Pliktkjensla bergar ikkje jordbruket
Landbruksforhandlingane er i gang. Vi skal her liggja unna all diskusjon om marknadsregulering, importvern, inntektseffekten av jordbruksfrådraget, utrekning av årsverk, målprisar, strukturverkemiddel og styringsprisar.
Her vil vi berre slå fast at vi treng eit levedyktig og godt landbruk i dette landet, bygd på sunn drift og god dyrevelferd. Difor må bøndene på eit eller anna vis få gjennomslag for betre inntekter framover. Skjer ikkje det, vil vi få eit ras av nedleggingar dei komande åra. Med dei prisane og rentene vi har no, vil nyinvesteringane gå ned, samstundes som mange vil ha store vanskar med å halda fram drifta.
Det er ikkje berre små gardsbruk som slit. Dei store mjølkebruka, som har ekspandert ved å leiga og overta jorda og mjølkekvotane til nedlagde nabobruk rundt om i bygda, har òg vanskar. Kostnadene med å driva desse gardane, der ein ofte må køyra lange avstandar for å slå og henta grovfôret og køyra møka tilbake andre vegen, er vortne store. Høge diesel- og transportutgifter, auka kraftfôr- og kunstgjødselprisar har forverra økonomien til desse bruka.
Jordbruket er ei spesiell næring. Sjølv om yrket i seg sjølv er interessant, gjevande og fritt på mange måtar, må det vera eit økonomisk grunnlag for drifta. Ein kan ikkje i lengda basera seg på alle mogelege tilleggsjobbar og hjelp frå familiemedlemer.
I dag vert dårleg økonomi og lange arbeidsdagar kompenserte ved at mange bønder kjenner ei plikt og ei forventing frå familien og slekta om å halda fram. Men det går sjølvsagt ei grense ein stad. Legg desse bøndene ned, trass i pliktkjensla, får vi aldri desse gardane i drift att.
Det er ikkje fyrst og fremst bøndene vi treng uroa oss for. Dei kan omstilla seg, er finke til å arbeida og får lett jobb ein annan stad. Jordbruket er til for at vi skal utnytta ressursane våre på best mogeleg måte og medverka til levande bygder.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Landbruksforhandlingane er i gang. Vi skal her liggja unna all diskusjon om marknadsregulering, importvern, inntektseffekten av jordbruksfrådraget, utrekning av årsverk, målprisar, strukturverkemiddel og styringsprisar.
Her vil vi berre slå fast at vi treng eit levedyktig og godt landbruk i dette landet, bygd på sunn drift og god dyrevelferd. Difor må bøndene på eit eller anna vis få gjennomslag for betre inntekter framover. Skjer ikkje det, vil vi få eit ras av nedleggingar dei komande åra. Med dei prisane og rentene vi har no, vil nyinvesteringane gå ned, samstundes som mange vil ha store vanskar med å halda fram drifta.
Det er ikkje berre små gardsbruk som slit. Dei store mjølkebruka, som har ekspandert ved å leiga og overta jorda og mjølkekvotane til nedlagde nabobruk rundt om i bygda, har òg vanskar. Kostnadene med å driva desse gardane, der ein ofte må køyra lange avstandar for å slå og henta grovfôret og køyra møka tilbake andre vegen, er vortne store. Høge diesel- og transportutgifter, auka kraftfôr- og kunstgjødselprisar har forverra økonomien til desse bruka.
Jordbruket er ei spesiell næring. Sjølv om yrket i seg sjølv er interessant, gjevande og fritt på mange måtar, må det vera eit økonomisk grunnlag for drifta. Ein kan ikkje i lengda basera seg på alle mogelege tilleggsjobbar og hjelp frå familiemedlemer.
I dag vert dårleg økonomi og lange arbeidsdagar kompenserte ved at mange bønder kjenner ei plikt og ei forventing frå familien og slekta om å halda fram. Men det går sjølvsagt ei grense ein stad. Legg desse bøndene ned, trass i pliktkjensla, får vi aldri desse gardane i drift att.
Det er ikkje fyrst og fremst bøndene vi treng uroa oss for. Dei kan omstilla seg, er finke til å arbeida og får lett jobb ein annan stad. Jordbruket er til for at vi skal utnytta ressursane våre på best mogeleg måte og medverka til levande bygder.
Svein Gjerdåker
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Historieforvanskingar
Eskil Skjeldal har skrive fleire bøker, både sakprosa og romanar.
Foto: Vegard Giskehaug
Der mørkeret bur
Eskil Skjeldal er ikkje redd for å gå dit det gjer mest vondt.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Tendensiøs statistikk om senfølger
Myndighetene må anerkjenne at senfølger eksisterer og utgjør et samfunnsproblem.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap)
Foto: Javad Parsa / NTB
Bedre forhold for villreinen
Villreinen som lever i fjellområdene i Sør-Norge, sliter. Skal vi lykkes med å snu utviklingen, må vi finne løsninger sammen.
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Krossveg i den georgiske draumen
TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.