JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Samfunn

Ein vanskeleg
nabo for Kina

Kina er det landet regimet i Pyongyang ikkje kan klare seg utan. Men også for Kina er Nord-Korea eit alvorleg problem.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2560
20170421
2560
20170421

Om nokon land skal vere i stand til å presse fram ei endring av den destruktive politikken til Nord-Korea, er det Kina. Etter at handelen med Sør-Korea stogga heilt opp, er det aller meste av utanrikshandelen til Nord-Korea med kinesarane, inkludert importen av essensielle varer som olje. Også det meste av bankverksemda til regimet i Pyongyang går gjennom Kina. Om USA skal klare å presse Nord-Korea til å gje opp atomprogrammet sitt, må truleg kinesarane med på laget.

Det er ikkje heilt utenkjeleg: Heller ikkje Kina er nøgd med den risikable politikken til Nord-Korea. Relasjonen mellom dei to kommuniststatane var ikkje hjarteleg under den kalde krigen heller. Mao skal ha vore lite glad for at Kim Il-sung invaderte Nord-Korea i 1950. Men Kina kjende seg nøydd til å gripe inn i krigen for å berge Nord-Korea frå totalt nederlag, og kinesarane skal ha mista kring 200.000 mann. Da Kim Il-Sung igjen ønskte å invadere Sør-Korea i 1975, inspirert av USAs nederlag i Vietnam, skal kinesarane ha sagt nei til å støtte han.

Irritasjon

Dei siste tiåra har Kina hatt stabilitet i Nord-Korea som mål, og har gjennom bistand og handel bidrege til å halde regimet i Pyongyang ved makta. Kinesarane har frykta brå omveltingar som kunne føre til ein stor flyktningstraum over grensa.

– Leiarane i Beijing ville nok gjerne sett eit demilitarisert, stabilt Nord-Korea som innførte marknadsreformer på same vis som andre land i regionen, meiner Stein Tønnesson. Men han tviler på at leiarane i Pyongyang vil våge ei slik opning: Det kan fort ende med at regimet fell.

– Det er stor irritasjon i Beijing over leiarskapen i Nord-Korea. Men kinesarane ønskjer seg ikkje Nord-Korea som fiende. Rakettane til Nord-Korea kan òg nå Beijing. Og Kina ønskjer definitivt ikkje eit sameint Korea, som truleg vil bli dominert av USAs allierte Sør-Korea.

Kva vil Kina gjere?

Det store spørsmålet er kor langt Kina vil gå for å leggje press på Kim Jong-un. Donald Trump, som inntil nyleg truga med toll på kinesiske importvarer til USA, har no blitt oppteken av å bli ven med Kina. Trump har hevda at Kina vil «hjelpe USA» med Nord-Korea, men ingen veit kva dette kan innebere, påpeikar Tønnesson.

– Om kinesarane vil, kan dei strupe Nord-Korea. Dei kan stenge grensa og stogge oljeleveransane og pengestraumen til landet. Dei kan òg sende styrkar til grensa for å leggje ekstra press på Kim. Men det vil vere risikabelt også for Kina.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Om nokon land skal vere i stand til å presse fram ei endring av den destruktive politikken til Nord-Korea, er det Kina. Etter at handelen med Sør-Korea stogga heilt opp, er det aller meste av utanrikshandelen til Nord-Korea med kinesarane, inkludert importen av essensielle varer som olje. Også det meste av bankverksemda til regimet i Pyongyang går gjennom Kina. Om USA skal klare å presse Nord-Korea til å gje opp atomprogrammet sitt, må truleg kinesarane med på laget.

Det er ikkje heilt utenkjeleg: Heller ikkje Kina er nøgd med den risikable politikken til Nord-Korea. Relasjonen mellom dei to kommuniststatane var ikkje hjarteleg under den kalde krigen heller. Mao skal ha vore lite glad for at Kim Il-sung invaderte Nord-Korea i 1950. Men Kina kjende seg nøydd til å gripe inn i krigen for å berge Nord-Korea frå totalt nederlag, og kinesarane skal ha mista kring 200.000 mann. Da Kim Il-Sung igjen ønskte å invadere Sør-Korea i 1975, inspirert av USAs nederlag i Vietnam, skal kinesarane ha sagt nei til å støtte han.

Irritasjon

Dei siste tiåra har Kina hatt stabilitet i Nord-Korea som mål, og har gjennom bistand og handel bidrege til å halde regimet i Pyongyang ved makta. Kinesarane har frykta brå omveltingar som kunne føre til ein stor flyktningstraum over grensa.

– Leiarane i Beijing ville nok gjerne sett eit demilitarisert, stabilt Nord-Korea som innførte marknadsreformer på same vis som andre land i regionen, meiner Stein Tønnesson. Men han tviler på at leiarane i Pyongyang vil våge ei slik opning: Det kan fort ende med at regimet fell.

– Det er stor irritasjon i Beijing over leiarskapen i Nord-Korea. Men kinesarane ønskjer seg ikkje Nord-Korea som fiende. Rakettane til Nord-Korea kan òg nå Beijing. Og Kina ønskjer definitivt ikkje eit sameint Korea, som truleg vil bli dominert av USAs allierte Sør-Korea.

Kva vil Kina gjere?

Det store spørsmålet er kor langt Kina vil gå for å leggje press på Kim Jong-un. Donald Trump, som inntil nyleg truga med toll på kinesiske importvarer til USA, har no blitt oppteken av å bli ven med Kina. Trump har hevda at Kina vil «hjelpe USA» med Nord-Korea, men ingen veit kva dette kan innebere, påpeikar Tønnesson.

– Om kinesarane vil, kan dei strupe Nord-Korea. Dei kan stenge grensa og stogge oljeleveransane og pengestraumen til landet. Dei kan òg sende styrkar til grensa for å leggje ekstra press på Kim. Men det vil vere risikabelt også for Kina.

Emneknaggar

Fleire artiklar

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk
I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk

Teikning: May Linn Clement

Ordskifte
Halvor Tjønn

Å forveksla aggressor med forsvarar

«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»

Den nyfødde kalven.

Den nyfødde kalven.

Foto: Hilde Lussand Selheim

Samfunn
Svein Gjerdåker

Ei ny Ameline er fødd

Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis