Kinas tause milliardærar

Pony Ma, Zhong Shanshan, Lei Jun. Aldri høyrt om dei? Dei er blant verdas rikaste. Dei eig konsern som Tencent, kjent for betalings- og chatteplattforma WeChat, smarttelefon-produsenten Xiaomi eller mineralvassgiganten Nongfu Spring. Men trass i at dei har enorme formuar, er dei så godt som usynlege i det kinesiske samfunnet.

I USA ser det heilt annleis ut. Elon Musk, Peter Thiel eller Jeff Bezos skaper stadig overskrifter. Dei pregar politiske debattar og søkjer offentleg merksemd. Den siste tida har det handla om presidenten i USA, Donald Trump.

I USA vil umåteleg rikdom nesten automatisk innebere politisk medråderett, men elitane i Kina er fullstendig tause. Dei superrike pregar ingen debattar og meiner ingenting offentleg. Korleis sørgjer regjeringa i Beijing for at dei rikaste i landet får vere rike, men at dei aldri blir mektige?

«Folkerepublikken Kina har 450 milliardærar, fleire enn noko anna land – nest etter USA», fortel Christopher Marquis, professor ved Universitetet i Cambridge. I fleire år har han forska på Kinas økonomiske elite og rolla dei har i Folkerepublikken.

Ifølgje Marquis er det eit nøye uttenkt system som får dei superrike til å teie. Individuell rikdom skal skapast, men ein får ikkje vere synleg, har ingen påverknad og får ikkje ha eigne nettverk. Slikt blir kvelt i fødselen, lenge før det vil kunne utgjere nokon fare for partiet.

Dei som kjem i søkjelyset til partileiinga, risikerer å miste heile formuen

Er du abonnent? Logg på for å lese vidare

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

E-postadressa di

Eg godtek vilkåra

Eller kjøp eit anna abonnement

Er du abonnent? Logg på for å lese vidare