CAPS LOCK
Eg har ei venninne som alltid brukte store bokstavar i SMS-ane sine den gong SMS var noko nytt og spennande. Ho sa sjølv at det var fordi ho likte dei jamne, fine VERSALANE, men eg har henne mistenkt for å meine at ho fekk meir for pengane når ho brukte store bokstavar. På den tida betalte vi per SMS, og ein SMS kunne vere på maks 160 teikn. Ho er sunnmøring.
Sjølv har eg heile livet halde meg lydig til regelverket og brukt smålåtne små bokstavar i all skriftleg framstilling. Det hender ikkje så reint sjeldan at eg gøymer setningane mine mellom parentesteikn, og somme gonger tyr eg til fotnotar for å skåne travle lesarar for uønskte saksopplysningar.
Men her om dagen hadde eg ei e-postutveksling med ein samarbeidspartnar, og for å gjere ordskiftet oversiktleg la eg inn mine kommentarar med store bokstavar under kvart av hans avsnitt. Eg trur det er ein vanleg framgangsmåte – det går greitt i første runde, men ikkje dersom ein må gå fleire oppklaringsrundar etterpå.
Eg syntest dette fungerte godt, og tenkte ikkje meir over det, før eg i ettertid fekk høyre at eg verka irritabel og aggressiv når eg svarte på den måten med stor skrift.
Sjølvsagt blei eg forskrekka. Det hadde slett ikkje vore meininga å verke påståeleg, eg ville berre vere klar og tydeleg.
Etter kvart som eg fekk tenkt over det, kjendest det ikkje så verst å ha brukt store ord likevel. Rett nok var det eit sakleg og poengtert svar (meiner eg sjølv), men eg hadde i lengre tid irritert meg over at denne mannen – la oss no kalle han antagonisten – alltid veik unna og aldri svarte skikkeleg på innvendingane mine. Kanskje var det heilt på sin plass å verke litt passiv-aggressiv denne gongen.
Eg fekk ikkje noko svar på kommentarane mine i versalar. Det kan vere fordi han godtok alt eg skreiv, fordi han blei sur, eller (som eg trur) fordi han veik unna – igjen. I alle høve er det heilt greitt.
obo
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Eg har ei venninne som alltid brukte store bokstavar i SMS-ane sine den gong SMS var noko nytt og spennande. Ho sa sjølv at det var fordi ho likte dei jamne, fine VERSALANE, men eg har henne mistenkt for å meine at ho fekk meir for pengane når ho brukte store bokstavar. På den tida betalte vi per SMS, og ein SMS kunne vere på maks 160 teikn. Ho er sunnmøring.
Sjølv har eg heile livet halde meg lydig til regelverket og brukt smålåtne små bokstavar i all skriftleg framstilling. Det hender ikkje så reint sjeldan at eg gøymer setningane mine mellom parentesteikn, og somme gonger tyr eg til fotnotar for å skåne travle lesarar for uønskte saksopplysningar.
Men her om dagen hadde eg ei e-postutveksling med ein samarbeidspartnar, og for å gjere ordskiftet oversiktleg la eg inn mine kommentarar med store bokstavar under kvart av hans avsnitt. Eg trur det er ein vanleg framgangsmåte – det går greitt i første runde, men ikkje dersom ein må gå fleire oppklaringsrundar etterpå.
Eg syntest dette fungerte godt, og tenkte ikkje meir over det, før eg i ettertid fekk høyre at eg verka irritabel og aggressiv når eg svarte på den måten med stor skrift.
Sjølvsagt blei eg forskrekka. Det hadde slett ikkje vore meininga å verke påståeleg, eg ville berre vere klar og tydeleg.
Etter kvart som eg fekk tenkt over det, kjendest det ikkje så verst å ha brukt store ord likevel. Rett nok var det eit sakleg og poengtert svar (meiner eg sjølv), men eg hadde i lengre tid irritert meg over at denne mannen – la oss no kalle han antagonisten – alltid veik unna og aldri svarte skikkeleg på innvendingane mine. Kanskje var det heilt på sin plass å verke litt passiv-aggressiv denne gongen.
Eg fekk ikkje noko svar på kommentarane mine i versalar. Det kan vere fordi han godtok alt eg skreiv, fordi han blei sur, eller (som eg trur) fordi han veik unna – igjen. I alle høve er det heilt greitt.
obo
Fleire artiklar
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.
Foto: Per Anders Todal
Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha
Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Ein straum av problem
Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.
Den såkalla hysjpengesaka mot Donald Trump er inne i andre veke i retten i New York.
Illustrasjon: Jane Rosenberg / Reuters
Høgt spel i New York
Straffesaka som no går føre seg mot Trump, er den han har størst sjanse til å verte frikjend i. Og vert han det, kan saka òg gje han fleire veljarar, seier kommentator Jan Arild Snoen.
Line Eldring har leidd utvalet som tilrår at Noreg både bør vidareføre og utvide samarbeidet med EU på nye område framover. Ho la nyleg fram utgreiinga «Norge og EØS: Utviklinger og erfaringer» for utanriksminister Espen Barth Eide.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Veksande fjernstyre
Tilknytinga vår til EU veks og veks, både gjennom EØS-avtalen og utanfor, ifølgje ei ny utgreiing. Og det er få som kjenner heilskapen.
Er overvaking prisen vi må betale for eit trygt samfunn?
Foto: The Right Frame Media / Shutterstock
E-tenesta ser deg
Kor langt kan E-tenesta gå i å overvake den elektroniske kommunikasjonen vår? Det får vi kanskje svar på denne våren.