Kjenslegeneratoren

Millionar av TV-sjåarar over heile verda fekk med seg at Gianni «Johnny» Infantino tildelte Donald Trump ein nyoppretta fredspris under VM-trekninga i New York sist fredag. Den sveitsisk-italienske juristen var skamlaus i hyllinga av den amerikanske presidenten, som stod der nøgd nikkande med halvlukka auge og let til å suge til seg kvart eit ord av smiger og ros. 

Den påkosta, gullforgylte prisen var amazing, han fekk medalje, I'll wear it right now, men fyrst og fremst var det ære, truly one of the greatest honours of my life. I takketalen var Trump til seg å vere forbileteleg kort. Talen vara i to minutt.

Men det var jo ikkje derfor vi hadde sessa oss framfor skjermen, vi sat der for å sjå kven Noreg skulle møte i den komande verdsmeisterskapen. Eg kjende på irritasjon og strekte meg etter mobiltelefonen og trykte meg inn på Facebook, for det ante meg kva som var i ferd med å skje.

Som forventa. Mange hadde trong til å dele kva dei meinte om det dei hadde sett på fjernsyn. Dette var kleint og uverdig, det var tragisk, hysterisk og så inni granskogen pinleg, det var ei skam, idiotisk, ja, slik fortsette det med karakteristikkar, likes og sinnafjes. Det var ein kjenslegenerator, ein perpetuum mobile som produserte kaskadar av avsky og uvilje. 

Sjølv lika eg ingen av innlegga, for nok ein gong kom eg til å tenkje på bergensaren Georg Johannesen (1931–2005).

«Gud, for noen fæle folk»

Er du abonnent? Logg på for å lese vidare

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

E-postadressa di

Eg godtek vilkåra

Eller kjøp eit anna abonnement

Er du abonnent? Logg på for å lese vidare