Aldri meir 7. oktober

Var eg israelar, ville eg følt med dei sivile palestinarane som vert råka av krigen i Gaza, men eg ville ha stått med den israelske hæren som gjekk inn dit for å svekkja terrorhæren.

Eit barnerom i Kfar Aza-kibbutzen i Israel etter terroråtaket 7. oktober 2023.

Kommentar

Publisert Sist oppdatert

Om morgonen den 7. oktober vakna vi til bilete på sosiale medium som i gru overgjekk alt det vi har sett i vår generasjon. Mange av desse bileta er ikkje lenger så lett å finna i internettjungelen. Men dei har brent seg inn i minnet.

Det var «skrytevideoar» av organiserte drap på uskuldige og forsvarslause israelske sivile. Ein slik skrytevideo synte ei ung kvinne som vart bortført av væpna menn, tvinga bakbunde inn i ein jeep, dradd etter håret, blodig og ille tilreidd. Ein annan video syner ei myrda og avkledd kvinne, slengd på eit lasteplan der digre og brautande terroristar sat med støvlane på den mishandla og daude kvinnekroppen.

Organisert massemord

Vi såg også lik som vart køyrde i triumftog gjennom Gaza by med flokkar av jublande tilskodarar som sverma om liket og spytta på det. Éin køyrde rundt på moped med eit halvnake menneskekadaver slengd over bagasjebrettet.

Det som «aldri meir» skulle skje, organisert massemord på jødar, det største sidan holocaust, var skjedd i det sørlege Israel. Rundt 3000 terroristar braut seg gjennom grensegjerdet mellom Gaza og Israel utan å møta militær motstand, og myrda rundt 1200 menneske med uhøyrd brutalitet og bortførte 240.

Langt dei fleste drepne og bortførte var sivile – born, kvinner og eldre. Nesten alle bortførte sit enno i fangenskap, truleg i spindelveven av militære tunnelar under Gaza by, kanskje rett under eitt av sjukehusa.

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement