JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Systemtvang

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2278
20230505
2278
20230505

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Jordbruket

I leiarartikkelen 28. april skriv Svein Gjerdåker at vi treng eit levedyktig og godt landbruk. Men har Gjerdåker følgt med? Dei fleste bygder er i dag utarma, sidan gardane er nedlagde. 200.000 bruk i drift i 1950 er redusert til rundt 35.000. I 1953 fekk bøndene forhandlingsrett med staten for prisar og tilskott. Målet var å løfte bondeinntekta til nivå med ein lønsarbeidar.

Etter 70 år med jordbruksforhandlingar er fasiten at gjennomsnittsinntekta i næringa er vel 200.000 kroner. Systemet har med andre ord spelt fallitt. Likevel held pressa fram med å omtale avtaleinstituttet som unikt og verneverdig.

Etter siste krig fekk Gerhardsen i stand semje med Bondelagets leiar Arne Rostad om at bøndene skulle få innverknad på prisane, medan talet på bønder skulle kraftig ned, den såkalla strukturrasjonaliseringa. Utruleg nok har denne tenkinga rådd grunnen fram til i dag.

Desimeringa av bøndene som yrkesgruppe har skjedd ved hjelp av jordbrukstingingane. Vi fekk eit opprør ved Hitra-aksjonen i 1975, deretter freistnader frå eit vitalisert Småbrukarlag på å få endringar, men stort sett har denne avviklinga av jordbruket som bygdenæringa gått roleg for seg. Bondelaget har stått som sjølve garantisten og har halde medlemmene i ro. Stortinget har toa sine hender og fråsagt seg ansvaret: Det staten og bøndene vart samde om, kunne ikkje rørast.

I 2009 tok Riksrevisjonen eit oppgjer med jordbrukspolitikken, ved å peike på at dei kollektive måla for næringa trekt opp av nett Stortinget ikkje var nådde. Det galdt spreidd busetjing, kulturlandskap, sjølvberging, miljø. Men Stortinget ville ikkje ha slik innblanding. Jordbruksavtaleinstituttet var no som før unikt og noko ingen andre hadde. Det var heilagkåra.

Maktutgreiingane på 70-talet brukte omgrepet segmentering om den teknokratiske eliten som hadde makta i jordbruket. Byråkratiet i staten saman med toppane i jordbruket utgjorde eit oligarki med suveren ekspertise og kontroll med hendingane. Politikarane abdiserte.

Eg vil oppmode redaktøren til å lese utgreiingar frå Agri Analyse om jordbrukspolitikken i Sveits og Austerrike. Det finst døme på annan politikk enn den norske.

Gjermund Bakkeli Haga er tidlegare generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Jordbruket

I leiarartikkelen 28. april skriv Svein Gjerdåker at vi treng eit levedyktig og godt landbruk. Men har Gjerdåker følgt med? Dei fleste bygder er i dag utarma, sidan gardane er nedlagde. 200.000 bruk i drift i 1950 er redusert til rundt 35.000. I 1953 fekk bøndene forhandlingsrett med staten for prisar og tilskott. Målet var å løfte bondeinntekta til nivå med ein lønsarbeidar.

Etter 70 år med jordbruksforhandlingar er fasiten at gjennomsnittsinntekta i næringa er vel 200.000 kroner. Systemet har med andre ord spelt fallitt. Likevel held pressa fram med å omtale avtaleinstituttet som unikt og verneverdig.

Etter siste krig fekk Gerhardsen i stand semje med Bondelagets leiar Arne Rostad om at bøndene skulle få innverknad på prisane, medan talet på bønder skulle kraftig ned, den såkalla strukturrasjonaliseringa. Utruleg nok har denne tenkinga rådd grunnen fram til i dag.

Desimeringa av bøndene som yrkesgruppe har skjedd ved hjelp av jordbrukstingingane. Vi fekk eit opprør ved Hitra-aksjonen i 1975, deretter freistnader frå eit vitalisert Småbrukarlag på å få endringar, men stort sett har denne avviklinga av jordbruket som bygdenæringa gått roleg for seg. Bondelaget har stått som sjølve garantisten og har halde medlemmene i ro. Stortinget har toa sine hender og fråsagt seg ansvaret: Det staten og bøndene vart samde om, kunne ikkje rørast.

I 2009 tok Riksrevisjonen eit oppgjer med jordbrukspolitikken, ved å peike på at dei kollektive måla for næringa trekt opp av nett Stortinget ikkje var nådde. Det galdt spreidd busetjing, kulturlandskap, sjølvberging, miljø. Men Stortinget ville ikkje ha slik innblanding. Jordbruksavtaleinstituttet var no som før unikt og noko ingen andre hadde. Det var heilagkåra.

Maktutgreiingane på 70-talet brukte omgrepet segmentering om den teknokratiske eliten som hadde makta i jordbruket. Byråkratiet i staten saman med toppane i jordbruket utgjorde eit oligarki med suveren ekspertise og kontroll med hendingane. Politikarane abdiserte.

Eg vil oppmode redaktøren til å lese utgreiingar frå Agri Analyse om jordbrukspolitikken i Sveits og Austerrike. Det finst døme på annan politikk enn den norske.

Gjermund Bakkeli Haga er tidlegare generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Foto: rubryka.com

KrigSamfunn

Bananane som overlevde

I krig og okkupasjon kan både folk og vekstar vise seg uventa motstandsdyktige.

Andrej Kurkov
Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Foto: rubryka.com

KrigSamfunn

Bananane som overlevde

I krig og okkupasjon kan både folk og vekstar vise seg uventa motstandsdyktige.

Andrej Kurkov
Beatrice Salvioni blir samanlikna med forfattar som Elena Ferrante og Natalia Ginzburg.

Beatrice Salvioni blir samanlikna med forfattar som Elena Ferrante og Natalia Ginzburg.

Foto: Vittoria Bernini

BokMeldingar
Hilde Vesaas

Jentene gjer opprør

Beatrice Salvioni skildrar hardt pressa ungjenter i Førkrigs-Italia i romanen Den fordømte jenta.

Krasukha-4 er juvelen i den elektromagnetiske krigføringa til russarane.

Krasukha-4 er juvelen i den elektromagnetiske krigføringa til russarane.

Kjelde: Vitaly V. Kuzmin / Wikimedia Commons

TeknologiFeature
Per Thorvaldsen

Elektromagnetisk krigføring

Militære styrkar brukar radio, radarar og infraraude detektorar for å koordinera operasjonar og finna fienden.

Når den medisinske utviklingen gjør at vi kan redde barn stadig tidligere, er utvidelse av abortloven helt feil vei å gå, skriver KrF-leder Olaug Bollestad.

Når den medisinske utviklingen gjør at vi kan redde barn stadig tidligere, er utvidelse av abortloven helt feil vei å gå, skriver KrF-leder Olaug Bollestad.

Foto: Jan-Petter Dahl, TV 2 / TV 2 / NTB

Ordskifte
Olaug Bollestad

Blottet for etiske refleksjoner

Fjerner Arbeiderpartiet nemndene, fjerner de rettsvernet for det ufødte livet frem til svangerskapet er nesten halvgått.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Foto: Paul Kleiven / NTB

Kommentar

Villrein i eit villnis

Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.

Eva Aalberg Undheim
Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Foto: Paul Kleiven / NTB

Kommentar

Villrein i eit villnis

Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.

Eva Aalberg Undheim

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis