Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
På kommentatorplass vier Dag og Tid 27. mai oppmerksomhet til Nærings- og fiskeridepartementets behandling av Engebø-saken. Det er riktig at vi etter mineralloven har innvilget driftskonsesjon til Nordic Rutile AS, men med forutsetning om at nye og strengere miljøkrav oppfylles.
De nye vilkårene betyr at selskapet ikke kan starte utvinning av mineraler før driftsplanen er godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning (DMF). Når DMF behandler driftsplanen, skal de blant annet vurdere om «alle deler av virksomheten drives i henhold til beste tilgjengelige teknologi og drifts- og deponeringsmetoder som minimerer behovet for deponering». Det er videre et vilkår at «andelen overskuddsmasser skal minimeres i alle prosesser, slik at behovet for deponering blir minst mulig». Med «alle deler av virksomheten» menes at det er virksomheten under ett som skal vurderes, ikke bare de driftstekniske løsningene, men også forretningsmodell mv. som hører naturlig til virksomhetsbegrepet. Her må DMF gjøre en konkret og faglig vurdering av hvorvidt tiltakshaver oppfyller vilkårene. Dersom DMF vurderer at virksomheten kan drives på en annen måte som bidrar til mindre behov for deponering, vil tiltakshaver ikke tilfredsstille vilkårene med mindre driftsplanen endres.
Når det gjelder selve sjødeponiet, hører det til utslippstillatelsen etter forurensningsloven som tidligere er gitt av Klima- og miljødepartementet og opprettholdt av Kongen i statsråd. Spørsmålet om driftskonsesjon etter mineralloven, som Nærings- og fiskeridepartementet nå har hatt til vurdering, gir ikke grunnlag til å revurdere selve utslippstillatelsen. Jeg vil likevel understreke at utslippstillatelsen, som ble endelig avgjort før denne regjeringen tiltrådte, definerer maksimal tillatt deponeringsmengde. Selskapet må imidlertid også forholde seg til vilkårene i driftskonsesjonen og tilleggsvilkårene. Det betyr at driften både må være i tråd med utslippstillatelsen og driftskonsesjonen, herunder de skjerpede miljøkravene i driftskonsesjonen som skal bidra til at «behovet for deponering blir minst mulig».
Det er ingen hemmelighet at Engebø-prosjektet har vært omstridt. Det var derfor nødvendig med en omfattende og grundig saksforberedelse av klagesaken, som også har reist noen viktige spørsmål knyttet til framtidens mineralnæring i Norge. Jeg har hatt nær dialog med miljøbevegelsen, partene i arbeidslivet og bransjen selv. Vi er enige om at det grønne skiftet avhenger av tilgangen til mineraler, og at Norge bør vise vei og ha som ambisjon å utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring.
Nærings- og fiskeridepartementet jobber derfor med en ny mineralstrategi. Her vil vi blant annet søke ny kunnskap om ulike deponeringsformer, herunder vurdere fremtiden til sjødeponi, samt jobbe for at næringen kan bli mer sirkulær, og at mer av verdiskapingen kan bli igjen lokalt og nasjonalt.
