Kommentar

Den rituelle budsjettdansen

For nokre billige sølvpengar slengde ut til mellompartia får regjeringa vera i fred.

Ein må spørja her om det vi ser, er ein årviss rituell budsjettdans – pressekonferanse med dei finanspolitiske talsmennene Nicolai Astrup (H), Helge André Njåstad (Frp), Terje Breivik (V) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF) etter forliket på onsdag.
Ein må spørja her om det vi ser, er ein årviss rituell budsjettdans – pressekonferanse med dei finanspolitiske talsmennene Nicolai Astrup (H), Helge André Njåstad (Frp), Terje Breivik (V) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF) etter forliket på onsdag.
Publisert

Regjeringa ville før budsjettforliket denne veka gje 9 milliardar kroner i skattelette, men hadde ikkje pengar til nye statsstipend «på grunn av ein stram budsjettsituasjon». Det er særs småleg. Eit statsstipend er på litt over 400.000 kroner og har hatt særs mykje å seia for dei som får det – for det meste intellektuelle, diktarar og andre kunstnarar utan institusjonell tilknyting som ofte har hand-til-munn-økonomi.

Vi har ikkje ei Poet Laureate-ordning som dei har i USA og Storbritannia – ein slags hoffpoet, som dei sa i gamle dagar. Men statsstipenda har verka nokolunde på same måten. I Kulturbrevet frå 1945 sa Henrik Groth det som skal seiast om grunngjevinga for kultursatsinga: Kultur «høyner livstemperaturen». Kultur gjev oss noko å leva for, ikkje alltid av. Finst det noko viktigare?

Livets salt

Kultur er livets salt, eit felles orienteringspunkt for meining og perspektiv i livet, fordjupande for lengten vår etter samanheng, identitet, det vakre og det interessante. Og kunstartane minner oss om det gamle ordtaket: ars longa, vita brevis – kunsten er lang, livet er kort. Kunsten gjev oss røter til tidlegare slekter, livet og kunnskapstørsten deira, og fortel oss at sjølv om vi alle startar på nytt, er det banda til fortida som avgjer korleis vi kan søkje.

Ein kan sjølvsagt spørja: Er ordninga med statsstipend regionalt bestemt? Lista over nye kandidatar er ofte prega av oslonamn. Kan det tenkjast at ordninga med tilråding bidreg til ein for stor dominans av visse miljø? Her er det mogleg med ei reform som gjer nedslagsfeltet breiare. Kan hende ville det vore betre om ein kunne søkja på slike stipend på ein open måte, demokratisk og transparent. Då ville kjennskap og venskap telja mindre. Men lista over statsstipendiatar er lang og ærerik. Sjeldan får staten så mykje skaparkraft att for så lite.

Smålege framlegg

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement