Kommentar

Krigshandlingane mot Venezuela blir råka av ein viktig, men litt bortgøymd del av folkeretten, skriv Astri Suhrke.

 

Members of the Venezuelan Coast Guard conduct an increased security patrol on Lake Maracaibo amid rising tensions between Venezuela and U.S., in Maracaibo, Venezuela, October 26, 2025. REUTERS/Isaac Urrutia
Den venezuelanske kystvakta patruljerer på Maracaibosjøen 26. oktober. Spenninga mellom Venezuela og USA aukar.
Publisert Sist oppdatert

Medan USA sender ut signal om krig mot Venezuela – sakte, men sikkert, lik oppløpet til invasjonen av Irak i 2003 – dukkar spørsmåla opp: Er det etter folkeretten nokon skilnad på å bombe det som kan vere narkomål på land, og å gå til åtak på småbåtar med mogleg narkolast til havs? Er lovløysa i begge tilfella heilt sjølvinnlysande? Og spelar det noka rolle om lova blir broten?

Krigshandlingane mot Venezuela som Donald Trump-regjeringa står bak, blir råka av ein viktig, men litt bortgøymd del av folkeretten: åtakskrigar. Det har vore ganske mange av dei i åra som har gått, men dei ansvarlege har sidan Nürnberg- og Tokyo-prosessane etter andre verdskrigen ikkje vore straffeforfølgde, sjølv om prinsippet blei skrive inn i folkeretten i 2010. Det såkalla Kampala-tillegget til vedtektene for Den internasjonale straffedomstolen (ICC) tredde i kraft nokre år seinare, etter at dei nødvendige 30 landa hadde ratifisert det.

Noreg er ikkje mellom dei landa som ratifiserte Kampala-tillegget. Framlegg om ratifisering var ute på høyring i fjor og skapte ein liten debatt før det blei skrinlagt.

Truleg var saka for kjenslevar – vår hovudallierte har jo ein tendens til å gripe til militærmakt i mogleg strid med folkeretten. Sjølv Russlands fullskalainvasjon av Ukraina var ikkje nok til å mobilisere sterk internasjonal støtte for forbodet mot åtakskrigar.

Eit amerikansk åtak på Venezuelas territorium eller på dei militære styrkane deira er eit klart brot på det folkeretten definerer som ei «aggresjonshandling». Anten det er snakk om bombing eller annan våpenbruk: Det må ingen storstilt invasjon til for at ein skal kunne kalle det eit brotsverk etter vedtektene til straffedomstolen. Åtak mot sivile småbåtar i internasjonalt farvatn kjem inn under ein annan del av folkeretten, men er i prinsippet òg ei kriminell handling.

Lettvint idealisme?

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement