Ein uransakeleg fiskebestand
Den kolossale auken i makrellbestanden er eit mysterium for havforskarane.
Det er ingen openberre grunnar til at makrellbestanden skulle vekse som han har gjort det siste tiåret. Det har ikkje vore registrert vesentleg nedgang i artar som et makrell i denne perioden, og bestanden av makrellstørje har teke seg litt opp dei siste åra.
Det har heller ikkje vore nedgang i fisket det siste tiåret, i alle fall ikkje på papiret: Dei samla europeiske fangstane av nordaustatlantisk makrell er nesten dobla sidan 2003, og er no på over ein million tonn årleg. Det er dels fordi Færøyane og Island har gjeve blaffen i kvoteråda frå ICES og fiska langt meir makrell enn det som var tilrådd.
Noreg og andre medlemsland i havforskingsrådet ICES protesterte skarpt mot dette, og kalla fisket til islendingar og færøyingar «uforsvarleg» og «ikkje berekraftig». Men naturen har gjeve dei trassige øyfolka rett og vist at havforskarane tok feil: Trass i dette «overfisket» har makrellbestanden auka til eit nivå som vi aldri før har sett.
Ei mogleg delforklaring er at kontrollen med makrellfisket har blitt betre i Europa dei siste åra, og at tjuvfisket er redusert. Fisket i tidlegare tiår var truleg langt større enn statistikken tilseier, noko som kan ha halde bestanden i sjakk.
– Eldre fangstdata for makrellen er svært usikre, påpeikar bestandsansvarleg Leif Nøttestad ved Havforskingsinstituttet.
– Det var truleg mykje tjuvfiske etter makrell på 1990-talet og tidleg på 2000-talet. Kanskje var dei reelle fangsttala meir enn tre gonger større enn dei offisielle tala. Dette skapte òg problem for havforskarane som skulle vurdere storleiken på bestanden.
Auken i makrellbestanden er uansett noko av eit mysterium, meiner Nøttestad.
– Vi veit at makrellen har hatt ei rekkje vellukka gytesesongar som har gjeve sterke årsklassar det siste tiåret. Men kvifor det har blitt slik? Ingen har noko godt svar. Du må nesten spørje gud om det, seier Nøttestad.
– Framleis er det mykje vi ikkje forstår av mekanismane som gjev sterke og svake årsklassar av fisk. Men det kan vere at endringar i vindfelta og straumsystema i havet har medverka til den vellukka gytinga for makrellen.
Nøttestad er i alle fall klar på at oppvarminga av havet ikkje kan forklare auken i makrellbestanden.
– Temperaturen ville ikkje hindra makrellen i å gå langt mot nord og vest for 20 år sidan heller. Det er ikkje stigande vasstemperatur, men heller veksten i bestanden som får makrellen til å gå mykje lenger nord enn før. Han vandrar lenger fordi han ikkje finn nok mat i dei tradisjonelle leveområda sine.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Det er ingen openberre grunnar til at makrellbestanden skulle vekse som han har gjort det siste tiåret. Det har ikkje vore registrert vesentleg nedgang i artar som et makrell i denne perioden, og bestanden av makrellstørje har teke seg litt opp dei siste åra.
Det har heller ikkje vore nedgang i fisket det siste tiåret, i alle fall ikkje på papiret: Dei samla europeiske fangstane av nordaustatlantisk makrell er nesten dobla sidan 2003, og er no på over ein million tonn årleg. Det er dels fordi Færøyane og Island har gjeve blaffen i kvoteråda frå ICES og fiska langt meir makrell enn det som var tilrådd.
Noreg og andre medlemsland i havforskingsrådet ICES protesterte skarpt mot dette, og kalla fisket til islendingar og færøyingar «uforsvarleg» og «ikkje berekraftig». Men naturen har gjeve dei trassige øyfolka rett og vist at havforskarane tok feil: Trass i dette «overfisket» har makrellbestanden auka til eit nivå som vi aldri før har sett.
Ei mogleg delforklaring er at kontrollen med makrellfisket har blitt betre i Europa dei siste åra, og at tjuvfisket er redusert. Fisket i tidlegare tiår var truleg langt større enn statistikken tilseier, noko som kan ha halde bestanden i sjakk.
– Eldre fangstdata for makrellen er svært usikre, påpeikar bestandsansvarleg Leif Nøttestad ved Havforskingsinstituttet.
– Det var truleg mykje tjuvfiske etter makrell på 1990-talet og tidleg på 2000-talet. Kanskje var dei reelle fangsttala meir enn tre gonger større enn dei offisielle tala. Dette skapte òg problem for havforskarane som skulle vurdere storleiken på bestanden.
Auken i makrellbestanden er uansett noko av eit mysterium, meiner Nøttestad.
– Vi veit at makrellen har hatt ei rekkje vellukka gytesesongar som har gjeve sterke årsklassar det siste tiåret. Men kvifor det har blitt slik? Ingen har noko godt svar. Du må nesten spørje gud om det, seier Nøttestad.
– Framleis er det mykje vi ikkje forstår av mekanismane som gjev sterke og svake årsklassar av fisk. Men det kan vere at endringar i vindfelta og straumsystema i havet har medverka til den vellukka gytinga for makrellen.
Nøttestad er i alle fall klar på at oppvarminga av havet ikkje kan forklare auken i makrellbestanden.
– Temperaturen ville ikkje hindra makrellen i å gå langt mot nord og vest for 20 år sidan heller. Det er ikkje stigande vasstemperatur, men heller veksten i bestanden som får makrellen til å gå mykje lenger nord enn før. Han vandrar lenger fordi han ikkje finn nok mat i dei tradisjonelle leveområda sine.
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Å forveksla aggressor med forsvarar
«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»
Den nyfødde kalven.
Foto: Hilde Lussand Selheim
Ei ny Ameline er fødd
Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.