Skjermtid

Espen Oseid Danielsen

Den 18. august hadde Per Anders Todal en treffsikker, nødvendig og høyaktuell artikkel med tittelen «Eit politisk spørsmål». Todal skriver skarpt og dessverre riktig om den voldsomme skjermtiden som den norske befolkningen utøver, særlig blant barn, ungdom og unge voksne.

Jeg deler Todal sin bekymring som gjelder den maniske avhengigheten som smarttelefonen generelt, og sosiale medier spesielt, bidrar til. Jeg vil karakterisere det som en form for narkomani.

Å lese tallene for skjermbruk blant norske ungdommer, hvor blant annet en NTNU-studie viser til et snitt på seks timer daglig blant 16-åringer, er etter min mening høyst alarmerende. Utviklingen når det gjelder skjermbruk er dessverre lite å applaudere for.

Jeg vil dreie fokuset over på et annet bekymringsverdig kjennetegn på sosiale medier. Mens Todal skriver eminent godt om at vi bør tenke på, og legge til rette for, en reduksjon av skjermtiden, ønsker jeg å dele noen tanker om hva skjermbruken faktisk medfører.

For det er ikke bare skjermtiden som er problematisk, men også hva den tiden går på bekostning av. Den går blant annet på bekostning av verdifulle og elementære ting som trening og mosjon hos flere, lesing av bøker, fysisk samvær med familie og venner, samt tid til å fordype seg i sine egne tanker og drømmer. Dette resulterer i en mindre god folkehelse, dårligere leseferdigheter, mer opplevd ensomhet og mindre tid til å reflektere rundt sitt eget liv og sine verdier.

Det er egentlig helt vanvittig å tenke på at vi nå tar med oss hele verden inn i vår egen stue, i vår egen seng. Skillet mellom en privat og en offentlig sfære finnes nesten ikke lenger. Før hadde vi kun mulighet til å sammenligne oss med mennesker innenfor vårt eget postnummer, nå kan vi sammenligne oss med flere milliarder mennesker. Der vil man alltid se mennesker som, tilsynelatende, er bedre trent enn deg, har større nettverk, høyere utdanning, mer penger, større hus, finere klær og så videre. Det er ikke rart man fort kan bli nedstemt i et slikt sammenligningstyranni.

Jeg synes også at sosiale medier, i alle fall oftere enn ikke, er fordummende. Den trigger meg særlig med sin «nå... dette»-annonsering av løpende nyheter/videoer på noen få sekunder. I løpet av noen få minutter på eksempelvis TikTok og Snapchap kan brukerne bli presentert for mennesker som sulter til døden tar dem, flere innslag om internasjonale krigshandlinger, innslag om en sminkevideo, en katt som gjør noe snedig og til slutt en utfordring som inneholder spising av sterk chili. At de fleste unge i dag oppgir TikTok og Snapchat som primære kilder til nyheter, er noe vi ikke bør møte med et skuldertrekk.

For hva gjør dette med oss? Blir vi mindre kapable til å skille viktige og nyttige nyheter fra de overflødige? Jeg tror så absolutt det. Resultatet: vi ender opp med å vite av en del nyheter, men svært lite om dem. Hvordan vil det gi seg til utslag i den offentlige diskursen for både nåtid og fremtid? Skal vi la dette pågå som status quo, eller skal vi sammen forsøke å ta tilbake kontrollen over egen tid og egne tanker?

Vi har alle et ansvar for å logge av skjermen, slik at vi blir i bedre stand til å logge på livet og omgivelsene. Jeg tror det blir en av de viktigste og mest nødvendige vaneendringene vi må foreta oss i tiden framover. For per nå underholder vi oss selv til døde.

Espen Oseid Danielsen er leiar for Unge Sentrum, 1. kandidat for Partiet Sentrum Trondheim, justispolitisk talsperson for Partiet Sentrum
og jurist.