Religion

Fellesskap i fastetider?

I år fell ramadan og den kristne fastetida saman i tid.
   

Ramadanlys ved rådhuset i Oslo i fjor.
Publisert

I dag er det oskeonsdag, starten på den kristne fastetida. I morgon, torsdag 19. februar, startar den muslimske fastemånaden ramadan. I 2026 fell altså muslimsk og kristen fastetid saman i tid. Vanlegvis gjer dei ikkje det, dette skjer faktisk svært sjeldan.

Merksemda rundt ramadan har vore aukande i Noreg. Dei siste par åra har Oslo kommune tent ramadan-lys ved rådhuset, ikkje utan debatt. Diskusjon er det òg om eventuelle tilpassingar i skole og arbeidsliv. Barn er ikkje pålagde å faste i islam, men mange større barn er i ein utprøvingsfase. Ein lærar vi intervjua i eit forskingsprosjekt om barn og unge i religiøse minoritetar, refererte elevsamtalar av typen «‘har du begynt’, ‘eg gjer det på fredagar og laurdagar’, og at folk snakkar om at det er liksom vanlege ting». 

Skolen kan oppleve fasta som utfordrande. «Vi prøver å vere i dialog med foreldra om at det ikkje er lurt, dei kan kanskje faste etter skoletid, men at når dei er på skolen, treng dei både vatn og litt næring», fortalde ein skoleleiar ved ein annan skole. «Og så viste det seg at det var barna sjølve, det var ikkje nødvendigvis mor og far som forventa det», la ein kollega til.

Kristne fastepraksisar ser til samanlikning ut til å gå under radaren i det offentlege ordskiftet. Likevel kan enkeltpersonar oppleve undring, kanskje òg skepsis, frå ei omverd som blir opplevd som lite open for religiøse ytringar. «Om det dukkar opp ein oskekross i panna, så må du plutseleg forklare. Dei synlege handlingane eller dei synlege teikna på å vere religiøs må du ofte forklare», sa ein katolsk ungdomsleiar.

Men det er stor skilnad mellom islam og kristendom når det gjeld faste. Kan ein eigentleg samanlikne?

I den andre suraen i Koranen er det fortalt at Koranen blei openberra i månaden ramadan. Derfor er faste under ramadan ei religiøs plikt, ei av dei fem «søylene» i islamsk praksis. Frå soloppgang til solnedgang skal ein avstå frå å ete og drikke og frå seksuell aktivitet. Eldre, sjuke, gravide, ammande og menstruerande kvinner er også mellom dei som er fritekne frå fasteplikta.

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement