Kommentar
Lassevis av cash
Norske pengar var ein inngangsport til elles lukka samtalar, skriv Astri Suhrke.
Carnegie Endowment for International Peace i Washington, D.C.
Foto via Wikimedia Commons
Ein amerikansk diplomat fortalde meg ein
gong om eit møte med Richard Holbrooke den gongen Holbrooke var USAs FN-ambassadør.
Dette blei han som påskjøning for at han i 1995 hadde forhandla fram
fredsavtalen i Bosnia-krigen.
«Vi
snakka om utvikling og rettar. Holbrooke blei fjern i blikket. Eg nemnde Noreg,
sa det var eit land med fem millionar menneske og lassevis av cash. Då vakna
han!»
Norske bistandsmidlar har som kjent også
vore brukte til å støtte amerikanske institusjonar, ikkje berre det omstridde International
Peace Institute (IPI) med koplingar til Jeffrey Epstein. Panorama nyheter,
fagbladet til Norad, dokumenterte nyleg i ein artikkel at 250 millionar kroner
gjekk frå bistandsbudsjettet til ulike amerikanske tankesmier,
forskingsinstitutt, universitet og analyseorganisasjonar i 2010.
Sylvi Listhaug er sjokkert. MDG og
bistandsfolk likeså. Analytikarar spør kva vi har fått att for dette av
kunnskap og innverknad.
Blenda av makta?
Årsbeløpet som gjekk over Atlanterhavet i
2010 til eit stort tal institusjonar i USAs enorme urskog av institutt og
organisasjonar, var ikkje spesielt stort i Norad-målestokk. Kring 300 millionar
kroner blei til dømes løyvde same året til nærings- og handelsretta tiltak. I
amerikansk målestokk var dette lite – om lag 41 millionar dollar. Ein
organisasjon som mottok ein del av beløpet – Carnegie Endowment for
International Peace – hadde i 2010 eit driftsbudsjett på 35 millionar dollar og
eit kapitalfond på om lag 350 millionar.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.