Kronikk
Samfunnsfaget må styrkes, ikke strykes
Kunnskapsministeren vil kutte ut samfunnsfag fra småtrinnet. Det vil true sammenhengen i utdanningsløpet, og elevene går glipp av viktige erfaringer.
Elevar lærer å lese og skrive ved ein skule i Trondheim. Dette vil kunnskapsministeren no prioritere over andre fag, som engelsk, samfunnsfag og religion.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har tatt initiativ til å kutte samfunnsfag, kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) og engelskfaget på småtrinnet . Hun skyver lesetestene til femteklassingene – de som begynte på skolen under koronaen – foran seg og vil gjøre lesing, skriving og regning til hovedfokus. Forslaget synes lite gjennomtenkt, det ignorerer både barns behov for mening og erfaringens betydning for læring.
I dag skal barn hente mening innenfor pedagogiske institusjoner i betydelig større grad enn før. Nordtun peker med rette på at det er veldig mye skole, og at økningen på småskoletrinnet har vært formidabel. Det hun ikke nevner, er at av en økning tilsvarende to skoleår for de yngste barna siden 1990, er halvparten av tiden allerede lagt til norsk og matematikk. Det har vært en betydelig forskyvning fra meningsskapende innhold i skolens ti gjennomgående fag til fokus på grunnleggende ferdigheter. En ytterligere forsterking av fokus på lesing, skriving og regning kan knapt beskrives som nytenking.
Det er behov for å se nærmere på skolen som system og hvilke funksjoner fagene skal fylle. Barn trives dårligere enn før, og de må holde ut det de ikke trives med, mye lenger. Forskning viser at elevenes mistrivsel ofte er knyttet til arbeid med ferdighetene. Mange finner ikke dette arbeidet meningsfylt og interessant i timevis, selv om de mestrer det.
Barn er interessert i å utforske omgivelsene, de finner det meningsfylt å delta i daglige aktiviteter sammen med informerte voksne. Tidligere kunne barn være med foreldrene i banken, på ligningskontoret og på dugnad. Slike opplevelser er det mindre anledning til i dag. Skolen bør derfor fortsette å tilby barn samfunnserfaringer som grunnlag for læring.
Samfunnsfaget er et relasjonelt og dynamisk fag som skal bidra til forbindelser mellom samfunnslivet og elevenes erfaringer med seg selv som samfunnsdeltaker, slik at de utvikler forståelse og medborgerskap i lokalsamfunn og verden, velferdsstat og demokrati over tid. Barnehagen bruker lokalhistoriske steder som turmål og jobber med trafikksikkerhet på veien. Der har barna sittet i brannbilen og holdt i slangen for å slukke en brann. De har møtt og samtalt med uniformert politi, besøkt kommunale avfallsanlegg, lokale bibliotek, rådhus og aldershjem. Lokale ressurspersoner har besøkt barnehagen og deltatt i prosjekter sammen med barna.
Alt elevene skal lære i samfunnsfag på første og andre trinn, skal de møte i form av opplevelser, lek og helhetlig læring i barnehagen. Undervisningen på småtrinnet bør gjenta og utvide samfunnserfaringene fra barnehagen. Det har betydning både for elevenes opplevelse av sammenheng og for gleden ved å oppleve noe nytt og spennende som gir progresjon i læringen.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
