Kommentar I Frankrike

Eit politisk gjørmehol

Utan kompromissvilje breier kaoset seg i økonomien.

  

French riot police use tear gas on protesters during clashes at a demonstration in Paris as part of a day of nationwide strikes and protests against the government and cuts in the next budget, with supporters of the 'Bloquons Tout' (Let's Block Everything) movement, France, September 18, 2025. REUTERS/Tom Nicholson
Opprørspoliti brukar tåregass mot protestantar i Paris 18. september.
Publisert Sist oppdatert

Fransk statsgjeld er på 3411 milliardar – 6 prosent meir enn statsbudsjettet. Nye lån kjem til, rentene er dei høgste noko europeisk land er utsette for; gjelda aukar med over 5000 euro kvart sekund. Det gjev ikkje klima for investeringar og satsingar i næringslivet, arbeidsløysa er på 7,5 prosent.

I Nasjonalforsamlinga finst ikkje samarbeidsvilje for å løyse krisa. Der satsar ein på å surfe vidare på internasjonal nåde, frå Verdsbanken og EU især. Fransk parlamentarisme er nemleg ikkje slik som vår. Grunnen ligg i valsystemet med to omgangar. 

Sidan 1958 og grunnlova som gjeld for Den femte republikken, kan kandidatar til parlamentsvalet trekkje seg mellom omgangane til føremon for andre som har gjort det betre. Tidlegare førte ordninga til at småparti og einskildgjengarar vart avskala. Dei store partia har såleis jamt over veksla mellom å få klåre fleirtal, med eller mot presidenten. I sistnemnde høve har usemjene jamnast vore løyste mellom regjering og president, ofte ved å ta opp større lån.

Representantane røysta etter ordre frå gruppeleiarane; utan trong for kompromiss. Derav den økonomiske politikken sidan oljekrisa i 1970-åra, særleg frå François Mitterand og 1981. Dyre ordningar frå etterkrigstida fekk fylgje av nye; næringslivspolitikken har vore halvhjarta; sentralisering, konsentrasjon og utflytting er fylgjer ein har dekt over med lån.

Skulle ordne opp

Macron lova å ordne opp under valkampen i 2016, men gjorde så det motsette. Ingen har auka statsgjelda meir. Den samanraska rørsla hans sprakk fort opp, «macronismen» har ingen samlande ideologi eller tema. Det han oppnådde, var likevel å sprengje blokkene i fransk politikk ved parlamentsvalet i 2022: Dei gamle mektige partia vart små, dels splitta, og nye grupper samarbeider ikkje med gamle parti. Nyvalet i 2024 kom offisielt for å få betre vilkår for fleirtal.

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement