Kommentar

Måndagskjensle gongar tusen

Eg var 1990-tals skulevegrar. Fleire gonger har eg lurt på korleis dette ville ha utarta seg i 2026.

  

Trondheim 20200426. Illustrasjon: Jente på tur på Vikåsen skole i Trøndelag. ModellklarertFoto: Gorm Kallestad / NTB
Publisert Sist oppdatert

Talet på elevar med høgt fråvær held fram med å auke, skriv Utdanningsdirektoratet (Udir). Dei enkelte kommunane registrerer skulevegring på forskjellige måtar, difor har me ikkje ein nasjonal statistikk på talet på skulevegring verken før eller nå. Men ein rapport presentert på Udirs nettsider fortel at dei fleste skuleleiarar og -eigarar merker at fråværet aukar. Dei skriv også at fråværet er meir komplekst og alvorleg.

I 1993 var eg sjølv ein skulevegrar. Inni meg var eg det nok i fleire år, men det var året eg fylte 9 år, at eg var vekke frå skulen lenge nok til å kvalifisere for omgrepet. Store norske leksikon skriv at døme på kriterium for vegring er å ha over 25 prosent fråvær dei siste to vekene, eller meir enn 15 prosent i løpet av 15 veker. Det skal nemnast at skulevegring ikkje er ein diagnose. Nokre forskarar meiner også at omgrepet er dårleg, det rettar seg for mykje mot barnet. Alternativt kan ein bruke «barn med bekymringsfullt fråvær» eller «ufrivillig skulefråvær».

Eit mysterium

Når nokon ikkje vil på skulen, jaktar ein alltid på ei årsak. Eg hadde vondt i magen. Og kva det var som gjorde at eg hadde det, ville alle finne ut av. Foreldra mine aller mest. Dei spurde igjen og igjen. Eg svara at eg ikkje visste, for det gjorde eg ikkje.

I Topp- og Pusur-skuledagbøkene skreiv eg «skulen» på spørsmålet: «Hva hater du aller mest?» Det var også dette eg sa då andre spurde kvifor eg ikkje var på skulen. Det er enklare å hate enn å vere redd.

Foreldre og skulen sjekka at eg hadde det fint heime, at eg hadde venner og at læraren var grei. Ingen lampar lyste raudt, men eg var like kvalm kvar morgon. Nokre gonger nekta eg heilt, og eg vart god på å sjå når mora mi var i ferd med å gi opp. Det var éin dag fråvær her og der, og så litt meir.

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement