Klinikken som kollapsa
Les også
Illustrasjon: Shutterstock / NTB
«Uansett kva ein vel, er det fare for å gjere feil»
Les også
I USA har behandlinga for unge med kjønnsinkongruens blitt ei kampsone i kulturkrigen, og fleire delstatar har nyleg forbydd slik behandling. Biletet syner transaktivistar som demonstrerer mot forbod utanfor delstatssenatet i Oklahoma City 6. februar.
Foto: Sue Ogrocki / AP / NTB scanpix
Ingen magisk medisin
Les også
Illustrasjon: Ronnie Chua / Shutterstock / NTB
Ny runde i kjønnskampen
Les også
Forsvarer retningslina
Les også
Illustrasjon: Shutterstock / NTB
«Uansett kva ein vel, er det fare for å gjere feil»
Les også
I USA har behandlinga for unge med kjønnsinkongruens blitt ei kampsone i kulturkrigen, og fleire delstatar har nyleg forbydd slik behandling. Biletet syner transaktivistar som demonstrerer mot forbod utanfor delstatssenatet i Oklahoma City 6. februar.
Foto: Sue Ogrocki / AP / NTB scanpix
Ingen magisk medisin
Les også
Illustrasjon: Ronnie Chua / Shutterstock / NTB
Ny runde i kjønnskampen
Les også
Forsvarer retningslina
peranders@dagogtid.no
I 1989 byrja klinikken Gender and Identity Development Service (GIDS) ved Tavistock-senteret i London å behandle britar – inkludert ungdom – som streva med kjønnsdysfori. I starten var tilnærminga mest psykososial, men etter kvart vart behandling med pubertetsblokkering og hormonbehandling dominerande. I den nye boka Time to Think skildrar BBC-journalist Hannah Barnes ei usunn utvikling ved klinikken, basert på samtalar med ei lang rekkje tidlegare tilsette og pasientar.
Den raske auken i pasienttalet – i 2007 vart kring 50 ungdomar tilviste dit, i 2021 kom det 5000 – sprengde kapasiteten ved GIDS. Somme ungdomar fekk pubertetsblokkerande medisin etter svært overflatiske undersøkingar, og trass i at mange av dei strevde med andre ting enn kjønnsdysfori, mellom anna autisme, depresjon, angst eller eteforstyrring. Ein god del pasientar hadde opplevd seksuelt misbruk eller bar på andre traume, men ved GIDS var det liten kapasitet til anna enn behandlinga for kjønnsdysfori – som regel med pubertetsblokkering og kjønnshormon. Ifølgje boka til Barnes prøvde ei rekkje tilsette å protestere mot det dei meinte var uforsvarleg eller utilstrekkeleg behandling, men dei vart ikkje høyrde.
I fjor felte ein granskingskommisjon ein hard dom over GIDS. Om ungdomane hadde andre problem enn kjønnsdysfori, kunne det lett bli oversett, det var store hòl i kunnskapsgrunnlaget for behandlinga, dei tilsette hadde kjent seg pressa til å stadfeste opplevd kjønnsidentitet utan å stille spørsmål, og GIDS hadde ikkje samla systematiske data om pasientane og korleis det gjekk med dei seinare. I tillegg var ikkje klinikken i nærleiken av å kunne møte den veksande etterspurnaden, og ventelistene var svært lange.
I fjor vart det vedteke at GIDS skal stengje, i staden skal det kome fleire regionale senter. Heile det britiske regimet for behandling av kjønnsdysfori er under vurdering. I mellomtida veks stadig ventelistene, der eit tusental barn og unge står i kø.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
peranders@dagogtid.no
I 1989 byrja klinikken Gender and Identity Development Service (GIDS) ved Tavistock-senteret i London å behandle britar – inkludert ungdom – som streva med kjønnsdysfori. I starten var tilnærminga mest psykososial, men etter kvart vart behandling med pubertetsblokkering og hormonbehandling dominerande. I den nye boka Time to Think skildrar BBC-journalist Hannah Barnes ei usunn utvikling ved klinikken, basert på samtalar med ei lang rekkje tidlegare tilsette og pasientar.
Den raske auken i pasienttalet – i 2007 vart kring 50 ungdomar tilviste dit, i 2021 kom det 5000 – sprengde kapasiteten ved GIDS. Somme ungdomar fekk pubertetsblokkerande medisin etter svært overflatiske undersøkingar, og trass i at mange av dei strevde med andre ting enn kjønnsdysfori, mellom anna autisme, depresjon, angst eller eteforstyrring. Ein god del pasientar hadde opplevd seksuelt misbruk eller bar på andre traume, men ved GIDS var det liten kapasitet til anna enn behandlinga for kjønnsdysfori – som regel med pubertetsblokkering og kjønnshormon. Ifølgje boka til Barnes prøvde ei rekkje tilsette å protestere mot det dei meinte var uforsvarleg eller utilstrekkeleg behandling, men dei vart ikkje høyrde.
I fjor felte ein granskingskommisjon ein hard dom over GIDS. Om ungdomane hadde andre problem enn kjønnsdysfori, kunne det lett bli oversett, det var store hòl i kunnskapsgrunnlaget for behandlinga, dei tilsette hadde kjent seg pressa til å stadfeste opplevd kjønnsidentitet utan å stille spørsmål, og GIDS hadde ikkje samla systematiske data om pasientane og korleis det gjekk med dei seinare. I tillegg var ikkje klinikken i nærleiken av å kunne møte den veksande etterspurnaden, og ventelistene var svært lange.
I fjor vart det vedteke at GIDS skal stengje, i staden skal det kome fleire regionale senter. Heile det britiske regimet for behandling av kjønnsdysfori er under vurdering. I mellomtida veks stadig ventelistene, der eit tusental barn og unge står i kø.
Les også
Illustrasjon: Shutterstock / NTB
«Uansett kva ein vel, er det fare for å gjere feil»
Les også
I USA har behandlinga for unge med kjønnsinkongruens blitt ei kampsone i kulturkrigen, og fleire delstatar har nyleg forbydd slik behandling. Biletet syner transaktivistar som demonstrerer mot forbod utanfor delstatssenatet i Oklahoma City 6. februar.
Foto: Sue Ogrocki / AP / NTB scanpix
Ingen magisk medisin
Les også
Illustrasjon: Ronnie Chua / Shutterstock / NTB
Ny runde i kjønnskampen
Les også
Forsvarer retningslina
Fleire artiklar
Krasukha-4 er juvelen i den elektromagnetiske krigføringa til russarane.
Kjelde: Vitaly V. Kuzmin / Wikimedia Commons
Elektromagnetisk krigføring
Militære styrkar brukar radio, radarar og infraraude detektorar for å koordinera operasjonar og finna fienden.
Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Svar til Preben Aavitsland
Å gjennomgående underkjenne seriøse, konsistente forskningsresultater er vitenskapsfornektelse.
Den andre boka i septologien til Asta Olivia Nordenhof er no komen på norsk.
Foto: Albert Madsen
Kapital, kjærleik og Scandinavian Star
Asta Olivia Nordenhof held på med ein dyster romanserie om dødsbrannen på «Scandinavian Star». Ho vil likevel ikkje gi opp vona om at dagens verdsorden kan endrast til noko betre.
Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.
Foto: Thomas Lohnes / NTB
Paven midt imot
Alle lèt til å misforstå kvarandre i kjønnsdebatten. Judith Butler blir både dyrka og demonisert av folk som ikkje har lese eit ord av bøkene hen skriv.
«Kald kveld» (1975), 51 x 64 cm. I dei seinare måleria lausriv Schultz seg frå dei strenge komposisjonsprinsippa og fører ein ny vitalitet inn i kunsten sin.
Verdien av det vakre
Telemark Kunstmuseum har løfta fram ein mellomkrigskunstnar som har vore gløymd altfor lenge. Fargekunstnaren Alexander Schultz (1901–1981) toler godt dagens lys.