Vi underholder oss selv til døde
Foto: Shutterstock / NTB
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Skjermtid
Den 18. august hadde Per Anders Todal en treffsikker, nødvendig og høyaktuell artikkel med tittelen «Eit politisk spørsmål». Todal skriver skarpt og dessverre riktig om den voldsomme skjermtiden som den norske befolkningen utøver, særlig blant barn, ungdom og unge voksne.
Jeg deler Todal sin bekymring som gjelder den maniske avhengigheten som smarttelefonen generelt, og sosiale medier spesielt, bidrar til. Jeg vil karakterisere det som en form for narkomani.
Å lese tallene for skjermbruk blant norske ungdommer, hvor blant annet en NTNU-studie viser til et snitt på seks timer daglig blant 16-åringer, er etter min mening høyst alarmerende. Utviklingen når det gjelder skjermbruk er dessverre lite å applaudere for.
Jeg vil dreie fokuset over på et annet bekymringsverdig kjennetegn på sosiale medier. Mens Todal skriver eminent godt om at vi bør tenke på, og legge til rette for, en reduksjon av skjermtiden, ønsker jeg å dele noen tanker om hva skjermbruken faktisk medfører.
For det er ikke bare skjermtiden som er problematisk, men også hva den tiden går på bekostning av. Den går blant annet på bekostning av verdifulle og elementære ting som trening og mosjon hos flere, lesing av bøker, fysisk samvær med familie og venner, samt tid til å fordype seg i sine egne tanker og drømmer. Dette resulterer i en mindre god folkehelse, dårligere leseferdigheter, mer opplevd ensomhet og mindre tid til å reflektere rundt sitt eget liv og sine verdier.
Det er egentlig helt vanvittig å tenke på at vi nå tar med oss hele verden inn i vår egen stue, i vår egen seng. Skillet mellom en privat og en offentlig sfære finnes nesten ikke lenger. Før hadde vi kun mulighet til å sammenligne oss med mennesker innenfor vårt eget postnummer, nå kan vi sammenligne oss med flere milliarder mennesker. Der vil man alltid se mennesker som, tilsynelatende, er bedre trent enn deg, har større nettverk, høyere utdanning, mer penger, større hus, finere klær og så videre. Det er ikke rart man fort kan bli nedstemt i et slikt sammenligningstyranni.
Jeg synes også at sosiale medier, i alle fall oftere enn ikke, er fordummende. Den trigger meg særlig med sin «nå... dette»-annonsering av løpende nyheter/videoer på noen få sekunder. I løpet av noen få minutter på eksempelvis TikTok og Snapchap kan brukerne bli presentert for mennesker som sulter til døden tar dem, flere innslag om internasjonale krigshandlinger, innslag om en sminkevideo, en katt som gjør noe snedig og til slutt en utfordring som inneholder spising av sterk chili. At de fleste unge i dag oppgir TikTok og Snapchat som primære kilder til nyheter, er noe vi ikke bør møte med et skuldertrekk.
For hva gjør dette med oss? Blir vi mindre kapable til å skille viktige og nyttige nyheter fra de overflødige? Jeg tror så absolutt det. Resultatet: vi ender opp med å vite av en del nyheter, men svært lite om dem. Hvordan vil det gi seg til utslag i den offentlige diskursen for både nåtid og fremtid? Skal vi la dette pågå som status quo, eller skal vi sammen forsøke å ta tilbake kontrollen over egen tid og egne tanker?
Vi har alle et ansvar for å logge av skjermen, slik at vi blir i bedre stand til å logge på livet og omgivelsene. Jeg tror det blir en av de viktigste og mest nødvendige vaneendringene vi må foreta oss i tiden framover. For per nå underholder vi oss selv til døde.
Espen Oseid Danielsen er leiar for Unge Sentrum, 1. kandidat for Partiet Sentrum Trondheim, justispolitisk talsperson for Partiet Sentrum
og jurist.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Skjermtid
Den 18. august hadde Per Anders Todal en treffsikker, nødvendig og høyaktuell artikkel med tittelen «Eit politisk spørsmål». Todal skriver skarpt og dessverre riktig om den voldsomme skjermtiden som den norske befolkningen utøver, særlig blant barn, ungdom og unge voksne.
Jeg deler Todal sin bekymring som gjelder den maniske avhengigheten som smarttelefonen generelt, og sosiale medier spesielt, bidrar til. Jeg vil karakterisere det som en form for narkomani.
Å lese tallene for skjermbruk blant norske ungdommer, hvor blant annet en NTNU-studie viser til et snitt på seks timer daglig blant 16-åringer, er etter min mening høyst alarmerende. Utviklingen når det gjelder skjermbruk er dessverre lite å applaudere for.
Jeg vil dreie fokuset over på et annet bekymringsverdig kjennetegn på sosiale medier. Mens Todal skriver eminent godt om at vi bør tenke på, og legge til rette for, en reduksjon av skjermtiden, ønsker jeg å dele noen tanker om hva skjermbruken faktisk medfører.
For det er ikke bare skjermtiden som er problematisk, men også hva den tiden går på bekostning av. Den går blant annet på bekostning av verdifulle og elementære ting som trening og mosjon hos flere, lesing av bøker, fysisk samvær med familie og venner, samt tid til å fordype seg i sine egne tanker og drømmer. Dette resulterer i en mindre god folkehelse, dårligere leseferdigheter, mer opplevd ensomhet og mindre tid til å reflektere rundt sitt eget liv og sine verdier.
Det er egentlig helt vanvittig å tenke på at vi nå tar med oss hele verden inn i vår egen stue, i vår egen seng. Skillet mellom en privat og en offentlig sfære finnes nesten ikke lenger. Før hadde vi kun mulighet til å sammenligne oss med mennesker innenfor vårt eget postnummer, nå kan vi sammenligne oss med flere milliarder mennesker. Der vil man alltid se mennesker som, tilsynelatende, er bedre trent enn deg, har større nettverk, høyere utdanning, mer penger, større hus, finere klær og så videre. Det er ikke rart man fort kan bli nedstemt i et slikt sammenligningstyranni.
Jeg synes også at sosiale medier, i alle fall oftere enn ikke, er fordummende. Den trigger meg særlig med sin «nå... dette»-annonsering av løpende nyheter/videoer på noen få sekunder. I løpet av noen få minutter på eksempelvis TikTok og Snapchap kan brukerne bli presentert for mennesker som sulter til døden tar dem, flere innslag om internasjonale krigshandlinger, innslag om en sminkevideo, en katt som gjør noe snedig og til slutt en utfordring som inneholder spising av sterk chili. At de fleste unge i dag oppgir TikTok og Snapchat som primære kilder til nyheter, er noe vi ikke bør møte med et skuldertrekk.
For hva gjør dette med oss? Blir vi mindre kapable til å skille viktige og nyttige nyheter fra de overflødige? Jeg tror så absolutt det. Resultatet: vi ender opp med å vite av en del nyheter, men svært lite om dem. Hvordan vil det gi seg til utslag i den offentlige diskursen for både nåtid og fremtid? Skal vi la dette pågå som status quo, eller skal vi sammen forsøke å ta tilbake kontrollen over egen tid og egne tanker?
Vi har alle et ansvar for å logge av skjermen, slik at vi blir i bedre stand til å logge på livet og omgivelsene. Jeg tror det blir en av de viktigste og mest nødvendige vaneendringene vi må foreta oss i tiden framover. For per nå underholder vi oss selv til døde.
Espen Oseid Danielsen er leiar for Unge Sentrum, 1. kandidat for Partiet Sentrum Trondheim, justispolitisk talsperson for Partiet Sentrum
og jurist.
Fleire artiklar
Sveinung Rotevatn (V), som ser opp, talte ikkje under behandlinga av den nye abortlova 3. desember. Den som gjekk fram til talarstolen flest gonger, var Marian Hussein (SV).
Foto: Thomas Fure / AP / NTB
Mors liv i salen
Debatten vi fekk høyre då den nye abortlova blei behandla tysdag, strekte seg frå 10.00 til 14.30, frå 1915 til framtida og frå fosteret til den store verda.
President Joe Biden (f. 1942) og statsminister Jonas Gahr Støre (f. 1960) stiller opp til familiefoto på Nato-toppmøtet i Washington i år.
Foto: Javad Parsa / NTB
Å fjerne Støre no vil vere ei panikkhandling som skaper fleire problem enn det løyser for Arbeidarpartiet.
Ein demonstrant med gassmaske protesterer i Tblisi 2. desember mot at den nye regjeringa vil leggja vekk EU-søknaden.
Foto: Irakli Gedenidze / Reuters / NTB
«Med unntak av presidenten har ikkje demonstrantane i Georgia stor tiltru til politikarane.»
Statsminister Michel Barnier på veg til talarstolen i den franske nasjonalforsamlinga 4. desember, der han vart kasta i eit mistillitsvotum frå eit klårt fleirtal.
Foto: Sarah Meyssonnier / Reuters / NTB
PARIS: Frankrike er i uvisse om framtida etter regjeringskrise.
Opprørarar frå islamistgruppa Hayat Tahrir al-Sham ved Aleppo 29. november. Den største byen i Syria fall raskt da opprørarane gjekk til åtak.
Foto: Mahmoud Hasano / Reuters / NTB