JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Samfunn

Overtramp om einsretting

Den viktige kritikken frå Jon Hellesnes mot politisk servilitet råkar betre om han ikkje samstundes bagatelliserer demokratiske verdiar.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Checkpoint Charlie fotografert i 1964. Kontrollen var total og totalitær, skriv Ottar Grepstad.

Checkpoint Charlie fotografert i 1964. Kontrollen var total og totalitær, skriv Ottar Grepstad.

Foto: AP / NTB scanpix

Checkpoint Charlie fotografert i 1964. Kontrollen var total og totalitær, skriv Ottar Grepstad.

Checkpoint Charlie fotografert i 1964. Kontrollen var total og totalitær, skriv Ottar Grepstad.

Foto: AP / NTB scanpix

3109
20190301
3109
20190301

Kommentar

grepstad@online.no

Jon Hellesnes har gitt ut ein pamflett om den opprustinga som han meiner Nato er drivkrafta til. Kritikken mot den vestlege krigs- og forsvarsalliansen er openbert viktig. Måndag 25. februar presenterte han hovudpoenga sine på eit møte i regi av Samlagsrota i Oslo til verbalt tonefølgje av Kjartan Fløgstad.

Utfordra av Fløgstad snakka Hellesnes seg inn i eit lengre resonnement om einsretting. Kanskje var innbyggjarane i gamle DDR mindre einsretta enn vi nordmenn er no, fordi dei måtte få tak i annan informasjon enn den offisielle, sa Hellesnes. Det er å romantisere opposisjon både empirisk og prinsipielt.

Ikkje ufarleg

Det var ikkje ufarleg å følgje med i vesttyske massemedium eller på sendingar frå dei amerikanske propagandastasjonane Radio Free Europe og Radio Liberty. Kontrollen var total og totalitær. Den som har vore på museet ved Checkpoint Charlie i Berlin, vil vite at det var forbode å selje dykkarutstyr i Aust-Berlin i DDR-åra. Folk skulle ikkje sleppe unna ved å symje på elvebotnen over til vest. Ein filosof på trygg avstand frå all slik meiningsstyring innanfor eigne landegrenser burde vise meir respekt for det alvoret kvardagen i DDR faktisk innebar.

Prinsipielt er utsegna eit argumentativt overtramp. Viss det var alternativ til einsrettinga i DDR, var det vel også det under den tyske okkupasjonen av Noreg, som i andre land der totalitære makthavarar og system har undertrykt innbyggjarane. Korleis er det han tenkjer når det er slike analogiar han bruker?

Omtrentlege analysar

Jon Hellesnes var nøye med å seie at han ikkje har nokon illusjonar om dagens Russland. Derimot var han omtrentleg i sine analysar av vestleg demokrati, godt støtta av ein Kjartan Fløgstad, som endå ein gong ironiserte over den frie pressa. Fløgstad har skrive vesentleg betre refreng enn dette. Mange av dei autoritetsargumenta Hellesnes bruker i boka (og brukte på møtet), har jo vore publiserte av den pressa ein så gjerne harselerer over.

Også der er demokratiet ei kulisse, sa Hellesnes om Russland, og med det «også» trur eg han viste til USA. Oligarkane styrer. Jamvel spissformuleringar bør vere gyldige og sannferdige. Putins regime praktiserer ein mediesensur og mediekontroll av ei heilt anna verd enn Trumps primitive åtak på kritikarane sine. I Russland forsvinn kritikarane, i USA gir dei ut bøker, tvitrar, blir intervjua og diskuterer på opne møte.

Den viktige kritikken frå Jon Hellesnes mot politisk servilitet råkar betre om han ikkje samstundes bagatelliserer demokratiske verdiar. I vår del av verda er den nordiske modellen for samfunnsstyring under press frå fleire kantar enn det som gjeld opprusting. Demokratiske styreformer bør ingen ta for gitt, heller ikkje ein klok samfunnskritikar som på eit møte i Oslo gjorde historiske erfaringar lettvinte for seg.

Ottar Grepstad er forfattar og litteraturvitar.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Kommentar

grepstad@online.no

Jon Hellesnes har gitt ut ein pamflett om den opprustinga som han meiner Nato er drivkrafta til. Kritikken mot den vestlege krigs- og forsvarsalliansen er openbert viktig. Måndag 25. februar presenterte han hovudpoenga sine på eit møte i regi av Samlagsrota i Oslo til verbalt tonefølgje av Kjartan Fløgstad.

Utfordra av Fløgstad snakka Hellesnes seg inn i eit lengre resonnement om einsretting. Kanskje var innbyggjarane i gamle DDR mindre einsretta enn vi nordmenn er no, fordi dei måtte få tak i annan informasjon enn den offisielle, sa Hellesnes. Det er å romantisere opposisjon både empirisk og prinsipielt.

Ikkje ufarleg

Det var ikkje ufarleg å følgje med i vesttyske massemedium eller på sendingar frå dei amerikanske propagandastasjonane Radio Free Europe og Radio Liberty. Kontrollen var total og totalitær. Den som har vore på museet ved Checkpoint Charlie i Berlin, vil vite at det var forbode å selje dykkarutstyr i Aust-Berlin i DDR-åra. Folk skulle ikkje sleppe unna ved å symje på elvebotnen over til vest. Ein filosof på trygg avstand frå all slik meiningsstyring innanfor eigne landegrenser burde vise meir respekt for det alvoret kvardagen i DDR faktisk innebar.

Prinsipielt er utsegna eit argumentativt overtramp. Viss det var alternativ til einsrettinga i DDR, var det vel også det under den tyske okkupasjonen av Noreg, som i andre land der totalitære makthavarar og system har undertrykt innbyggjarane. Korleis er det han tenkjer når det er slike analogiar han bruker?

Omtrentlege analysar

Jon Hellesnes var nøye med å seie at han ikkje har nokon illusjonar om dagens Russland. Derimot var han omtrentleg i sine analysar av vestleg demokrati, godt støtta av ein Kjartan Fløgstad, som endå ein gong ironiserte over den frie pressa. Fløgstad har skrive vesentleg betre refreng enn dette. Mange av dei autoritetsargumenta Hellesnes bruker i boka (og brukte på møtet), har jo vore publiserte av den pressa ein så gjerne harselerer over.

Også der er demokratiet ei kulisse, sa Hellesnes om Russland, og med det «også» trur eg han viste til USA. Oligarkane styrer. Jamvel spissformuleringar bør vere gyldige og sannferdige. Putins regime praktiserer ein mediesensur og mediekontroll av ei heilt anna verd enn Trumps primitive åtak på kritikarane sine. I Russland forsvinn kritikarane, i USA gir dei ut bøker, tvitrar, blir intervjua og diskuterer på opne møte.

Den viktige kritikken frå Jon Hellesnes mot politisk servilitet råkar betre om han ikkje samstundes bagatelliserer demokratiske verdiar. I vår del av verda er den nordiske modellen for samfunnsstyring under press frå fleire kantar enn det som gjeld opprusting. Demokratiske styreformer bør ingen ta for gitt, heller ikkje ein klok samfunnskritikar som på eit møte i Oslo gjorde historiske erfaringar lettvinte for seg.

Ottar Grepstad er forfattar og litteraturvitar.

Jamvel spissformuleringar bør vere gyldige og sannferdige.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Foto: Monica Tormassy

TeaterMeldingar

Eit ikkje heilt vellukka meistermøte

Å setje saman det fremste vi har av dramatikk og regi, treng ikkje gi det beste resultatet.

Jan H. Landro
Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Foto: Monica Tormassy

TeaterMeldingar

Eit ikkje heilt vellukka meistermøte

Å setje saman det fremste vi har av dramatikk og regi, treng ikkje gi det beste resultatet.

Jan H. Landro
Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte
Olav Garfors

Kva er alternativet til EØS-medlemskap?

Anna Kleiva er forfattar og omsetjar.

Anna Kleiva er forfattar og omsetjar.

Foto: Privat

DiktetKunnskap
Svein Gjerdåker

Anna Kleiva er ny diktskribent i Dag og Tid

«Eg ser fram til å arbeida meir med einskilde dikt frå ulike forfattarar.»

Sofi Oksanen er av dei  forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.

Sofi Oksanen er av dei forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.

Foto: Nicola Montfort / Wikimedia Commons

LitteraturKultur
Jan H. Landro

Vald mot kvinner som våpen

Sofi Oksanen ønskte å skrive ei bok som er tilgjengeleg for vanlege lesarar, som kan lesast utan kart og utan at ein treng følgje krigsnyhenda dag for dag. At essayet Putins krig mot kvinner skulle bli så skremmande, såg ho ikkje heilt for seg.

Thor Magnus Tangerås debuterte som lyrikar i 2022.

Thor Magnus Tangerås debuterte som lyrikar i 2022.

Foto: Tove K. Breistein

Meldingar

Flyg høgt

Thor Magnus Tangerås skriv ujamt om naturen og teknikken i Landskap med vindturbinar.

Kjetil Berthelsen
Thor Magnus Tangerås debuterte som lyrikar i 2022.

Thor Magnus Tangerås debuterte som lyrikar i 2022.

Foto: Tove K. Breistein

Meldingar

Flyg høgt

Thor Magnus Tangerås skriv ujamt om naturen og teknikken i Landskap med vindturbinar.

Kjetil Berthelsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis