Kommentar
Maktkampen etter valet
Kva skjer når partileiarar tappa for søvn og energi tek historiske avgjerder etter val? To ferske bøker og ein gamal statsvitarhøvding gir innsikt i det som ventar.
Partileiarane under partileiardebatten på TV 2 i august i år.
Foto: Paul S. Amundsen / NTB
Dei politiske motsetnadene er sterke også innanfor venstre- og
høgresida. Etter det siste stortingsvalet havarerte regjeringsforhandlingane på
Hurdalssjøen hotell. Eit massivt raudgrønt fleirtal gav inga ny
fleirtalsregjering. Kva skjedde? Og kva skjer etter dette årets val, når sigerherrane
møtest med nyslipte forhandlingsknivar?
To svært gode nyare bøker gir innblikk i korleis regjeringsforhandlingar
etter val går føre seg. For å kome under overflata må vi også ty til innsiktene
til ein gamal statsvitarhøvding.
Ulv, skatt, olje, klima
Det kokte ned til ulv, skatt, olje og klima. Jonas Gahr Støre vart
overraska då Lysbakken braut forhandlingane om ei felles regjering i Hurdal.
Det burde han ikkje vorte.
I sjølvbiografien til tidlegare SV-leiar Audun Lysbakken frå sist haust
fortel han inngåande om spelet på bakromma då SV sjokkarta braut forhandlingane
med Arbeidarpartiet og Senterpartiet etter den raudgrøne valsigeren i 2021. Og
i boka som tidlegare KrF-rådgjevar, no kommentator og redaktør Emil André Erstad
gav ut om Støre i vår, Fyrsten, vert vi betre kjende med vurderingane
til Støre den gongen.
Erstad peikar på at Støre sjølv, kanskje den største eksperten på
diplomati av alle politikarane våre, gav etter for Senterpartiets forhandlingsopplegg,
som nærast var ei oppskrift på forhandlingsbrot: Køyr på med det vanskelegaste
først i staden for det motsette. Planen var å få sendt SV heim, og akkurat der lukkast
Senterpartiet godt.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.