JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

ØkonomiSamfunn

Meir inflasjon i vente

USAs er verdas bank, men det ser ikkje USA ut til å bry seg om.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
USA har verdas største skuggebanksektor, der den neste store krisa etter alt å døma kjem. Og her står ikkje nokon sisteskansebank og ventar på å berga kapitalistane.

USA har verdas største skuggebanksektor, der den neste store krisa etter alt å døma kjem. Og her står ikkje nokon sisteskansebank og ventar på å berga kapitalistane.

Illustrasjon: Aliaksey Dabralinski / Shutterstock / NTB

USA har verdas største skuggebanksektor, der den neste store krisa etter alt å døma kjem. Og her står ikkje nokon sisteskansebank og ventar på å berga kapitalistane.

USA har verdas største skuggebanksektor, der den neste store krisa etter alt å døma kjem. Og her står ikkje nokon sisteskansebank og ventar på å berga kapitalistane.

Illustrasjon: Aliaksey Dabralinski / Shutterstock / NTB

14145
20230324

Bakgrunn

Verdas skuggebankar, finansinstitusjonar som ikkje er regulerte, hadde truleg verdipapir for nær 300 billionar dollar i 2021. Mykje av desse pengane er no tapte.

Den amerikanske statsobligasjonsmarknaden har gått frå 4,5 billionar dollar i 2009 til 24 billionar i 2022.

I den marknaden er det no frost.

14145
20230324

Bakgrunn

Verdas skuggebankar, finansinstitusjonar som ikkje er regulerte, hadde truleg verdipapir for nær 300 billionar dollar i 2021. Mykje av desse pengane er no tapte.

Den amerikanske statsobligasjonsmarknaden har gått frå 4,5 billionar dollar i 2009 til 24 billionar i 2022.

I den marknaden er det no frost.

Bankkrise

jon@dagogtid.no

Den som vonar at dei ved å lesa den artikkelen, finn ei løysing på problema finansnæring i verda er inne i, kjem til å verta skuffa. Det finst ikkje lenger gode svar på problema Vesten har sett seg i. Valet ser ut til å stå mellom ei mengd konkursar her og no eller langvarig inflasjon.

I alle høve har finansverda eit rikt vokabular. Problemet er at orda er på engelsk. Banknæringa, til dømes, er lite anna enn eit såkalla confidence trick, som ikkje er lett å omsetja til norsk. Vi kan kanskje kalla det «tillitstriks», men i motsetnad til andre triks er dette eit triks vi alle gjer best i å tru på. For trur vi ikkje på det, ja, så ryk alle bankar.

For kva er bankdrift? Det er å taka sikre pengar, dine og mine løningar, til dømes, og gjera dei om til usikre pengar, og det utan at kundane bør bry seg. Lat oss seia at ein bank har 10 prosent eigenkapital, som kan vera 10 millionar kroner i svært likvide papir, til dømes utlån til ein stat i form av statsobligasjonar, som alle bankreguleringar seier er heilt sikre, sjølv om dei er alt anna enn det. Renteoppgangen sidan 2022 har viska vekk store noverdiar på statsobligasjonar.

90 millionar

Denne tenkte banken har i tillegg til eigenkapitalen på 10 millionar 90 millionar i innskot frå deg og meg. Vi seier at alle desse innskota vert lånte ut til bustadmarknaden. Vi gjer det vel enkelt og seier at utlåna svarar til 85 prosent av verdien i bustadene. Så går renta kraftig opp, som ho har gjort i det siste, og verdien på bustader går ned med 20 prosent.

Då er utlåna på 90 millionar i røynda berre verde 72 millionar. 18 millionar er gått tapt, og med det er eigenkapitalen i banken på minus 8 millionar, i røynda er minustalet større om ikkje staten tillèt negative verdiar på pant.

Då burde vi sjølvsagt alle ha storma til banken for å taka ut alle pengane vi har på konto. Vi gjer ikkje det. Vi lit på at alt held fram som før, og mest truleg held alt fram som før. I praksis kjem banken vår til å slutta med nye utlån, og folk flest som har lån i banken, kjem til å halda fram med å betala ned på låna, til dei ein dag er så låge at eigenkapitalen i banken igjen er bygd opp att.

Finanstilsynet

I praksis vert det ikkje så enkelt. Finanstilsynet kjem inn når slikt skjer, og krev at banken reiser ny eigenkapital, sidan ingen norsk bank har lov til å driva utan eigenkapital. Får ikkje banken inn ny eigenkapital, kjem styresmaktene til å avskriva alle aksjar eller eigenkapitalbevis og i lengre eller kortare tid taka over eigarskapen. Men sjølve bankdrifta vil halda fram som før.

Det staten heilt sikkert ikkje gjer, er å tvangsselja bustader som har negativ eigenkapital. Det gjorde heller ikkje staten då vi på byrjinga av 1990-talet gjekk gjennom den store bankkrisa, og husprisane gjekk rett ned. Nesten alle som hadde huslån og negativ eigenkapital då, makta å halda fram med å betala, og staten såg seg sjølvsagt ikkje tent med at ei mengd hus kom ut på marknaden, for det ville ført til at husprisane hadde gått endå meir ned.

Så då krisa var over og husprisane på ny gjekk opp, selde staten aksjane (sett vekk frå ein tredjedel i DNB) dei sat på, med høg vinst. Lærdomen av dette, skulle ein tru, var at bankeigarar sytte for at bankane dei eigde, hadde mykje høgre eigenkapital. Om til dømes den tenkte banken vi byrja med, hadde 30 millionar i eigenkapital då dei hypotetiske bustadprisane gjekk ned med 20 prosent, hadde Finanstilsynet ikkje trunge å gripa inn, og eigarane hadde fått att all tapt eigenkapital og meir til den dagen bustadprisane gjekk opp att.

Høgre renter

Men krev vi og staten at bankane skal ha meir eigenkapital, krev vi samstundes at renta må verta høgre. Reknestykket er enkelt: I dag er den såkalla rentemarginen på bustadlån rundt 1,5 prosent. Om bankane gjev 2 prosent i innskotsrente, krev dei same bankane 3,5 prosent i bustadrente. Vi kan seia at 0,5 prosent av denne rentemarginen går til drift og 1 prosent er profitt.

Har du som bank utlån på 90 millionar og 1 prosent er profitt, får du ei avkasting på 900.000 på ein eigenkapital på 10 millionar. Det er 9 prosent, som er akseptabelt. Men om du til dømes har 30 millionar i eigenkapital, vert avkastinga berre 3 prosent, og det i ei tid då inflasjonen er mykje høgre. Møter bankane høgre eigekapitalkrav, er den rette responsen å setja opp utlånsrenta.

Kva skjer så når bankar må setja renta på utlån opp og renta på innskot ned, som alle vestlege bankar måtte etter finanskrisa i 2008­–2009? Millionar av menneske, verksemder og institusjonar flytta pengane ut av banken og inn i slikt som pengemarknadsfond. Har du til dømes innskotspensjon, er truleg halvparten av pengane du har der, investert i pengemarknadsfond, som stort sett driv på med det same som bankar, til dømes utlån til verksemder, statar eller kommunar og så bortetter.

Skuggebankar

Oppkjøpsfond, pengemarknadsfond, hedgefond, bustadbyggjelag og liknande vert kalla skuggebankar. Det dei har til felles, er at dei ikkje er regulerte av statar på same vis som bankar. Grunnen til at vi nordmenn ikkje spring i banken og tek ut pengar, er at vi til sjuande og sist veit at staten garanterer alle innskot. Ikkje éi einaste innskotskrone gjekk tapt under den store norske bankkrisa. Men sidan staten i praksis garanterer pengane våre, regulerer den same staten også bankane sterkt.

Skuggebankar har ikkje lov til å taka inn regulære bankinnskot og garantera at du får taka ut den same summen seinare. Om du til dømes set pengar inn i eit pengemarknadsfond og det fondet går med store tap, ja, så har du mista mykje av pengane du sette inn. Men nett dette at skuggebankar kan driva med stor tapsrisiko og dimed høgre sjanse for profitt, gjer også at dei kan krevja lægre renter på utlån enn vanlege bankar. Heilt sidan finanskrisa har det vore ei lemenvandring av kundar frå vanlege bankar til skuggebankar.

Halvparten i skuggen

I 2021 representerte verdipapir i skuggebankar globalt truleg vel 290 billionar dollar, som var om lag halvparten av alle verdas meir eller mindre omsetjelege verdipapir. 290 billionar er rett nok mykje «tenk på eit tal». Låner du pengar og set dei inn i eit oppkjøps- eller oppstartfond, kjenner i grunnen ingen verdiane på det desse fonda eig, før eit eventuelt sal eller innløysing av eit utlån. Men med den store renteauken som har vore siste året, kan vi trygt rekna med at tapstala er svære.

Ikkje uventa er det USA som har verdas største skuggebanksektor, og det er i den sektoren den neste store krisa etter alt å døma kjem. Og her står ikkje nokon sisteskansebank og ventar på å berga kapitalistane eller for den del norske innskotspensjonar. For når ein vanleg bank opplever eit rush, altså at mange kundar samstundes vil taka ut pengar, kan banken som kjent beda sentralbankar om kontantar i byte mot verdipapir. Ein skuggebank er derimot ikkje dekt av nokon sentralbank, skuggebankar har ikkje ein sisteskansebank, som sentralbankar er.

Ulik verdi på same papir

Førre helg utvida Federal Reserve System (Fed), sentralbanken i USA, garantiane sine til amerikanske bankar og sa at dei i minst eitt år framover skal taka mot verdipapir, til dømes lange amerikanske statsobligasjonar, til pålydande. Vona er at dette har stogga ei mogleg amerikansk og internasjonal bankkrise. Men garantien skapar nye problem. For lange amerikanske statsobligasjonar er no reelt sett mykje mindre verde av di noverdien har gått ned i takt med at renta har gått opp.

I praksis inneber dette at Fed igjen skal skapa kontantar ut av tomme lufta. Sagt i klartekst: Ein statsobligasjon eigd av ein bank er no mykje meir verd enn ein tilsvarande statsobligasjon eigd av ein skuggebank. Dette skaper kaos, og få om nokon veit mykje om konsekvensane. I alle høve sit det no rekneskapsfolk og finansanalytikarar verda over og reknar på verdiar.

Jau, Noregs Bank er sisteskansebanken til norsk bankar, men sentralbankane må i eit globalisert finanssystem ha ein eigen sisteskansebank, som i røynda er Fed og den amerikanske staten. USA har i heile etterkrigstida vore verdas trygge hamn når finansmarknader andre stader møter problem. I praksis har sentralbankar, private bankar, skuggebankar og næringsliv verda over kjøpt amerikanske statsobligasjonar når dei ville sikra pengane sine.

Verdas største

Amerikanske statsobligasjonar utgjer verdas største likviditetsmarknad. Den marknaden fungerer ikkje særleg godt for tida. Nervøsiteten er stor, og rentene går opp og ned kvart einaste minutt. Vi veit til dømes at bankdrift er å låna inn korte pengar, det vil seia at du som bank tek mot innskot eller sel korte statsobligasjonar med ei løpetid på til dømes to år, og gjer desse pengane om til lange utlån.

Ei heilt vanleg form for finansiering som bankar også nyttar, er å skriva ut korte obligasjonar som dei sel, for så å nytta pengane dei får inn, til å gje deg og meg bustadlån med nedbetaling på 25 år. I skrivande stund, tysdag denne veka, er renta på amerikanske statsobligasjonar med to års løpetid 4,17 prosent. Statsobligasjonar med løpetid på 10 år har ei rente på 3,59 prosent.

Når rentene er slik, er den vanlege bankmodellen snudd på hovudet. Du kan ikkje som bank låna inn kort til låge renter og så låna ut langt til høgre renter. Rentemarginen er negativ. Har du litt pengar som privatkunde og vert tilboden 2 prosent rente på ein sparekonto, og du samstundes kan kjøpa ein kort statsobligasjon som gjev 4,17 prosent, er valet enkelt.

I praksis er ein slik rentemarknad, der korte renter er høgre enn lange, eit varsel om nedgangstider. Bankane får mindre innskot, og dimed låner dei ut mindre. Dette i sin tur slår rett inn i skuggebankane som no sit med store papirtap, som vert reelle tap den dagen dei må selja ting dei eig.

Lite aktivitet

Dette inneber ikkje at det er stor aktivitet i den amerikanske statsobligasjonsmarknaden. Etter finanskrisa byrja Fed å kjøpa enorme mengder med lange statsobligasjonar, for slik å tvinga den generelle lange amerikanske renta ned. Renta var i praksis, fram til Fed byrja med rentehevingane i fjor, null. Fed var i røynda langt på veg den einaste aktøren i marknaden. Verdas mest likvide marknad vart på eit vis ulikvid. Tala er knapt til å forstå.

I 2009 var marknaden for amerikanske statsobligasjonar på 4,5 billionar dollar. No er han på 24 billionar. Ja, dette har skjedd av di den amerikanske statsgjelda har eksplodert. Men likevel er det ikkje fleire handlar eller fleire aktørar i marknaden no enn i 2009. Mellom 2009 og 2022 var det knapt såkalla volatilitet, rørsle i rentepapira. Volatilitet er det obligasjonshandlarar lever av. Sidan volatiliteten var borte, trekte dei flinke seg ut av obligasjonar og fann anna å halda på med.

No er volatiliteten attende for fullt, men aktørane er ikkje kompetente til å handtera dette like godt som før, og det i ein mykje større marknad. Det er stor risiko for uhell. Så godt som alle verdiar vert sette relativt til den amerikanske obligasjonsmarknaden, utlån, innskot, valuta, aksjar... Lista berre går og går. Og denne referanseverdien vert altså sett av folk som på langt nær er like flinke som før. Når det er slik, er faren stor for at alt stivnar til.

Eller som Robert Burgess i Bloomberg skriv: «Ver du sikker: Om marknaden for amerikanske statsobligasjonar frys til, kjem den globale økonomien og finanssystema til å få mykje større problem enn nokre rush på bankar.»

Kva no?

Så kva skjer no? Det som gjorde at obligasjonsmarknaden vart uinteressant og knapt rørte på seg, var dei store statsobligasjonskjøpa til Fed. Sidan finanskrisa i 2009 har dei kjøpt amerikanske statsobligasjonar for 9 billionar dollar og teke dei inn i balansen sin. I fjor byrja dei gradvis å redusera mengda.

Sidan i fjor haust har dei i praksis kvitta seg med obligasjonar verde 650 milliardar dollar. Det verkar lite samanlikna med den totale mengda, men truleg må dei berre gje seg med desse freistnadene på innstraming, som dei delvis har gjort ved i eit år framover å taka mot statsobligasjonar til pålydande for bankar.

Men om Fed sluttar med å fjerna obligasjonar frå balansen og i staden byrjar å kjøpa nye obligasjonar, går renta ned, og dimed går verdien opp på obligasjonane som til dømes er i skuggebankar. Fed ynskjer ikkje det heller, for dei er travelt opptekne med å setja opp renta og få pengemengda ned, for slik å få bukt med inflasjonen.

Stabilitet viktigast

Så er det berre det at Fed ikkje har som einaste mandat å halda inflasjonen låg. Den aller viktigaste oppgåva sentralbanken har, er å syta for at finanssystemet i USA og i verda elles ikkje bryt saman. Inflasjon har elles den fine sideverknaden at verdien på alle lån går ned. Og er det noko verda treng, er det ein reduksjon i gjeldsbøra.

Elles er det greitt å vita at gjelda hushalda har i USA, er nett 100 prosent av årleg nettoinntekt. I Noreg, derimot, var gjelda til hushalda 249 prosent av nettoinntekta ved utgangen av 2021. Berre Danmark av alle land i verda låg høgre. Vi har alle vore med på den amerikanske rentefesten. Lurer du på kvifor den norske krona har gått så mykje ned, ligg delar av svaret der.

Kan ikkje handtera det

Det vi i alle høve kan slå fast, er at både den amerikanske staten, gjennom å taka opp stadig meir gjeld, og Fed, ved å trykkja stadig meir pengar og nytta dei til å finansiera staten, har teke på seg ein risiko dei ikkje kan handtera i ein normal marknad med normale renter.

Den dagen dei lange rentene er høgre enn inflasjonen i USA, er dagen då den amerikanske regjeringa ikkje kan finansiera den amerikanske staten utan å auka skattane sterkt. Den dagen kjem neppe med det fyrste, særleg når Biden har lovd uavgrensa skattelette og subsidiar til alt som er grønt. Vi er alle eigarar i det kasinoet USA har vorte.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Bankkrise

jon@dagogtid.no

Den som vonar at dei ved å lesa den artikkelen, finn ei løysing på problema finansnæring i verda er inne i, kjem til å verta skuffa. Det finst ikkje lenger gode svar på problema Vesten har sett seg i. Valet ser ut til å stå mellom ei mengd konkursar her og no eller langvarig inflasjon.

I alle høve har finansverda eit rikt vokabular. Problemet er at orda er på engelsk. Banknæringa, til dømes, er lite anna enn eit såkalla confidence trick, som ikkje er lett å omsetja til norsk. Vi kan kanskje kalla det «tillitstriks», men i motsetnad til andre triks er dette eit triks vi alle gjer best i å tru på. For trur vi ikkje på det, ja, så ryk alle bankar.

For kva er bankdrift? Det er å taka sikre pengar, dine og mine løningar, til dømes, og gjera dei om til usikre pengar, og det utan at kundane bør bry seg. Lat oss seia at ein bank har 10 prosent eigenkapital, som kan vera 10 millionar kroner i svært likvide papir, til dømes utlån til ein stat i form av statsobligasjonar, som alle bankreguleringar seier er heilt sikre, sjølv om dei er alt anna enn det. Renteoppgangen sidan 2022 har viska vekk store noverdiar på statsobligasjonar.

90 millionar

Denne tenkte banken har i tillegg til eigenkapitalen på 10 millionar 90 millionar i innskot frå deg og meg. Vi seier at alle desse innskota vert lånte ut til bustadmarknaden. Vi gjer det vel enkelt og seier at utlåna svarar til 85 prosent av verdien i bustadene. Så går renta kraftig opp, som ho har gjort i det siste, og verdien på bustader går ned med 20 prosent.

Då er utlåna på 90 millionar i røynda berre verde 72 millionar. 18 millionar er gått tapt, og med det er eigenkapitalen i banken på minus 8 millionar, i røynda er minustalet større om ikkje staten tillèt negative verdiar på pant.

Då burde vi sjølvsagt alle ha storma til banken for å taka ut alle pengane vi har på konto. Vi gjer ikkje det. Vi lit på at alt held fram som før, og mest truleg held alt fram som før. I praksis kjem banken vår til å slutta med nye utlån, og folk flest som har lån i banken, kjem til å halda fram med å betala ned på låna, til dei ein dag er så låge at eigenkapitalen i banken igjen er bygd opp att.

Finanstilsynet

I praksis vert det ikkje så enkelt. Finanstilsynet kjem inn når slikt skjer, og krev at banken reiser ny eigenkapital, sidan ingen norsk bank har lov til å driva utan eigenkapital. Får ikkje banken inn ny eigenkapital, kjem styresmaktene til å avskriva alle aksjar eller eigenkapitalbevis og i lengre eller kortare tid taka over eigarskapen. Men sjølve bankdrifta vil halda fram som før.

Det staten heilt sikkert ikkje gjer, er å tvangsselja bustader som har negativ eigenkapital. Det gjorde heller ikkje staten då vi på byrjinga av 1990-talet gjekk gjennom den store bankkrisa, og husprisane gjekk rett ned. Nesten alle som hadde huslån og negativ eigenkapital då, makta å halda fram med å betala, og staten såg seg sjølvsagt ikkje tent med at ei mengd hus kom ut på marknaden, for det ville ført til at husprisane hadde gått endå meir ned.

Så då krisa var over og husprisane på ny gjekk opp, selde staten aksjane (sett vekk frå ein tredjedel i DNB) dei sat på, med høg vinst. Lærdomen av dette, skulle ein tru, var at bankeigarar sytte for at bankane dei eigde, hadde mykje høgre eigenkapital. Om til dømes den tenkte banken vi byrja med, hadde 30 millionar i eigenkapital då dei hypotetiske bustadprisane gjekk ned med 20 prosent, hadde Finanstilsynet ikkje trunge å gripa inn, og eigarane hadde fått att all tapt eigenkapital og meir til den dagen bustadprisane gjekk opp att.

Høgre renter

Men krev vi og staten at bankane skal ha meir eigenkapital, krev vi samstundes at renta må verta høgre. Reknestykket er enkelt: I dag er den såkalla rentemarginen på bustadlån rundt 1,5 prosent. Om bankane gjev 2 prosent i innskotsrente, krev dei same bankane 3,5 prosent i bustadrente. Vi kan seia at 0,5 prosent av denne rentemarginen går til drift og 1 prosent er profitt.

Har du som bank utlån på 90 millionar og 1 prosent er profitt, får du ei avkasting på 900.000 på ein eigenkapital på 10 millionar. Det er 9 prosent, som er akseptabelt. Men om du til dømes har 30 millionar i eigenkapital, vert avkastinga berre 3 prosent, og det i ei tid då inflasjonen er mykje høgre. Møter bankane høgre eigekapitalkrav, er den rette responsen å setja opp utlånsrenta.

Kva skjer så når bankar må setja renta på utlån opp og renta på innskot ned, som alle vestlege bankar måtte etter finanskrisa i 2008­–2009? Millionar av menneske, verksemder og institusjonar flytta pengane ut av banken og inn i slikt som pengemarknadsfond. Har du til dømes innskotspensjon, er truleg halvparten av pengane du har der, investert i pengemarknadsfond, som stort sett driv på med det same som bankar, til dømes utlån til verksemder, statar eller kommunar og så bortetter.

Skuggebankar

Oppkjøpsfond, pengemarknadsfond, hedgefond, bustadbyggjelag og liknande vert kalla skuggebankar. Det dei har til felles, er at dei ikkje er regulerte av statar på same vis som bankar. Grunnen til at vi nordmenn ikkje spring i banken og tek ut pengar, er at vi til sjuande og sist veit at staten garanterer alle innskot. Ikkje éi einaste innskotskrone gjekk tapt under den store norske bankkrisa. Men sidan staten i praksis garanterer pengane våre, regulerer den same staten også bankane sterkt.

Skuggebankar har ikkje lov til å taka inn regulære bankinnskot og garantera at du får taka ut den same summen seinare. Om du til dømes set pengar inn i eit pengemarknadsfond og det fondet går med store tap, ja, så har du mista mykje av pengane du sette inn. Men nett dette at skuggebankar kan driva med stor tapsrisiko og dimed høgre sjanse for profitt, gjer også at dei kan krevja lægre renter på utlån enn vanlege bankar. Heilt sidan finanskrisa har det vore ei lemenvandring av kundar frå vanlege bankar til skuggebankar.

Halvparten i skuggen

I 2021 representerte verdipapir i skuggebankar globalt truleg vel 290 billionar dollar, som var om lag halvparten av alle verdas meir eller mindre omsetjelege verdipapir. 290 billionar er rett nok mykje «tenk på eit tal». Låner du pengar og set dei inn i eit oppkjøps- eller oppstartfond, kjenner i grunnen ingen verdiane på det desse fonda eig, før eit eventuelt sal eller innløysing av eit utlån. Men med den store renteauken som har vore siste året, kan vi trygt rekna med at tapstala er svære.

Ikkje uventa er det USA som har verdas største skuggebanksektor, og det er i den sektoren den neste store krisa etter alt å døma kjem. Og her står ikkje nokon sisteskansebank og ventar på å berga kapitalistane eller for den del norske innskotspensjonar. For når ein vanleg bank opplever eit rush, altså at mange kundar samstundes vil taka ut pengar, kan banken som kjent beda sentralbankar om kontantar i byte mot verdipapir. Ein skuggebank er derimot ikkje dekt av nokon sentralbank, skuggebankar har ikkje ein sisteskansebank, som sentralbankar er.

Ulik verdi på same papir

Førre helg utvida Federal Reserve System (Fed), sentralbanken i USA, garantiane sine til amerikanske bankar og sa at dei i minst eitt år framover skal taka mot verdipapir, til dømes lange amerikanske statsobligasjonar, til pålydande. Vona er at dette har stogga ei mogleg amerikansk og internasjonal bankkrise. Men garantien skapar nye problem. For lange amerikanske statsobligasjonar er no reelt sett mykje mindre verde av di noverdien har gått ned i takt med at renta har gått opp.

I praksis inneber dette at Fed igjen skal skapa kontantar ut av tomme lufta. Sagt i klartekst: Ein statsobligasjon eigd av ein bank er no mykje meir verd enn ein tilsvarande statsobligasjon eigd av ein skuggebank. Dette skaper kaos, og få om nokon veit mykje om konsekvensane. I alle høve sit det no rekneskapsfolk og finansanalytikarar verda over og reknar på verdiar.

Jau, Noregs Bank er sisteskansebanken til norsk bankar, men sentralbankane må i eit globalisert finanssystem ha ein eigen sisteskansebank, som i røynda er Fed og den amerikanske staten. USA har i heile etterkrigstida vore verdas trygge hamn når finansmarknader andre stader møter problem. I praksis har sentralbankar, private bankar, skuggebankar og næringsliv verda over kjøpt amerikanske statsobligasjonar når dei ville sikra pengane sine.

Verdas største

Amerikanske statsobligasjonar utgjer verdas største likviditetsmarknad. Den marknaden fungerer ikkje særleg godt for tida. Nervøsiteten er stor, og rentene går opp og ned kvart einaste minutt. Vi veit til dømes at bankdrift er å låna inn korte pengar, det vil seia at du som bank tek mot innskot eller sel korte statsobligasjonar med ei løpetid på til dømes to år, og gjer desse pengane om til lange utlån.

Ei heilt vanleg form for finansiering som bankar også nyttar, er å skriva ut korte obligasjonar som dei sel, for så å nytta pengane dei får inn, til å gje deg og meg bustadlån med nedbetaling på 25 år. I skrivande stund, tysdag denne veka, er renta på amerikanske statsobligasjonar med to års løpetid 4,17 prosent. Statsobligasjonar med løpetid på 10 år har ei rente på 3,59 prosent.

Når rentene er slik, er den vanlege bankmodellen snudd på hovudet. Du kan ikkje som bank låna inn kort til låge renter og så låna ut langt til høgre renter. Rentemarginen er negativ. Har du litt pengar som privatkunde og vert tilboden 2 prosent rente på ein sparekonto, og du samstundes kan kjøpa ein kort statsobligasjon som gjev 4,17 prosent, er valet enkelt.

I praksis er ein slik rentemarknad, der korte renter er høgre enn lange, eit varsel om nedgangstider. Bankane får mindre innskot, og dimed låner dei ut mindre. Dette i sin tur slår rett inn i skuggebankane som no sit med store papirtap, som vert reelle tap den dagen dei må selja ting dei eig.

Lite aktivitet

Dette inneber ikkje at det er stor aktivitet i den amerikanske statsobligasjonsmarknaden. Etter finanskrisa byrja Fed å kjøpa enorme mengder med lange statsobligasjonar, for slik å tvinga den generelle lange amerikanske renta ned. Renta var i praksis, fram til Fed byrja med rentehevingane i fjor, null. Fed var i røynda langt på veg den einaste aktøren i marknaden. Verdas mest likvide marknad vart på eit vis ulikvid. Tala er knapt til å forstå.

I 2009 var marknaden for amerikanske statsobligasjonar på 4,5 billionar dollar. No er han på 24 billionar. Ja, dette har skjedd av di den amerikanske statsgjelda har eksplodert. Men likevel er det ikkje fleire handlar eller fleire aktørar i marknaden no enn i 2009. Mellom 2009 og 2022 var det knapt såkalla volatilitet, rørsle i rentepapira. Volatilitet er det obligasjonshandlarar lever av. Sidan volatiliteten var borte, trekte dei flinke seg ut av obligasjonar og fann anna å halda på med.

No er volatiliteten attende for fullt, men aktørane er ikkje kompetente til å handtera dette like godt som før, og det i ein mykje større marknad. Det er stor risiko for uhell. Så godt som alle verdiar vert sette relativt til den amerikanske obligasjonsmarknaden, utlån, innskot, valuta, aksjar... Lista berre går og går. Og denne referanseverdien vert altså sett av folk som på langt nær er like flinke som før. Når det er slik, er faren stor for at alt stivnar til.

Eller som Robert Burgess i Bloomberg skriv: «Ver du sikker: Om marknaden for amerikanske statsobligasjonar frys til, kjem den globale økonomien og finanssystema til å få mykje større problem enn nokre rush på bankar.»

Kva no?

Så kva skjer no? Det som gjorde at obligasjonsmarknaden vart uinteressant og knapt rørte på seg, var dei store statsobligasjonskjøpa til Fed. Sidan finanskrisa i 2009 har dei kjøpt amerikanske statsobligasjonar for 9 billionar dollar og teke dei inn i balansen sin. I fjor byrja dei gradvis å redusera mengda.

Sidan i fjor haust har dei i praksis kvitta seg med obligasjonar verde 650 milliardar dollar. Det verkar lite samanlikna med den totale mengda, men truleg må dei berre gje seg med desse freistnadene på innstraming, som dei delvis har gjort ved i eit år framover å taka mot statsobligasjonar til pålydande for bankar.

Men om Fed sluttar med å fjerna obligasjonar frå balansen og i staden byrjar å kjøpa nye obligasjonar, går renta ned, og dimed går verdien opp på obligasjonane som til dømes er i skuggebankar. Fed ynskjer ikkje det heller, for dei er travelt opptekne med å setja opp renta og få pengemengda ned, for slik å få bukt med inflasjonen.

Stabilitet viktigast

Så er det berre det at Fed ikkje har som einaste mandat å halda inflasjonen låg. Den aller viktigaste oppgåva sentralbanken har, er å syta for at finanssystemet i USA og i verda elles ikkje bryt saman. Inflasjon har elles den fine sideverknaden at verdien på alle lån går ned. Og er det noko verda treng, er det ein reduksjon i gjeldsbøra.

Elles er det greitt å vita at gjelda hushalda har i USA, er nett 100 prosent av årleg nettoinntekt. I Noreg, derimot, var gjelda til hushalda 249 prosent av nettoinntekta ved utgangen av 2021. Berre Danmark av alle land i verda låg høgre. Vi har alle vore med på den amerikanske rentefesten. Lurer du på kvifor den norske krona har gått så mykje ned, ligg delar av svaret der.

Kan ikkje handtera det

Det vi i alle høve kan slå fast, er at både den amerikanske staten, gjennom å taka opp stadig meir gjeld, og Fed, ved å trykkja stadig meir pengar og nytta dei til å finansiera staten, har teke på seg ein risiko dei ikkje kan handtera i ein normal marknad med normale renter.

Den dagen dei lange rentene er høgre enn inflasjonen i USA, er dagen då den amerikanske regjeringa ikkje kan finansiera den amerikanske staten utan å auka skattane sterkt. Den dagen kjem neppe med det fyrste, særleg når Biden har lovd uavgrensa skattelette og subsidiar til alt som er grønt. Vi er alle eigarar i det kasinoet USA har vorte.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Foto: rubryka.com

KrigSamfunn

Bananane som overlevde

I krig og okkupasjon kan både folk og vekstar vise seg uventa motstandsdyktige.

Andrej Kurkov
Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Foto: rubryka.com

KrigSamfunn

Bananane som overlevde

I krig og okkupasjon kan både folk og vekstar vise seg uventa motstandsdyktige.

Andrej Kurkov
Krasukha-4 er juvelen i den elektromagnetiske krigføringa til russarane.

Krasukha-4 er juvelen i den elektromagnetiske krigføringa til russarane.

Kjelde: Vitaly V. Kuzmin / Wikimedia Commons

TeknologiFeature
Per Thorvaldsen

Elektromagnetisk krigføring

Militære styrkar brukar radio, radarar og infraraude detektorar for å koordinera operasjonar og finna fienden.

Når den medisinske utviklingen gjør at vi kan redde barn stadig tidligere, er utvidelse av abortloven helt feil vei å gå, skriver KrF-leder Olaug Bollestad.

Når den medisinske utviklingen gjør at vi kan redde barn stadig tidligere, er utvidelse av abortloven helt feil vei å gå, skriver KrF-leder Olaug Bollestad.

Foto: Jan-Petter Dahl, TV 2 / TV 2 / NTB

Ordskifte
Olaug Bollestad

Blottet for etiske refleksjoner

Fjerner Arbeiderpartiet nemndene, fjerner de rettsvernet for det ufødte livet frem til svangerskapet er nesten halvgått.

Teikning: May Linn Clement

KunngjeringarKultur
Frank Tønnesen

Votten

Like ved der huset til Olav og Margit så vidt kan skimtast bak ein haug, heng ein blaut vott i toppen av ei brøytestikke. Ein liten gut står på tå og prøver å rekke opp.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Foto: Paul Kleiven / NTB

Kommentar

Villrein i eit villnis

Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.

Eva Aalberg Undheim
Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Foto: Paul Kleiven / NTB

Kommentar

Villrein i eit villnis

Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.

Eva Aalberg Undheim

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis