Forteljingar om frykt – kvardagsliv i skuggen av krigen

Døden er ikkje langt unna

På tre år med krig har gatekunsten gått frå å vere eit friskt pust til å bli ei dødsone.

Publisert

For 15 år sidan blei eg engasjert i noko som gjekk for seg i Perm, ein by i Ural som då gjekk gjennom ein «kulturell revolusjon». Dei lokale styresmaktene prøvde å gjere byen til ein hovudstad for samtidskunst.

No kjennest det nesten uverkeleg å sjå tilbake på den tida. Verda har endra seg dramatisk, samtidskunst er ikkje lenger i vinden, og Dmitrij Medvedev, som ein gong verka som ein liberal støttespelar for prosjektet, truar jamleg verda med atomapokalypse.

«Vi drøymde om å bygge museum, no greier vi knapt å danne ord», står det skrive på ein vegg i Perm. Orda er måla av ein gatekunstnar som går under namnet FFCHW, og dei dannar ei fullkommen oppsummering av stoda. Den gongen dukka ei rekke galleri og uavhengige kunstnarar opp, og gatekunsten blomstra på veggar og murar rundt om i byen. Av den grunn er kontrasten mellom fortida og notida langt skarpare i Perm enn i mange andre russiske byar.

I dei tre krigsåra som har gått, har det vore ein jamn nedgang i protestgatekunst. I starten av 2022 var han i vekst. Bildesamlingar på nettet viser at antikrigsgatekunsten utgjorde ei folkerørsle. Slagord som «Nei til krig» blei måla på mange bygg i russiske storbyar. Ein del veggar blei ei slagmark for ideologiske trefningar, som når nokon øydela ein Z-sjablong, som markerte støtte til krigen, ved å legge til «Z stinkar».

Sidan den gongen har situasjonen endra seg drastisk. For kvar månad som har gått, har det blitt farlegare å vere kunstaktivist. Styresmaktene har dømt kunstnarar for brot på lovene mot hærverk og mot å «vanære hæren». Kunstnarar har flykta til utlandet eller tagd. Og viss mannen i gata prøver seg med ein tusj eller sprayboks, skjøner han fort at det er farleg.

Enkelte opposisjonelle medium publiserer framleis bilde av antikrigsgraffiti, men omfanget kan ikkje måle seg med det vi såg i 2022. I dag er det ofte snakk om litt skribleri i bortgøymde hjørne, små klistremerke eller andre uttrykk som held ein låg profil. Dei ropar ikkje høgt; stille minner dei andre krigsmotstandarar om at dei ikkje er aleine.

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement