mot oss, kan me få brennande lyst til å ta att.
Orda lim (norr. lím) og slim (norr. slím) er båe runne av ei germansk rot som tyder ‘smørja, klina’.
Foto: Babi Hijau, via Wikimedia Commons
Alle som har hosta slim eller leika seg med ein limpistol, veit at limet og slimet er seige saker.
Orda lim (norr. lím) og slim (norr. slím) er båe runne av ei germansk rot som tyder ‘smørja, klina’.
Foto: Babi Hijau, via Wikimedia Commons
Alle som har hosta slim eller leika seg med ein limpistol, veit at limet og slimet er seige saker.
Orda lim (norr. lím) og slim (norr. slím) er båe runne av ei germansk rot som tyder ‘smørja, klina’.
Foto: Babi Hijau, via Wikimedia Commons
Alle som har hosta slim eller leika seg med ein limpistol, veit at limet og slimet er seige saker.
Ein leitar stundom ute etter det ein har inne.
Foto via Wikimedia Commons
Er det noko folk har drive mykje med opp gjennom tidene, er det leiting.
Ein leitar stundom ute etter det ein har inne.
Foto via Wikimedia Commons
Er det noko folk har drive mykje med opp gjennom tidene, er det leiting.
Ein leitar stundom ute etter det ein har inne.
Foto via Wikimedia Commons
Er det noko folk har drive mykje med opp gjennom tidene, er det leiting.
Dersom ein aldri nokosinne har sett eit sindig menneske fara opp i illsinne, kan ein ha vondt for å tru at slikt hender, skriv Kristin Fridtun.
Foto: Sara Johannessen Meek / NTB
Er sinn-orda samankopla både i sinn og skinn?
Dersom ein aldri nokosinne har sett eit sindig menneske fara opp i illsinne, kan ein ha vondt for å tru at slikt hender, skriv Kristin Fridtun.
Foto: Sara Johannessen Meek / NTB
Er sinn-orda samankopla både i sinn og skinn?
Dersom ein aldri nokosinne har sett eit sindig menneske fara opp i illsinne, kan ein ha vondt for å tru at slikt hender, skriv Kristin Fridtun.
Foto: Sara Johannessen Meek / NTB
Er sinn-orda samankopla både i sinn og skinn?
Foto: Frank May / NTB
Blind har i dag hovudtydinga ‘som ikkje kan sjå’. Opphavleg tydde det noko anna.
Foto: Frank May / NTB
Blind har i dag hovudtydinga ‘som ikkje kan sjå’. Opphavleg tydde det noko anna.
Foto: Frank May / NTB
Blind har i dag hovudtydinga ‘som ikkje kan sjå’. Opphavleg tydde det noko anna.
Diktaren Olav Nygard ( 1884 - 1924 ).
Foto: Ukjent / NTB
Dei dialektdraga diktaren Olav Nygard nytta i skrift, henta han frå heilt andre dialekter enn si eiga.
Diktaren Olav Nygard ( 1884 - 1924 ).
Foto: Ukjent / NTB
Dei dialektdraga diktaren Olav Nygard nytta i skrift, henta han frå heilt andre dialekter enn si eiga.
Diktaren Olav Nygard ( 1884 - 1924 ).
Foto: Ukjent / NTB
Dei dialektdraga diktaren Olav Nygard nytta i skrift, henta han frå heilt andre dialekter enn si eiga.