JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

KommentarSamfunn

Reinsdyr og rein kraft

Regjeringas energiplanar i Finnmark lar seg ikkje gjennomføre – på grunn av urfolkspolitikken.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) held pressekonferanse om elektrifisering av Melkøya.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) held pressekonferanse om elektrifisering av Melkøya.

Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) held pressekonferanse om elektrifisering av Melkøya.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) held pressekonferanse om elektrifisering av Melkøya.

Foto: Fredrik Varfjell / NTB

7461
20230811
7461
20230811

Tysdag denne veka reiste statsminister Støre, finansminister Vedum og olje- og energiminister Aasland til Hammerfest. Statsministeren innleia med å seie at dei hadde reist til Finnmark for å markere ein historisk dag. Ikkje berre for Hammerfest, ikkje berre for Finnmark, men for heile Noreg.

Dei hadde tatt ei avgjerd som skulle skape «aktivitet, optimisme og tryggleik». Det var «eit stort kraft- og industriløft som vil sette spor og skape verdiar i heile Finnmark og i heile Nord-Noreg».

Det skal byggast tre nye kraftliner, og massivt med fornybar energi i Finnmark. Melkøya skal elektrifiserast!

Utropsteiknet er mitt. For sjeldan har ein sett kroppsspråk og andletsuttrykk harmonert dårlegare med eit påstått gledesbodskap. Om ein kom inn i eit rom med TV-en på, men lyden av, og berre hadde mimikken til ministarane å gå på, ville det vore uråd å seie kva pressekonferansen handla om: «gladsaka» Melkøya, eller om at mykje infrastruktur i Sør-Noreg var i ferd med å bli tatt av valdsame flaumar og leirras.

Ekstremvêret hadde vore varsla i ei veke. Ein kunne trudd regjeringa håpa på at den kontroversielle Melkøya-avgjerda ville drukne i bilete av bilar og hus som blei førte ned elver og smadra mot bruer.

I Nord-Noreg var det sol og varme, berre kommentarfelta fløymde over. Politisk redaktør Skjalg Fjellheim i Nordlys sat klar: «Dette er helt uforståelig og symbolpolitikk på sitt verste, slik kraftsituasjonen i Nord-Norge er. Det er en fullstendig overkjørsel av politikk, næringsliv og breie lag av befolkningen i hele landsdelen (...) For Arbeiderpartiet er dette dramatisk. Det er slik folkepartier faller og forsvinner, når de slutter å legge øret til bakken og lytte.»

Eg kunne brukt heile dette nummeret av Dag og Tid på å sitere liknande kommentarar. Éin månad før valet, og regjeringa har gjort det igjen. Sjølvdestruktiv åtferd på dette nivået har krav på ein viss respekt, om ikkje beundring.

Nesten alle i Nord-Noreg – med unntak av ordføraren i Hammerfest og entreprenørane som sit i andre enden av dei 13 milliardane som utbyggingane er estimerte til å koste – har i fleire år sagt at det ikkje er nok kraft i Nord-Noreg til å skapa ny industri og samstundes elektrifisere Melkøya. Også Senterpartiet har sagt dette. Det var kanskje derfor Vedum hadde andletet til ein trulova, men pint mann som hadde bestemt seg for å bryte to dagar før bryllaupet skulle stå.

Støre lova ikkje berre kraft tilsvarande det som vil bli brukt på elektrifiseringa av Melkøya, innan 2030 – eller i verste nokre få år seinare. Det er 3,6 terawattimar årleg, over to prosent av Noregs årlege straumforbruk, ifølge E24. I tillegg skal det bli kraft til overs for å skape eit industriløft andre plassar i fylket, hevda altså Støre.

Spørsmålet alle som har vett på kraftproduksjon, og mange som ikkje har det, stiller seg, er: Kor skal all denne nye, reine straumen kome frå? Ikkje frå vasskraft, der er det ingen planar. Ingen er i dag galen nok til å starte ei ny utbygging à la Alta. Havvind? Havvind er kontroversielt, tar mange år, og det er ingen planlagde prosjekt i Finnmark. Sol? Vel, eg tenker det held med eitt ord: mørketid.

Så er det altså vindturbinar på land som skal kompensere for krafta som skal gå til Melkøya?

Det er her ein verkeleg tar til å klø seg i hovudet. Trur regjeringa at det let seg gjere å bygge gigantiske vindmølleparkar over store areal i Finnmark? I tillegg til at nye, naturinngripande kraftliner skal gå gjennom heile fylket?

Har ho ikkje høyrt om den enno uløyste Fosen-dommen? Om ILO-konvensjon 169? Om artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettar? Om «konsultasjonsplikta» alle kommunar nordpå har med Sametinget, om det kan tenkast at samisk kultur og næringsliv kan bli råka av ei utbygging? At FN-jussen hindrar Hammerfest kommune i å bygge ein fem kilometer lang sykkelsti langs den smale og svingete vegen mellom byen og Forsøl, fordi reinen kan bli skremd?

Sametingets president Silje Karine Muotka (NSR) var raskt ute tysdag og sa til NTB: «Det er fullstendig uakseptabelt at regjeringen kunngjør elektrifisering av Melkøya på denne måten. En slik beslutning viser at regjeringen setter til side alle løfter om hensyn til samiske rettighetshavere. Løftet om styrket dialog med Sametinget virker også å være tomme ord.»

Dagen etter var olje- og energiminister Terje Aasland på NRKs Politisk kvarter. Han heldt fast ved at Melkøya-saka var ei gladsak. (På filosofistudiet lærte eg at dette blir kalla «the Humpty Dumpty theory of meaning».) Han sa vidare at den massive utbygginga av ny infrastruktur i Finnmark skulle gjerast utan at det bryt med rettane til reindriftssamar.

Eg trur faktisk Aasland og Støre trur på dette. Arbeidarpartiet sentralt, har – i likskap med svært mange andre sørpå – ikkje tatt innover seg kva konfliktane i nord handlar om. Dei trur det handlar om å vere grei mot samane, om kulturutøving, om klisjear rundt arvesynd og «forsoning» på vegner av historisk urett. Om at Noreg skal vere betre enn nokon andre i verda på å etterleve FNs høge ideal og konvensjonar rundt urfolk, som mest er retta mot folk som lever tradisjonelt og er svært sårbare, ikkje dei som er godt integrerte i storsamfunnet.

Oslo-staten har ikkje skjøna at det handlar om reelle konfliktar om ressursar og areal, og om store verdiar. Og at eit kompetent team av samiske politiske aktivistar kjenner kva slags mekanismar som kan nyttast, ikkje minst etter at det allereie har vore så store vedgåingar, politisk og juridisk, frå staten si side.

Det gjeld ikkje berre Arbeidarpartiet. Sentrale norske styresmakter, inkludert ei lang rekkje regjeringar, har i dei siste 30 åra drive med ei slags verkelegheitsflukt. Dei har overlate urfolkspolitikken til FN og lokale styresmakter i nord, mens dei sjølve har abdisert. Dei har nekta å innsjå at det norske fellesskapets interesser ikkje er identiske med interessene til Norske Samers Riksforbund, som dominerer Sametinget, og ikkje minst: til reindriftssamane og det aktive landsforbundet deira (NRL). Også internt i det samiske er det opprør mot dette verdsbiletet, der tamreindrifta, som historisk sett er ei relativt ny verksemd, er blitt heilag, nettopp fordi arealbruken kan knytast til eigedomsrett over landet.

Berre éin ting er sikkert: Framfor oss har vi fleire år med rettssaker, utgreiingar, omkampar og protestaksjonar. Fosen-saka var berre oppvarminga. «Industrieventyret» regjeringa denne veka proklamerte i Finnmark, har ikkje eingong sterk støtte på Stortinget. Men kampen kjem til å bli dominert av samiske krav om retten til land.

Norske styresmakter må enten snu heilt om i politikken overfor reindriftsnæringa, og det blir ikkje noko pent syn. Eller så kan dei gløyme å skape ny energi som skal erstatte den som går til Melkøya, og meir til, ut frå lovnadane.

Eit sannsynleg scenario er at overføringskapasiteten til og frå Nord-Noreg blir kraftig betra (om ikkje også det kjem i konflikt med FN og reindriftssamiske rettar). Om vintrane kjem då Nord-Noreg dermed til å importere europeiske kraftprisar, til liks med i Sør-Noreg, og det tyder ti tusen kroner i månadleg straumrekning for mange. Nett dette skjønar sjølvsagt mange i Nord-Noreg godt. Tanken gjer dei forbanna, med god grunn.

Morten Strøksnes

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Tysdag denne veka reiste statsminister Støre, finansminister Vedum og olje- og energiminister Aasland til Hammerfest. Statsministeren innleia med å seie at dei hadde reist til Finnmark for å markere ein historisk dag. Ikkje berre for Hammerfest, ikkje berre for Finnmark, men for heile Noreg.

Dei hadde tatt ei avgjerd som skulle skape «aktivitet, optimisme og tryggleik». Det var «eit stort kraft- og industriløft som vil sette spor og skape verdiar i heile Finnmark og i heile Nord-Noreg».

Det skal byggast tre nye kraftliner, og massivt med fornybar energi i Finnmark. Melkøya skal elektrifiserast!

Utropsteiknet er mitt. For sjeldan har ein sett kroppsspråk og andletsuttrykk harmonert dårlegare med eit påstått gledesbodskap. Om ein kom inn i eit rom med TV-en på, men lyden av, og berre hadde mimikken til ministarane å gå på, ville det vore uråd å seie kva pressekonferansen handla om: «gladsaka» Melkøya, eller om at mykje infrastruktur i Sør-Noreg var i ferd med å bli tatt av valdsame flaumar og leirras.

Ekstremvêret hadde vore varsla i ei veke. Ein kunne trudd regjeringa håpa på at den kontroversielle Melkøya-avgjerda ville drukne i bilete av bilar og hus som blei førte ned elver og smadra mot bruer.

I Nord-Noreg var det sol og varme, berre kommentarfelta fløymde over. Politisk redaktør Skjalg Fjellheim i Nordlys sat klar: «Dette er helt uforståelig og symbolpolitikk på sitt verste, slik kraftsituasjonen i Nord-Norge er. Det er en fullstendig overkjørsel av politikk, næringsliv og breie lag av befolkningen i hele landsdelen (...) For Arbeiderpartiet er dette dramatisk. Det er slik folkepartier faller og forsvinner, når de slutter å legge øret til bakken og lytte.»

Eg kunne brukt heile dette nummeret av Dag og Tid på å sitere liknande kommentarar. Éin månad før valet, og regjeringa har gjort det igjen. Sjølvdestruktiv åtferd på dette nivået har krav på ein viss respekt, om ikkje beundring.

Nesten alle i Nord-Noreg – med unntak av ordføraren i Hammerfest og entreprenørane som sit i andre enden av dei 13 milliardane som utbyggingane er estimerte til å koste – har i fleire år sagt at det ikkje er nok kraft i Nord-Noreg til å skapa ny industri og samstundes elektrifisere Melkøya. Også Senterpartiet har sagt dette. Det var kanskje derfor Vedum hadde andletet til ein trulova, men pint mann som hadde bestemt seg for å bryte to dagar før bryllaupet skulle stå.

Støre lova ikkje berre kraft tilsvarande det som vil bli brukt på elektrifiseringa av Melkøya, innan 2030 – eller i verste nokre få år seinare. Det er 3,6 terawattimar årleg, over to prosent av Noregs årlege straumforbruk, ifølge E24. I tillegg skal det bli kraft til overs for å skape eit industriløft andre plassar i fylket, hevda altså Støre.

Spørsmålet alle som har vett på kraftproduksjon, og mange som ikkje har det, stiller seg, er: Kor skal all denne nye, reine straumen kome frå? Ikkje frå vasskraft, der er det ingen planar. Ingen er i dag galen nok til å starte ei ny utbygging à la Alta. Havvind? Havvind er kontroversielt, tar mange år, og det er ingen planlagde prosjekt i Finnmark. Sol? Vel, eg tenker det held med eitt ord: mørketid.

Så er det altså vindturbinar på land som skal kompensere for krafta som skal gå til Melkøya?

Det er her ein verkeleg tar til å klø seg i hovudet. Trur regjeringa at det let seg gjere å bygge gigantiske vindmølleparkar over store areal i Finnmark? I tillegg til at nye, naturinngripande kraftliner skal gå gjennom heile fylket?

Har ho ikkje høyrt om den enno uløyste Fosen-dommen? Om ILO-konvensjon 169? Om artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettar? Om «konsultasjonsplikta» alle kommunar nordpå har med Sametinget, om det kan tenkast at samisk kultur og næringsliv kan bli råka av ei utbygging? At FN-jussen hindrar Hammerfest kommune i å bygge ein fem kilometer lang sykkelsti langs den smale og svingete vegen mellom byen og Forsøl, fordi reinen kan bli skremd?

Sametingets president Silje Karine Muotka (NSR) var raskt ute tysdag og sa til NTB: «Det er fullstendig uakseptabelt at regjeringen kunngjør elektrifisering av Melkøya på denne måten. En slik beslutning viser at regjeringen setter til side alle løfter om hensyn til samiske rettighetshavere. Løftet om styrket dialog med Sametinget virker også å være tomme ord.»

Dagen etter var olje- og energiminister Terje Aasland på NRKs Politisk kvarter. Han heldt fast ved at Melkøya-saka var ei gladsak. (På filosofistudiet lærte eg at dette blir kalla «the Humpty Dumpty theory of meaning».) Han sa vidare at den massive utbygginga av ny infrastruktur i Finnmark skulle gjerast utan at det bryt med rettane til reindriftssamar.

Eg trur faktisk Aasland og Støre trur på dette. Arbeidarpartiet sentralt, har – i likskap med svært mange andre sørpå – ikkje tatt innover seg kva konfliktane i nord handlar om. Dei trur det handlar om å vere grei mot samane, om kulturutøving, om klisjear rundt arvesynd og «forsoning» på vegner av historisk urett. Om at Noreg skal vere betre enn nokon andre i verda på å etterleve FNs høge ideal og konvensjonar rundt urfolk, som mest er retta mot folk som lever tradisjonelt og er svært sårbare, ikkje dei som er godt integrerte i storsamfunnet.

Oslo-staten har ikkje skjøna at det handlar om reelle konfliktar om ressursar og areal, og om store verdiar. Og at eit kompetent team av samiske politiske aktivistar kjenner kva slags mekanismar som kan nyttast, ikkje minst etter at det allereie har vore så store vedgåingar, politisk og juridisk, frå staten si side.

Det gjeld ikkje berre Arbeidarpartiet. Sentrale norske styresmakter, inkludert ei lang rekkje regjeringar, har i dei siste 30 åra drive med ei slags verkelegheitsflukt. Dei har overlate urfolkspolitikken til FN og lokale styresmakter i nord, mens dei sjølve har abdisert. Dei har nekta å innsjå at det norske fellesskapets interesser ikkje er identiske med interessene til Norske Samers Riksforbund, som dominerer Sametinget, og ikkje minst: til reindriftssamane og det aktive landsforbundet deira (NRL). Også internt i det samiske er det opprør mot dette verdsbiletet, der tamreindrifta, som historisk sett er ei relativt ny verksemd, er blitt heilag, nettopp fordi arealbruken kan knytast til eigedomsrett over landet.

Berre éin ting er sikkert: Framfor oss har vi fleire år med rettssaker, utgreiingar, omkampar og protestaksjonar. Fosen-saka var berre oppvarminga. «Industrieventyret» regjeringa denne veka proklamerte i Finnmark, har ikkje eingong sterk støtte på Stortinget. Men kampen kjem til å bli dominert av samiske krav om retten til land.

Norske styresmakter må enten snu heilt om i politikken overfor reindriftsnæringa, og det blir ikkje noko pent syn. Eller så kan dei gløyme å skape ny energi som skal erstatte den som går til Melkøya, og meir til, ut frå lovnadane.

Eit sannsynleg scenario er at overføringskapasiteten til og frå Nord-Noreg blir kraftig betra (om ikkje også det kjem i konflikt med FN og reindriftssamiske rettar). Om vintrane kjem då Nord-Noreg dermed til å importere europeiske kraftprisar, til liks med i Sør-Noreg, og det tyder ti tusen kroner i månadleg straumrekning for mange. Nett dette skjønar sjølvsagt mange i Nord-Noreg godt. Tanken gjer dei forbanna, med god grunn.

Morten Strøksnes

Framfor oss har vi fleire år med rettssaker, utgreiingar, omkampar og protestaksjonar.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen
Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte
Gunhild AlvikNyborg

FHI svikter sitt samfunnsoppdrag

«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»

Teikning: May Linn Clement

Ordskifte
Halvor Tjønn

Å forveksla aggressor med forsvarar

«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»

Den nyfødde kalven.

Den nyfødde kalven.

Foto: Hilde Lussand Selheim

Samfunn
Svein Gjerdåker

Ei ny Ameline er fødd

Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk
I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis