Bedriftseigarar og politikk
Kinas tause milliardærar
I USA er milliardærar som Musk og Bezos kjende ansikt på den politiske scena.
Kinas rikaste bedriftsleiarar er derimot knapt synlege. Frykt, korrupsjon og press sørgjer for å undertrykkje dei.
Grunnleggaren av Xiaomi, Lei Jun, utanfor Folkets store hall kvelden før opninga av Den nasjonale folkekongressen i Beijing i år.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Pony
Ma, Zhong Shanshan, Lei Jun. Aldri høyrt om dei? Dei er blant verdas rikaste. Dei eig konsern som Tencent, kjent for
betalings- og chatteplattforma WeChat, smarttelefon-produsenten Xiaomi eller
mineralvassgiganten Nongfu Spring. Men trass i at dei har enorme
formuar, er dei så godt som usynlege i det kinesiske samfunnet.
I USA
ser det heilt annleis ut. Elon Musk, Peter Thiel eller Jeff Bezos skaper stadig
overskrifter. Dei pregar politiske debattar og søkjer offentleg merksemd. Den
siste tida har det handla om presidenten i USA, Donald Trump.
I USA
vil umåteleg rikdom nesten automatisk innebere politisk medråderett, men
elitane i Kina er fullstendig tause. Dei superrike pregar ingen debattar og
meiner ingenting offentleg. Korleis sørgjer regjeringa i Beijing for at dei rikaste
i landet får vere rike, men at dei aldri blir mektige?
«Folkerepublikken
Kina har 450 milliardærar, fleire enn noko anna land – nest etter USA», fortel
Christopher Marquis, professor ved Universitetet i Cambridge. I fleire år har
han forska på Kinas økonomiske elite og rolla dei har i Folkerepublikken.
Ifølgje
Marquis er det eit nøye uttenkt system som får dei superrike til å teie.
Individuell rikdom skal skapast, men ein får ikkje vere synleg, har ingen
påverknad og får ikkje ha eigne nettverk. Slikt blir kvelt i fødselen, lenge
før det vil kunne utgjere nokon fare for partiet.
Dei som kjem i søkjelyset til partileiinga, risikerer å miste heile
formuen
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.