Spørjegransking

Vibeke Moe

Morten Strøksnes’ svarer HL-senteret 3. februar i Dag og Tid. Svaret bringer lite nytt inn i diskusjonen og sporer over til andre temaer. Her kun kort noen hovedpoeng om det som var utgangspunktet.

Strøksnes gjentar at spørreskjemaet i HL-senterets holdningsundersøkelse generaliserer om jøder: «Det eg problematiserte, var generaliseringane i alle desse påstandane/spørsmåla. Sjølvsagt trur ikkje alle jødar dei er betre enn andre.» Vi kan her vise til vårt forrige svar: Hvis man skal forske på utbredelsen av fordommer, må man nødvendigvis sette ord på fordommene det er snakk om. Vi kunne ikke ha spurt om hva respondentene mener «noen» eller «enkelte» jøder gjør, da hadde vi ikke fått svar på det vi ville vite. Derfor inneholder spørreskjemaet påstander om jøder som er uttrykk for kjente stereotypier, altså generaliseringer. Til dels er dette formuleringer som er helt standard i slike studier. Vi er enige i at formuleringer kan misforstås eller være upresise, og at det er tvilsomt hvor mye man kan tolke ut fra enkeltresultater for slike påstander. Dette er noe vi drøfter i rapporten og er bakgrunnen for bruken av indekser, som vi allerede har redegjort for (se også Ottar Helleviks svar i denne utgaven).

Generaliseringer ligger i kjernen av antisemittisme som problem. Et felt der slike generaliseringer forekommer, er når et kritisk syn på Israel eller israelsk politikk ligger til grunn for et negativt syn på jøder, eller når trakassering og vold mot jøder i Europa forsvares med henvisning til Israels behandling av palestinerne. Strøksnes skriver at han er enig i at det er viktig å skille mellom jøder og staten Israel/ israelere, men at dette ofte er vanskelig blant annet fordi noen israelske politikere selv setter likhetstegn mellom disse kategoriene (Strøksnes viser til Netanyahu). Vi tenker at det ikke er rimelig å gå med på en slik sammenstilling, uansett avsender. Å hevde at jøder som sådan har en felles mening eller en felles agenda, holder ikke vann, enten påstanden kommer fra en israelsk politiker eller noen som støtter antisemittiske generaliseringer. Derfor er det viktig å undersøke i hvilken grad folks syn på Israel eller israelsk politikk påvirker deres holdninger til jøder, slik HL-senteret har gjort i sine undersøkelser.

Strøksnes mener det er utenkelig at HL-senteret skulle forske på overgrep mot palestinerne. Det er ingenting prinsipielt i veien for det. Men utgangspunktet for denne debatten er oppdragsforskning (utlyst av Kulturdepartementet og finansiert av fem departementer) om holdninger til jøder og muslimer i Norge.

Vibeke Moe, forskar II ved HL-senteret, skriv under på vegner av prosjektgruppa.