Kommentar
Fredsprisen og det folkerettslege dilemmaet
Det var viktig og riktig av Nobelkomiteen å framheve at demokrati og frie val bidreg til fred. Samstundes har kritiske røyster meldt seg.
Fredsprisvinnar Maria Corina Machado under ein av demonstrasjonane mot presidenten i Venezuela, Nicolás Maduro, 9. januar i år.
Foto: Gaby Oraa / Reuters / NTB
Tildelinga av Nobels fredspris til den venezuelanske demokratiforkjemparen Maria Corina Machado har blitt møtt med både ros og kritikk. I førre utgåve av Dag og Tid kalla Latin-Amerika-forskar Vegard Bye tildelinga «svært, svært farleg for prestisjen til Nobelprisen». Han viste mellom anna til eit intervju med CNN etter tildelinga, der Machado bad den amerikanske presidenten Donald Trump om hjelp til å styrte det sitjande Maduro-regimet i Venezuela.
Er det ein fredsprisvinnar verdig å be eit anna land bruke militær makt mot heimlandet sitt?
Machados oppmoding om amerikansk intervensjon synleggjer eit dilemma folkeretten aldri har klart å løyse. På den eine sida er FN-pakta tydeleg på at statane er suverene, og at det er forbode for ein stat å bruke militær makt mot ein annan stat. På den andre sida krev folkeretten også frie val, ytrings- og forsamlingsfridom, vern mot vilkårleg fengsling, rett til rettvis rettargang, forbod mot tortur, rett til liv, og andre menneskerettar som autokratiske statar bryt dagleg.
I prinsippet er begge sidene av folkeretten like bindande. I praksis er det ikkje slik. Dilemmaet kjem av at maktforbodet vernar statane mot innblanding i interne forhold, også når staten undertrykkjer eigne innbyggjarar og bryt menneskerettane. Konsekvensen er at folkeretten legg ei vernande hand over diktatura og hindrar at undertrykte folk får hjelp utanfrå.
Det mest groteske dømet på at maktforbodet trumfar menneskerettane er reaksjonane på Vietnams intervensjon i Kambodsja i 1978. Intervensjonen stoppa folkemordet til Raude Khmer-regimet mot eige folk. Regimet leia av Pol Pot drap mellom 1 og 2 millionar kambodsjanarar, og menneskerettsbrota var enorme og systematiske. Trass i at intervensjonen til Vietnam stoppa eit av dei verste folkemorda i moderne tid, vart han fordømd av dei vestlege demokratia. Noreg, som sat i Tryggingsrådet på denne tida, leverte eit forsvar for maktforbodet som neppe er å finne i glas og ramme på veggane i Utanriksdepartementet i dag. Difor får du sitatet i fulltekst her:
«Den norske regjeringa og den allmenne meininga i Noreg har protestert på det sterkaste mot dei grove menneskerettsbrota til Pol Pot-regjeringa. Likevel kan den interne politikken til Pol Pot-regjeringa aldri – vi gjentek, aldri – rettferdiggjere handlingane til Vietnam dei siste dagane og vekene. Den norske regjeringa avviser kategorisk trugselen om eller bruk av makt mot den territoriale integriteten eller det politiske sjølvstendet til ein stat.»
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
