USA

Trumps utanrikspolitikk: kaos eller strategi?

Den amerikanske presidenten smiskar for USAs fiendar og behandlar USAs vener dårleg. Dette handlar nok om langt meir enn berre narsissistiske nykker.
  

U.S. President Donald Trump waves as he walks upon arrival on the South Lawn of the White House in Washington, U.S., January 27, 2026. REUTERS/Annabelle Gordon
USAs president Donald Trump på veg til Det kvite huset i Washington D.C.
Publisert

Han har beordra bombing av Iran i tillegg til Syria og Nigeria. Han har sendt eit hangarskip til Karibia og fått statsleiaren i Venezuela arrestert under eit kommandoåtak. Han har audmjuka den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj for open scene og rulla ut den raude løparen for massemordaren Vladimir Putin. Og med planane om å annektere Grønland har han praktisk talt gjort ende på den mest vellukka alliansen i nyare tid. I Kreml og i Beijings Zhongnanhai gnir dei seg sikkert i hendene. Donald Trump smiskar for USAs fiendar og rakkar ned på USAs vener.

Det er berre eit år sidan den 47. amerikanske presidenten tok over roret, og den pålitelege partnaren USA har blitt ei lunefull supermakt. Kva ligg bak dei utrulege utanrikspolitiske krumspringa hans? Og kven påverkar Donald Trumps kursval i verdspolitikken – ein kurs som mange ser på som ein fare for samfunnstryggleiken?

I strategidokumentet til «Project 2025» stod mykje av det presidenten no set ut i livet

Eurasia Group er eit etterspurt globalt rådgjevingsselskap med hovudkontor i New York. Då dei la fram moglege tryggingspolitiske risikoar i det nye året, skreiv dei følgjande om Trumps tilnærming til Latin-Amerika: Målet skal vere «å hevde USAs dominans ved hjelp av militært press, økonomisk tvang, selektiv alliansebygging og Trumps hang til å hemne seg på folk».

Dei politiske rådgjevarane spådde vidare: «I 2026 vil denne haldninga auke risikoen for politiske overgrep og utilsikta følgjer.» Sjølv om åtvaringane deira var avgrensa til den vestlege halvkula, må ekspertane i Eurasia Group ha visst at risikoanalysen av Trumps utanrikspolitikk like godt kan overførast til verdssituasjonen.

Det er tydeleg at Trump følgjer plutselege personlege innfall, og dette gjer han utan at noko eller nokon hindrar han i dette. Nyleg var verda vitne til at han offentleggjorde ei melding han hadde skrive i sinne til «kjære Jonas». Der irettesette han Jonas Gahr Støre, den norske statsministeren, fordi han ikkje hadde blitt tildelt Nobels fredspris.

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement