Overtramp om einsretting
Den viktige kritikken frå Jon Hellesnes mot politisk servilitet råkar betre om han ikkje samstundes bagatelliserer demokratiske verdiar.
Checkpoint Charlie fotografert i 1964. Kontrollen var total og totalitær, skriv Ottar Grepstad.
Foto: AP / NTB scanpix
Kommentar
grepstad@online.no
Jon Hellesnes har gitt ut ein pamflett om den opprustinga som han meiner Nato er drivkrafta til. Kritikken mot den vestlege krigs- og forsvarsalliansen er openbert viktig. Måndag 25. februar presenterte han hovudpoenga sine på eit møte i regi av Samlagsrota i Oslo til verbalt tonefølgje av Kjartan Fløgstad.
Utfordra av Fløgstad snakka Hellesnes seg inn i eit lengre resonnement om einsretting. Kanskje var innbyggjarane i gamle DDR mindre einsretta enn vi nordmenn er no, fordi dei måtte få tak i annan informasjon enn den offisielle, sa Hellesnes. Det er å romantisere opposisjon både empirisk og prinsipielt.
Ikkje ufarleg
Det var ikkje ufarleg å følgje med i vesttyske massemedium eller på sendingar frå dei amerikanske propagandastasjonane Radio Free Europe og Radio Liberty. Kontrollen var total og totalitær. Den som har vore på museet ved Checkpoint Charlie i Berlin, vil vite at det var forbode å selje dykkarutstyr i Aust-Berlin i DDR-åra. Folk skulle ikkje sleppe unna ved å symje på elvebotnen over til vest. Ein filosof på trygg avstand frå all slik meiningsstyring innanfor eigne landegrenser burde vise meir respekt for det alvoret kvardagen i DDR faktisk innebar.
Prinsipielt er utsegna eit argumentativt overtramp. Viss det var alternativ til einsrettinga i DDR, var det vel også det under den tyske okkupasjonen av Noreg, som i andre land der totalitære makthavarar og system har undertrykt innbyggjarane. Korleis er det han tenkjer når det er slike analogiar han bruker?
Omtrentlege analysar
Jon Hellesnes var nøye med å seie at han ikkje har nokon illusjonar om dagens Russland. Derimot var han omtrentleg i sine analysar av vestleg demokrati, godt støtta av ein Kjartan Fløgstad, som endå ein gong ironiserte over den frie pressa. Fløgstad har skrive vesentleg betre refreng enn dette. Mange av dei autoritetsargumenta Hellesnes bruker i boka (og brukte på møtet), har jo vore publiserte av den pressa ein så gjerne harselerer over.
Også der er demokratiet ei kulisse, sa Hellesnes om Russland, og med det «også» trur eg han viste til USA. Oligarkane styrer. Jamvel spissformuleringar bør vere gyldige og sannferdige. Putins regime praktiserer ein mediesensur og mediekontroll av ei heilt anna verd enn Trumps primitive åtak på kritikarane sine. I Russland forsvinn kritikarane, i USA gir dei ut bøker, tvitrar, blir intervjua og diskuterer på opne møte.
Den viktige kritikken frå Jon Hellesnes mot politisk servilitet råkar betre om han ikkje samstundes bagatelliserer demokratiske verdiar. I vår del av verda er den nordiske modellen for samfunnsstyring under press frå fleire kantar enn det som gjeld opprusting. Demokratiske styreformer bør ingen ta for gitt, heller ikkje ein klok samfunnskritikar som på eit møte i Oslo gjorde historiske erfaringar lettvinte for seg.
Ottar Grepstad er forfattar og litteraturvitar.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Kommentar
grepstad@online.no
Jon Hellesnes har gitt ut ein pamflett om den opprustinga som han meiner Nato er drivkrafta til. Kritikken mot den vestlege krigs- og forsvarsalliansen er openbert viktig. Måndag 25. februar presenterte han hovudpoenga sine på eit møte i regi av Samlagsrota i Oslo til verbalt tonefølgje av Kjartan Fløgstad.
Utfordra av Fløgstad snakka Hellesnes seg inn i eit lengre resonnement om einsretting. Kanskje var innbyggjarane i gamle DDR mindre einsretta enn vi nordmenn er no, fordi dei måtte få tak i annan informasjon enn den offisielle, sa Hellesnes. Det er å romantisere opposisjon både empirisk og prinsipielt.
Ikkje ufarleg
Det var ikkje ufarleg å følgje med i vesttyske massemedium eller på sendingar frå dei amerikanske propagandastasjonane Radio Free Europe og Radio Liberty. Kontrollen var total og totalitær. Den som har vore på museet ved Checkpoint Charlie i Berlin, vil vite at det var forbode å selje dykkarutstyr i Aust-Berlin i DDR-åra. Folk skulle ikkje sleppe unna ved å symje på elvebotnen over til vest. Ein filosof på trygg avstand frå all slik meiningsstyring innanfor eigne landegrenser burde vise meir respekt for det alvoret kvardagen i DDR faktisk innebar.
Prinsipielt er utsegna eit argumentativt overtramp. Viss det var alternativ til einsrettinga i DDR, var det vel også det under den tyske okkupasjonen av Noreg, som i andre land der totalitære makthavarar og system har undertrykt innbyggjarane. Korleis er det han tenkjer når det er slike analogiar han bruker?
Omtrentlege analysar
Jon Hellesnes var nøye med å seie at han ikkje har nokon illusjonar om dagens Russland. Derimot var han omtrentleg i sine analysar av vestleg demokrati, godt støtta av ein Kjartan Fløgstad, som endå ein gong ironiserte over den frie pressa. Fløgstad har skrive vesentleg betre refreng enn dette. Mange av dei autoritetsargumenta Hellesnes bruker i boka (og brukte på møtet), har jo vore publiserte av den pressa ein så gjerne harselerer over.
Også der er demokratiet ei kulisse, sa Hellesnes om Russland, og med det «også» trur eg han viste til USA. Oligarkane styrer. Jamvel spissformuleringar bør vere gyldige og sannferdige. Putins regime praktiserer ein mediesensur og mediekontroll av ei heilt anna verd enn Trumps primitive åtak på kritikarane sine. I Russland forsvinn kritikarane, i USA gir dei ut bøker, tvitrar, blir intervjua og diskuterer på opne møte.
Den viktige kritikken frå Jon Hellesnes mot politisk servilitet råkar betre om han ikkje samstundes bagatelliserer demokratiske verdiar. I vår del av verda er den nordiske modellen for samfunnsstyring under press frå fleire kantar enn det som gjeld opprusting. Demokratiske styreformer bør ingen ta for gitt, heller ikkje ein klok samfunnskritikar som på eit møte i Oslo gjorde historiske erfaringar lettvinte for seg.
Ottar Grepstad er forfattar og litteraturvitar.
Jamvel spissformuleringar bør vere gyldige og sannferdige.
Fleire artiklar
Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).
Foto: Terje Pedersen / NTB
Kva er alternativet til EØS-medlemskap?
Anna Kleiva er forfattar og omsetjar.
Foto: Privat
Anna Kleiva er ny diktskribent i Dag og Tid
«Eg ser fram til å arbeida meir med einskilde dikt frå ulike forfattarar.»
Sofi Oksanen er av dei forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.
Foto: Nicola Montfort / Wikimedia Commons
Vald mot kvinner som våpen
Sofi Oksanen ønskte å skrive ei bok som er tilgjengeleg for vanlege lesarar, som kan lesast utan kart og utan at ein treng følgje krigsnyhenda dag for dag. At essayet Putins krig mot kvinner skulle bli så skremmande, såg ho ikkje heilt for seg.
For Balázs Orbán, som er politisk rådgjevar for statsministeren, er jobben å halda fast ved dei langsiktige måla til regjeringa mellom alle dei mindre og større oppgåvene i kvardagen.
Foto frå heimesida til Orbán Balázs i regjeringa
Verda ifølgje Orbán
BUDAPEST: I ei ny bok fortel ideologen til Viktor Orbán korleis Ungarn vil utfordra den liberale verdsordninga. Weekendavisen har møtt han.
Gjengkrim – ein varsla katastrofe
Det går knapt ein dag utan grove valdshendingar i Oslo. Bak står gjengar og mektige kriminelle nettverk som har vakse fram dei siste ti åra.