Politikk

Jiri Muller

I forbindelse med uroligheter i Israel har Dag og Tid intervjuet professor Hilde Henriksen Waage (31. mars). Dessverre gir hun et feilaktig bilde av hva som pågår i Israel i disse dager.

Siden opprettelsen av staten Israel i 1948, har israelsk politikk og domstolene vært dominert av askenasiske jøder (tyske og østeuropeiske jøder) som Ben Gurion, Golda Meir, Aharon Barak. Askenasiske jøder er kjent for sin progressive og til dels venstreorienterte politikk.

Aharon Barak som var president i Israels høyesterett fra 1995 til 2006 har gitt høyesterett mye større makt enn noen annen høyesterett i den vestlige verden og den har vært dominert av askenasiske jøder.

Opprettelsen av staten Israel skapte store forfølgelser av jøder i muslimske land med resultat at 800.000 orientalske jøder stort sett fra Midtøsten emigrerte til Israel. Det finnes flere kulturelle forskjeller mellom orientalske og europeiske jøder. Orientalske jøder føler at deres interesse og tradisjoner er neglisjert av de askenasisk-kontrollerte domstolene, som har andre syn på saker som for eksempel religion, militærtjeneste og segregerte skoler. Derfor stemmer disse jødene på politiske partier som vil reformere domstolene. Dette har blitt utnyttet av ytterliggående politiske partier som Jødisk makt.

Det er en helt absurd påstand at rettsreformen leder til diktaturstyring som vi antyder i Ungarn og Polen. Lovproposisjon om justisreform går inn for å gi Israel liknende maktfordeling mellom regjeringen, parlamentet og domstolene slik som for eksempel i Canada, Storbritannia og New Zealand. I likhet med Israel har ikke disse landene grunnlov heller.

Israel har grunnleggende lover. Tanken bak justisreformen er å skape en oppdatert, rettferdig og mer demokratisk politisk modell hvor folkevalgte vedtar lovene mens domstolen dømmer etter lovene. I dag kan Israels høyesterett lage nye lover og overkjøre vedtakene til de folkevalgte. Reformen handler også om hvem som velger nye dommere. I dagens system er det dommere selv som i praksis bestemmer hvem som blir valgt som dommer til høyesterett.

Justisreformen har vært diskutert i Israel flere ganger de siste årene uten at det skapte store bølger i israelsk politikk. Både høyre- og venstresiden viste interesse i noen grad for rettsreformer uten at de kom til enighet. Dagens opptøyer og demonstrasjoner handler mer om å bli kvitt Netanyahu og hans regjering enn om å forsvare rettsstaten. Venstresiden tapte siste valg, og nå ser de mulighet til å få makten tilbake.

Israel går gjennom en stor eksistensiell krise som er skapt av ytterliggående partier på både venstre og høyre side. Derfor er det viktig at moderate krefter som står i sentrum av det israelske politiske spekteret, begynner å samarbeide igjen. Det trengs å skape kompromisser og et politisk klima hvor det er mulig å gjennomføre en begrenset justisreform som vil tilfredsstille den israelske befolkningen. En slik reform skal reflektere politiske og demografiske realiteter, men israelsk høyesterett blir fremdeles en juvel blant høyesteretter i verden.