JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Samfunn

Ein brutal ung mann

Kim den tredje av Nord-Korea har vist seg som
ein enda hardare leiar enn faren.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
1551
20170421
1551
20170421

Da den nordkoreanske statsleiaren Kim Jong-il døydde i 2011, og den 30 år gamle sonen Kim Jong-un tok over makta i Pyongyang, vona somme Nord-Korea-observatørar at dette kunne bli starten på ein reformprosess i det lukka landet. Den nye leiaren hadde gått på skule i Sveits, og skal ha vist sans for amerikansk basketball og pizza. Men slike preferansar er ingen garanti for eit liberalt sinnelag.

Den unge Kim har liberalisert økonomien litt, men han har elles stått for ein enda hardare politikk enn faren, både utanriks og innanriks. På heimebane har han fått avretta eit hundretal generalar og andre tenestemenn han ikkje stolte på, blant dei fleire statsrådar og hans eigen onkel Jang Song Thaek. I februar i år myrda nordkoreanske agentar halvbroren Kim Jong Nam med nervegift på flyplassen i Kuala Lumpur.

Kim Jong-un har trappa opp både atomprogrammet og rakettutviklinga i Nord-Korea etter at han tok over makta. I fjor utførte Nord-Korea atomprøvesprenging nummer fire og fem. Den siste bomba var den klart største så langt, med ei sprengkraft som kan ha vore på same nivå som Hiroshima-bomba. Og medan Nord-Korea gjorde 18 rakettoppskytingar i løpet av dei 18 åra Kim Jong-il styrte landet, har det vore over 40 oppskytingar på dei fem åra Kim Jong-un har hatt kommandoen. Kim den tredje ser ut til å prioritere avskrekking gjennom atomvåpen enda høgare enn faren gjorde. Og det skal truleg svært mykje til før han vil gje opp desse våpena.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Da den nordkoreanske statsleiaren Kim Jong-il døydde i 2011, og den 30 år gamle sonen Kim Jong-un tok over makta i Pyongyang, vona somme Nord-Korea-observatørar at dette kunne bli starten på ein reformprosess i det lukka landet. Den nye leiaren hadde gått på skule i Sveits, og skal ha vist sans for amerikansk basketball og pizza. Men slike preferansar er ingen garanti for eit liberalt sinnelag.

Den unge Kim har liberalisert økonomien litt, men han har elles stått for ein enda hardare politikk enn faren, både utanriks og innanriks. På heimebane har han fått avretta eit hundretal generalar og andre tenestemenn han ikkje stolte på, blant dei fleire statsrådar og hans eigen onkel Jang Song Thaek. I februar i år myrda nordkoreanske agentar halvbroren Kim Jong Nam med nervegift på flyplassen i Kuala Lumpur.

Kim Jong-un har trappa opp både atomprogrammet og rakettutviklinga i Nord-Korea etter at han tok over makta. I fjor utførte Nord-Korea atomprøvesprenging nummer fire og fem. Den siste bomba var den klart største så langt, med ei sprengkraft som kan ha vore på same nivå som Hiroshima-bomba. Og medan Nord-Korea gjorde 18 rakettoppskytingar i løpet av dei 18 åra Kim Jong-il styrte landet, har det vore over 40 oppskytingar på dei fem åra Kim Jong-un har hatt kommandoen. Kim den tredje ser ut til å prioritere avskrekking gjennom atomvåpen enda høgare enn faren gjorde. Og det skal truleg svært mykje til før han vil gje opp desse våpena.

Emneknaggar

Fleire artiklar

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk
I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk

Teikning: May Linn Clement

Ordskifte
Halvor Tjønn

Å forveksla aggressor med forsvarar

«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»

Den nyfødde kalven.

Den nyfødde kalven.

Foto: Hilde Lussand Selheim

Samfunn
Svein Gjerdåker

Ei ny Ameline er fødd

Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis