JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Sluttord om Johannesen-myten

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Faksimile av Dag og Tid 11. november.

Faksimile av Dag og Tid 11. november.

Faksimile av Dag og Tid 11. november.

Faksimile av Dag og Tid 11. november.

2748
20221209
2748
20221209

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Georg Johannesen

Det har inga meining å halde fram diskusjonen om Georg Johannesen som eit forferdeleg menneske som ikkje respekterte dei verkelege verdiar her i livet. Den typen kampanjar kan Kaj Skagen gjerne få halde fram med og få støtte frå ytste dimma på den såkalla venstresida til dei meir udanna delane av den såkalla høgresida til å utnemne Georg Johannesen og hans «disiplar», i den grad dei nokosinne har funnest – eg veit ikkje av ein einaste epigon – som ein fare for norsk kultur.

Les også: «G. Johannesen og dei innvigde»

Det hadde vore svært ynskjeleg, vil eg meine, om det faktisk fanst nokon fare for norsk sjølvgod verdikonservatisme og kultur, men eg tvilar på at noko slikt er mobiliserbart. Eg har prøvd å peike på at det var nokså vanskeleg å dyrke Georg Johannesen, også av di han jo var fullstendig ute av stand til sjølv å sikre «læresveinar» nokon plass i akademia. Likevel har dusinvis av hans tidlegare studentar oppnådd nett det, til stor skrekk for somme, som det tykkjest. Noko lærte vel folk.

Folk var og er interesserte i Georg Johannesen som særmerkt skribent, lærar og på sitt vis ein performanceartist – nokså mykje morosamare enn no feterte standupkomikarar – og satirikar med nådelause sarkasmar, og for dei som kjende han, også eit varmhjarta, i botnen venleg og omtenksamt menneske.

Jau visst var han vanskeleg nok, både i uttrykket og i veremåten. Ørlite paranoid kunne han vere, tre gonger kravde han tilbake gjenstandar, ein gong to store, eigne måleri han hadde gjort til diptyk, som eg hadde fått for å utføre tenester (lage register, planleggje seminar, utvikle søknader osb). Dette var ikkje ganske uvanleg. Ein kunne vere glad i eit menneske likevel. Folk var løgnare den tida, vi var jamt omgjevne av originale tenkjarar, akademikarar med sår hug og vanskelege minne og i periodar paranoide tilskundingar. Georg Johannesen var berre ein av dei mest originale – på fleire vis. Mange i min generasjon var slett ikkje plaga av dette, sidan vi ærleg interesserte oss for å lære av dei som kunne seie noko om kva som var underleg med norsk offentleg språkbruk.

Akademia og den norske ålmenta er no langt meir keisam. Det ikkje er ei dygd å tenkje sjølvstendig, ein skal kategoriserast i båsar på måtar eg knapt nok før har sett i mitt 65-årige liv. Så det er greitt nok at Kaj Skagen ser sitt virke som tilskot til ei normalisering av norsk dømmesykje. Det må nok til ei langt strengare idealistisk oppseding til av folk som ikkje kjenner sitt eige beste ved at dei les feil bøker og har hatt feil lærarar. Lukke til med kampanjen.

Bjørn Kvalsvik Nicolaysen er professor i lesevitskap ved Universitetet i Stavanger og fast skribent i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

kr 99 for dei fyrste to månadene.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Georg Johannesen

Det har inga meining å halde fram diskusjonen om Georg Johannesen som eit forferdeleg menneske som ikkje respekterte dei verkelege verdiar her i livet. Den typen kampanjar kan Kaj Skagen gjerne få halde fram med og få støtte frå ytste dimma på den såkalla venstresida til dei meir udanna delane av den såkalla høgresida til å utnemne Georg Johannesen og hans «disiplar», i den grad dei nokosinne har funnest – eg veit ikkje av ein einaste epigon – som ein fare for norsk kultur.

Les også: «G. Johannesen og dei innvigde»

Det hadde vore svært ynskjeleg, vil eg meine, om det faktisk fanst nokon fare for norsk sjølvgod verdikonservatisme og kultur, men eg tvilar på at noko slikt er mobiliserbart. Eg har prøvd å peike på at det var nokså vanskeleg å dyrke Georg Johannesen, også av di han jo var fullstendig ute av stand til sjølv å sikre «læresveinar» nokon plass i akademia. Likevel har dusinvis av hans tidlegare studentar oppnådd nett det, til stor skrekk for somme, som det tykkjest. Noko lærte vel folk.

Folk var og er interesserte i Georg Johannesen som særmerkt skribent, lærar og på sitt vis ein performanceartist – nokså mykje morosamare enn no feterte standupkomikarar – og satirikar med nådelause sarkasmar, og for dei som kjende han, også eit varmhjarta, i botnen venleg og omtenksamt menneske.

Jau visst var han vanskeleg nok, både i uttrykket og i veremåten. Ørlite paranoid kunne han vere, tre gonger kravde han tilbake gjenstandar, ein gong to store, eigne måleri han hadde gjort til diptyk, som eg hadde fått for å utføre tenester (lage register, planleggje seminar, utvikle søknader osb). Dette var ikkje ganske uvanleg. Ein kunne vere glad i eit menneske likevel. Folk var løgnare den tida, vi var jamt omgjevne av originale tenkjarar, akademikarar med sår hug og vanskelege minne og i periodar paranoide tilskundingar. Georg Johannesen var berre ein av dei mest originale – på fleire vis. Mange i min generasjon var slett ikkje plaga av dette, sidan vi ærleg interesserte oss for å lære av dei som kunne seie noko om kva som var underleg med norsk offentleg språkbruk.

Akademia og den norske ålmenta er no langt meir keisam. Det ikkje er ei dygd å tenkje sjølvstendig, ein skal kategoriserast i båsar på måtar eg knapt nok før har sett i mitt 65-årige liv. Så det er greitt nok at Kaj Skagen ser sitt virke som tilskot til ei normalisering av norsk dømmesykje. Det må nok til ei langt strengare idealistisk oppseding til av folk som ikkje kjenner sitt eige beste ved at dei les feil bøker og har hatt feil lærarar. Lukke til med kampanjen.

Bjørn Kvalsvik Nicolaysen er professor i lesevitskap ved Universitetet i Stavanger og fast skribent i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Kultur

Den bortkomne Aasen-visa

Ungkaren Ivar Aasen (30) dikta ei ungkarsvise i 1843 som kom bort for Aasen-kjennarane og blei ei skillingsvise for folk flest.

Ottar Grepstad
SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Kultur

Den bortkomne Aasen-visa

Ungkaren Ivar Aasen (30) dikta ei ungkarsvise i 1843 som kom bort for Aasen-kjennarane og blei ei skillingsvise for folk flest.

Ottar Grepstad
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Morten A. Strøksnes

Alt dette var ikkje nødvendig

Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Foto: Terje Pedersen / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Ferdigmiddag

Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon. 

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Foto: Jeff Dean / AP / NTB

KommentarSamfunn
Torbjørn L. Knutsen

Val på kanten av stupet?

– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis