Bernt Hagtvet er norsk statsvitar og har fagkunnskap innan folkemord, menneskerettar og demokrati. I DAG OG TID skriv han særleg om politikk. Til vanleg er han professor og underviser i internasjonale studium ved Oslo Nye Høyskole. Aktuelle forskingsområde er fascisme, ekstremisme og europeisk politikk. Han har motteke Prisen for god forskingsformidling ved Universitetet i Oslo og Fafo-prisen. Hagtvet er også ein aktiv samfunnsdebattant og har gitt ut bøker om islamisme, ideologi og venstre- og høgreekstremisme.
Bernt Hagtvet har utdanning frå Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Yale University, Nuffield College og University of Oxford. Han har vore forskingsleiar og forskingssjef ved Chr. Michelsens institutt (CMI) i Bergen og professor ved Institutt for samanliknande politikk ved Universitetet i Bergen. Frå 1994 til 2016 var han professor i statsvitskap ved Universitetet i Oslo.
I DAG OG TID kommenterer Hagtvet aktuelle nyhende. Han skriv mellom anna om utanrikspolitikk og analyserer demokratisk utvikling. Les artiklane hans her.
Autoritære krefter i Russland og USA har no eitt mål felles: å svekkje EU for å styrkje eigen posisjon.
Autoritære krefter i Russland og USA har no eitt mål felles: å svekkje EU for å styrkje eigen posisjon.
Autoritære krefter i Russland og USA har no eitt mål felles: å svekkje EU for å styrkje eigen posisjon.
Stein Rokkan og Frank Aarebrot i arbeid på Yale i 1969.
Foto: Bernt Hagtvet
Somme gonger grip lagnaden inn. Meg skjedde det i august 1969.
Stein Rokkan og Frank Aarebrot i arbeid på Yale i 1969.
Foto: Bernt Hagtvet
Somme gonger grip lagnaden inn. Meg skjedde det i august 1969.
Stein Rokkan og Frank Aarebrot i arbeid på Yale i 1969.
Foto: Bernt Hagtvet
Somme gonger grip lagnaden inn. Meg skjedde det i august 1969.
Det ikkje er god tone å brikje med pengar i Noreg. Det rekk med nisselua for Olav Thon.
Alle foto: NTB scanpix
I Noreg tok kongen trikken. Men det vil ikkje seie at vi er utan elitar. Dei er berre litt annleis her enn i andre land.
Det ikkje er god tone å brikje med pengar i Noreg. Det rekk med nisselua for Olav Thon.
Alle foto: NTB scanpix
I Noreg tok kongen trikken. Men det vil ikkje seie at vi er utan elitar. Dei er berre litt annleis her enn i andre land.
Det ikkje er god tone å brikje med pengar i Noreg. Det rekk med nisselua for Olav Thon.
Alle foto: NTB scanpix
I Noreg tok kongen trikken. Men det vil ikkje seie at vi er utan elitar. Dei er berre litt annleis her enn i andre land.
Eit murmålarstykke av Banksy syner korleis ei stjerne blir fjerna frå EU-flagget etter brexit, fotografert i Dover i England 7. januar 2019.
Foto: Matt Dunham/AP/NTB scanpix
Medan Storbritannia er midt i ein diskusjon om hard brexit, møter eg to veteranar frå britisk politikk til te og samtale i Oxford. Begge er sterkt uroa for framtida til øyriket.
Eit murmålarstykke av Banksy syner korleis ei stjerne blir fjerna frå EU-flagget etter brexit, fotografert i Dover i England 7. januar 2019.
Foto: Matt Dunham/AP/NTB scanpix
Medan Storbritannia er midt i ein diskusjon om hard brexit, møter eg to veteranar frå britisk politikk til te og samtale i Oxford. Begge er sterkt uroa for framtida til øyriket.
Eit murmålarstykke av Banksy syner korleis ei stjerne blir fjerna frå EU-flagget etter brexit, fotografert i Dover i England 7. januar 2019.
Foto: Matt Dunham/AP/NTB scanpix
Medan Storbritannia er midt i ein diskusjon om hard brexit, møter eg to veteranar frå britisk politikk til te og samtale i Oxford. Begge er sterkt uroa for framtida til øyriket.
Austeuropeiske land som ikkje vil ta imot flyktningar frå ikkje-europeiske land, ser no følgjene av eigen immigrasjonspolitikk.
Austeuropeiske land som ikkje vil ta imot flyktningar frå ikkje-europeiske land, ser no følgjene av eigen immigrasjonspolitikk.
Austeuropeiske land som ikkje vil ta imot flyktningar frå ikkje-europeiske land, ser no følgjene av eigen immigrasjonspolitikk.
Postkort som minnest Potsdam-dagen 21. mars 1933, med Adolf Hitler, Hindenburg og Fredrik den store, med garnisonskyrkja i bakgrunnen.
Garnisjonskyrkja i Potsdam skal byggjast opp att, 50 år etter at ho vart riven av DDR-regjeringa. Det opnar mange kjenslevare spørsmål om fortida.
Postkort som minnest Potsdam-dagen 21. mars 1933, med Adolf Hitler, Hindenburg og Fredrik den store, med garnisonskyrkja i bakgrunnen.
Garnisjonskyrkja i Potsdam skal byggjast opp att, 50 år etter at ho vart riven av DDR-regjeringa. Det opnar mange kjenslevare spørsmål om fortida.
Postkort som minnest Potsdam-dagen 21. mars 1933, med Adolf Hitler, Hindenburg og Fredrik den store, med garnisonskyrkja i bakgrunnen.
Garnisjonskyrkja i Potsdam skal byggjast opp att, 50 år etter at ho vart riven av DDR-regjeringa. Det opnar mange kjenslevare spørsmål om fortida.