Religion
Fellesskap i fastetider?
I år fell ramadan og den kristne fastetida saman i tid.
Ramadanlys ved rådhuset i Oslo i fjor.
Alf Simensen
I dag er det oskeonsdag,
starten på den kristne fastetida. I morgon, torsdag 19. februar, startar den
muslimske fastemånaden ramadan. I 2026 fell altså muslimsk og kristen fastetid
saman i tid. Vanlegvis gjer dei ikkje det, dette skjer faktisk svært sjeldan.
Merksemda rundt ramadan har vore aukande
i Noreg. Dei siste par åra har Oslo kommune tent ramadan-lys ved rådhuset, ikkje
utan debatt. Diskusjon er det òg om eventuelle tilpassingar i skole og
arbeidsliv. Barn er ikkje pålagde å faste i islam, men mange større barn er i
ein utprøvingsfase. Ein lærar vi intervjua i eit forskingsprosjekt om barn og
unge i religiøse minoritetar, refererte elevsamtalar av typen «‘har du begynt’,
‘eg gjer det på fredagar og laurdagar’, og at folk snakkar om at det er liksom
vanlege ting».
Skolen kan oppleve fasta som utfordrande. «Vi prøver å vere i
dialog med foreldra om at det ikkje er lurt, dei kan kanskje faste etter
skoletid, men at når dei er på skolen, treng dei både vatn og litt næring»,
fortalde ein skoleleiar ved ein annan skole. «Og så viste det seg at det var
barna sjølve, det var ikkje nødvendigvis mor og far som forventa det», la ein kollega til.
Kristne fastepraksisar ser til
samanlikning ut til å gå under radaren i det offentlege ordskiftet. Likevel kan
enkeltpersonar oppleve undring, kanskje òg skepsis, frå ei omverd som blir
opplevd som lite open for religiøse ytringar. «Om det dukkar opp ein oskekross
i panna, så må du plutseleg forklare. Dei synlege handlingane eller dei synlege
teikna på å vere religiøs må du ofte forklare», sa ein katolsk ungdomsleiar.
Men det er stor skilnad mellom islam og kristendom
når det gjeld faste. Kan ein eigentleg samanlikne?
I den andre suraen i Koranen er det
fortalt at Koranen blei openberra i månaden ramadan. Derfor er faste under ramadan
ei religiøs plikt, ei av dei fem «søylene» i islamsk praksis. Frå soloppgang
til solnedgang skal ein avstå frå å ete og drikke og frå seksuell aktivitet. Eldre,
sjuke, gravide, ammande og menstruerande kvinner er også mellom dei som er
fritekne frå fasteplikta.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.