Vi trenger en OL/PL-debatt basert på korrekte fakta

Nordmenn er et folk som generelt er glad i idrett, både sommer- og vinteridrett. Det skaper engasjement, og det er bra. Også engasjement rundt mulig OL/PL-søknad er bra, men la debatten gå i saklige former og på korrekt grunnlag.

Som president i et av de olympiske vinteridrettsforbundene er det nok ikke så overraskende at jeg er positiv til et nytt OL/PL i Norge. Men det var ikke det vi skulle vurdere i sonderingsutvalget som ble ledet av Mina Gerhardsen, som i mai levert en rapport der vi har sett på om det er grunnlag for å starte diskusjonen om en ny søkeprosess i Norge. Vi har ikke vurdert om vi skal søke OL/PL eller ikke. Det var ikke sonderingsutvalgets mandat.

I intervjuet med sportsjournalist Andreas Selliaas i Dag og Tid 27. mai, er det en del sammenblandinger og konkrete feil, i tillegg til en del vurderinger tatt ut av eget bryst.

Utvalgets mandat var å gjennomføre en grundig prosess innad i idretten for å kartlegge om det er reell vilje i idrettsbevegelsen til å starte opp en ny diskusjon om et framtidig OL og PL i Norge og hvilke premisser som i så fall skal legges til grunn.

Dette er avgjørende for om man i det hele tatt skal gå videre med en vurdering. Prosessen ble igangsatt lenge før Russland invaderte Ukraina og var i sin avsluttende fase da denne tragiske hendelsen fant sted.

På norsk idretts vegne må jeg i den forbindelse få understreke at vi både i de enkelte særforbund og i NIF sentralt har stått både stødig og fremoverlent i internasjonale diskusjoner om å få ekskludert Russland og Belarus fra ulike aktiviteter og engasjement. Norges Skøyteforbund er et av forbundene som har gjort nettopp det. At ikke alle journalister får med seg hva som foregår i internasjonal idrettspolitikk utover ski og fotball, er imidlertid ikke noe nytt. Så må jeg få presisere at også lederne for de to nevnte store idretter, begge har markert seg i internasjonal idrettspolitikk og stått tydelig frem. At vi gjemmer oss i internasjonale spørsmål, medfører altså ikke riktighet.

Så tilbake til sonderingsutvalgets arbeide. Vi gjennomførte altså dette arbeidet ved å inkludere mange deler av norsk idrett, inklusive 55 særforbund og 11 idrettskretser. Det er riktig at vi hadde ønsket oss en bredere tilbakemelding fra både kretser og særforbund, men høringene kom i tillegg til en spørreundersøkelse bredt i hele idretts-Norge, samt dialogmøter med både klubber, interesseorganisasjoner, arrangører, veteraner, aktive, kretser og særforbund. Mange er altså blitt hørt, og rapporten er dermed ikke basert på et lite utvalg, slik det kan fremstå i intervjuet med Selliaas.

Det har for utvalget også vært viktig å bidra til et godt kunnskapsgrunnlag inn i diskusjonen. Vi har tatt med oss erfaringene fra tidligere prosesser og ikke minst vektlagt IOCs nye norm for gjennomføring av fremtidige OL.

Det er riktig at det er mange oppgaver for norsk idrett fremover. Vi har ikke minst et skrikende behov for nye og oppgraderte anlegg både for organisert og ikke-organisert aktivitet, og ikke minst for breddeaktivitet. Men det i seg selv behøver ikke å stå i kontrast med et fremtidig OL/PL. Anleggene fra Lillehammer-OL brukes til både olympiske og ikke-olympiske aktiviteter fortsatt.

Et OL/PL vil selvsagt ha en kostnad, og det er noe man må se videre på. Sonderingsutvalgets rapport peker også på dette og viktigheten av at det ligger klare budsjetter på plass.

Så vil jeg til slutt nevne en aldri så liten hårete kongstanke som Norge kan gå i front med. Vi ønsker inkludering og mangfold – også når det gjelder OL/PL. Hva da om man kunne arrangere ett mesterskap, nemlig olympiske og paralympiske leker i ett også samme arrangement? Det vil gi mening og ekte inkludering, og det kan Norge gå i front med. Vi blir lyttet til – selv om ikke Selliaas har tro på det.