Samferdsle

Vidar Ystad

vidar@dagogtid.no

Både Kristin Halvorsen (SV), som var finansminister 2005–2009, og Sigbjørn Johnsen (Ap), som var finansminister 2009–2013, argumenterte mot å bygge skipstunnelen gjennom Stadlandet. Dette går fram av regjeringsnotat som Dag og Tid har fått tilgang til.

I 2006 skreiv finansminister Kristin Halvorsen dette om den planlagde skipstunnelen:

«De foreliggende utredninger viser at prosjektet vil medføre et samfunnsøkonomisk tap på inntil 94 øre for hver budsjettkrone som investeres, og et samlet tap på 600 millioner kroner eller mer. Dette tilsier klart at prosjektet ikke bør gjennomføres.»

Og ho skreiv vidare: «Jeg ser det som hensiktsmessig at saken fremmes for Stortinget innenfor helheten i St.prp. nr. 1. På den måten unngås bl.a. en eventuell politisk belastning ved å fremme saken i en egen proposisjon.»

Stoltenberg-regjeringa gjorde hausten 2006 som finansminister Halvorsen ynskte. Internt var konklusjonen: «Regjeringen prioriterer ikke realisering av prosjektet Stad skipstunnel.» Det går fram av regjeringsnotat ført i pennen av Helga Pedersen, som då var fiskeri- og kystminister. Men ettersom Stortinget året før hadde løyvd fem millionar kroner til Kystverket for vidare arbeid med å klarlegge grunnlaget for eventuelt å hente inn tilbod på bygging av ein tunnel, måtte regjeringa kvittere ut saka på ein måte. Og slik vart det. Stad-tunnelen vart så vidt nemnd i budsjettproposisjonen for 2007.

Ulønsamt prosjekt

Om Halvorsen var kritisk i 2006, var ikkje Johnsen mindre kritisk i 2012. I eit notat frå august 2012 skriv han mellom anna:

«Stad skipstunnel er et svært kostbart prosjekt og det foreligger en lang rekke utredninger som viser at en skipstunnel vil være ulønnsom for samfunnet. Forutsetningen i NTP (Nasjonal transportplan) 2010–2019 for igangsettelse – at KS1 (ekstern kvalitetssikring) viser at prosjektet har samfunnsmessig nytte – er ikke til stede. De ikke-kvantifiserte nyttevirkninger vil ikke kunne oppveie den anslåtte negative samfunnsnytten. Det er snarere grunn til å forvente at en skipstunnel vil være betydelig mer ulønnsom enn den allerede store negative nåverdien angitt av kvalitetssikrer.»

Omkampar

Johnsen går også i rette med argumentasjonen om redusert ulykkesrisiko og auka turisttrafikk ved å bygge ein slik tunnel. «Det særegne ved Stad skipstunnel er at ideen har blitt holdt i live i over 25 år gjennom aktiv innsats fra lokale interessenter. Til tross for at det gjentatte ganger er blitt vist at prosjektet ikke er lønnsomt for samfunnet, har man fått omkamp med nye utredninger.» Og vidare: «Hovedargumentet om styrket sjøsikkerhet mister sin gyldighet etter som årene går, ved at skipsflåten stadig blir større og sikrere, vær- og bølgevarsel bedre, og seilingsleien langs kysten tryggere.»

Dette skreiv finansminister Sigbjørn Johnsen til kollegaene sine i august 2012.

I april 2013 la Stoltenberg-regjeringa fram Nasjonal transportplan for 2014–2023. Her blir det på den eine sida vist til tidlegare føresetnader om at tunnelen må ha samfunnsnytte for å bli bygd. Samstundes blir det vist til utgreiingar som seier at den samfunnsøkonomiske nytten vil vere minus 1,6 milliardar for den store tunnelen som blir planlagd.

Trass i dette sa Stoltenberg-regjeringa i Nasjonal transportplan (NTP) at tunnelen skulle byggast, og ville setje av 1 milliard kroner i siste del av planperioden.

Sprikande vurderingar

Solberg-regjeringa fylgde opp. I april 2017 la regjeringa fram NTP for perioden 2018–2029. Om Stad-tunnelen skriv regjeringa mellom anna: «Stadhavet, utenfor vestspissen av Norge, er det mest værutsatte og farligste havstykket vi har langs norskekysten.» Ein annan stad i meldinga har regjeringa moderert seg, og det heiter at «Stad skipstunnel vil føre til at skipstrafikken forbi et av Norges mest utsatte havstykker blir tryggere».

Kostnadsramma har auka frå 2,2 milliardar i 2013 til 2,7 milliardar i 2017, ein auke på 21 prosent. Ifylgje planane er det sett av 1,5 milliardar kroner i perioden 2018­–2023 og 1,2 milliardar i perioden 2024–2029. Føresetnaden er at Stortinget faktisk gjer vedtak og løyver pengar til igangsetjing av tunnelprosjektet. Regjeringa legg til grunn at det blir etablert snøggbåtrute Bergen–Ålesund, og legg opp til at byggearbeidet kan starte i denne stortingsperioden.

Kvalitetssikring

Men, det er eit men: No arbeider eit privat konsulentfirma med å kvalitetssikre både økonomisk og teknisk det prosjektet som Kystverket har fått utarbeidd for bygging av tunnel. Kvalitetssikringsarbeidet, som går under namnet KS2, blir utført for Finansdepartementet og Samferdsledepartementet. Stortinget har gått inn for bygging, men det er ikkje gjort vedtak om igangsetjing.

Ifylgje opplysningar til Dag og Tid kjem denne rapporten til å vere klar i løpet av april. Deretter skal Finansdepartementet og Samferdsledepartementet vurdere materialet før regjeringa konkluderer om prosjektet er mode for å fremjast for Stortinget som løyvingssak.

Korkje Samferdsle- eller Finansdepartementet vil i dag svare på kva konsekvensane blir om konsulentfirmaet underkjenner eller har innvendingar, teknisk eller økonomisk, mot det prosjektet som no ligg på bordet.

«Tilrådingar i rapporten må vurderast når rapporten er klar», uttalar Finansdepartementet.

Sjefingeniør Jarle Strand i Kystverket påpeikar at det ikkje er gjort vedtak om igangsetjing, og at prosjektet i teorien kan bli stoppa. Terje Andreassen, som er prosjektleiar i Kystverket for skipstunnelen, svarar slik når vi spør om han er sikker på at tunnelen blir bygd:

– Sikker kan ein aldri vere. Det er Stortinget som skal avgjere denne saka.