Utanriks

Beijing strammar grepet om Taiwan

Dei væpna styrkane til Kina har stadig oftare militærøvingar i Taiwansundet. Målet er å normalisere sitt eige nærvær der. At andre statar protesterer, har Beijing for lengst teke høgd for.
   

People dine near a television screen showing a news report on China's 'Justice Mission 2025' military drills around Taiwan, at a restaurant in Beijing, China December 30, 2025. REUTERS/Tingshu Wang
På ein restaurant i Beijing i Kina kunne gjestane 30. desember følgje med på eit nyhendeinnslag om Kinas militærøving utanfor Taiwan.
Publisert

Det har nærmast blitt eit ritual å bruke dette ordet for å skildre ei militærøving – ei øving som simulerer eit dødeleg åtak på ei øy med 24 millionar innbyggjarar: Den siste kinesiske «storøvinga» rundt Taiwan byrja like før nyttår og blei gjennomført på fem stader rundt øya. Dette var den sjette større øvinga sidan 2022. 28 destroyerar og fregattar i tillegg til 130 jagarfly og dronar simulerte ein blokade av øya.

Den kinesiske regjeringa sørgde som vanleg for at det heile blei filma, og dei imponerande opptaka minte om ein amerikansk Top Gun-film. Spektakulære videoar viste missil som fór opp mot himmelen, offiserar som brølte ordrar, og militære einingar som sprang gjennom dei tronge gangane på kinesiske krigsskip.

Kinas krigsfantasiar får alltid høge sjåartal i folkerepublikken

Slike bilete er ein gåvepakke til nasjonale bloggarar, som lagar trugande videoklipp som får hundretusenvis av kommentarar. Somme kjem med hatske åtak på mannen dei omtaler som «padda» – den demokratisk valde regjeringssjefen i Taiwan, Lai Ching-te. Andre skriv «Drep først medlemmene i Kuomintang» og refererer til det største opposisjonspartiet.

Kinas krigsfantasiar får alltid høge sjåartal i folkerepublikken. Men utanlandske medium har òg ei utførleg dekning av dette materialet og styrkjer dermed verknaden av det. Den siste øvinga ved årsskiftet fekk namnet «Operasjon rettferd 2025» av Beijing. Men kva er eigentleg føremålet med desse stadige militærøvingane?

No verkar dette spørsmålet meir relevant enn nokosinne. Med den rettsleg tvilsame arrestasjonen av den venezuelanske presidenten Nicolás Maduro sørgde Donald Trump for at konflikten kom i søkjelyset att. No fryktar ein at dette openberre brotet på folkeretten vil oppmuntre Kina til å setje i verk militære tiltak mot Taiwan. Dette har stats- og partileiaren Xi Jinping truga med fleire gonger allereie, sjølv om Beijing ser på Taiwan som ein trulaus provins og ikkje som ein suveren stat.

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement