Utdanning
Alle vil ete godt, men nesten ingen vil verte kokk
FØRDE: Aldri har så mange vore så opptekne av mat som vi er i dag, men bygginga av matnasjonen Noreg står i alvorleg fare for å strande av mangel på arbeidskraft.
Lærling og kjøkkensjef side om side: Martin Vie og Thomas Holme Smådal i sving.
Varmen slår imot meg idet eg kjem inn døra til førderestauranten Pikant denne siste tysdagen i juni. Ikkje på grunn av eit stint lokale, men fordi her er stengt. Lyset er av og dørene stengde sjølv om sola skin på den attraktive uteserveringa rett ved elva Jølstra i vestlandsbyen.
Det er ikkje mangel på kundar som gjer at restauranten – som etter gjenopninga midt i koronapandemien har vigd stadig meir av menyen til lokalproduserte råvarer – held stengt måndagar og tysdagar midt i høgsesongen: Det er rett og slett for usikkert, for vanskeleg å skaffe arbeidskrafta som skal til.
– Vi kunne godt hatt ope kvar dag, men vi vel å halde stengt to dagar i veka for å sleppe å stå i både «preppen» og serveringa kvar dag heile veka, fortel kjøkkensjef Thomas Holme Smådal.
Smådal er langt frå aleine om å mangle kyndig kjøkkenpersonale. Kor mange slaktarar og fiskehandlarar har vi i Noreg? Ein kan få inntrykk av at slike forretningar – og slike yrke – er noko som høyrer til ei anna tid. Likevel har vi framleis nok slike arbeidsplassar til at vi for tida manglar 450 slaktarar og fiskehandlarar her til lands.
Bedriftsundersøkinga Nav presenterte i mai, synte at den norske serveringsbransjen for tida også manglar 2150 kokkar, 1400 servitørar, 1050 gatekjøkken- og kafémedarbeidarar, 250 bartenderar og 250 bakarar og konditorar.
Matelevar sluttar
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
