Rein og/eller folk i fjellet?
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Natur
Håvard Rems innsiktsfulle artikkel 15. desember i Dag og Tid («No vert det ikkje fritt fram for folk i fjellet») diskuterer dilemmaene i naturvernmyndighetenes ensidige fokus på å begrense folks ferdsel i fjellet for å bevare villreinstammene bedre. Ett mulig tiltak som er lite framme i debatten, er å se på effekten av å hindre villreinjakt i de to nasjonalparkene Rondane og Dovre, der villreinstammen ikke har genetiske innslag av tamrein.
At et slikt jaktforbud er effektivt for hjortedyr, viser erfaring med nesten tamme elg og rådyr i tettbygde strøk. I Øst-Afrika beiter store flokker av over et dusin ulike hjortedyr helt inntil turistbussene ikke så mange tiår etter at jakt ble forbudt i disse nasjonalparkene. Også på Svalbard, hvor det er begrenset jakt og få rovdyr, kan vi komme svært nær villreinen.
At rein som art tilpasser seg til nye levevilkår, viser jo utsetting av tamrein i fjellet i Sør-Norge. Tamreinen etablerte seg relativt raskt som villreinstammer. Mindre sky villrein vil føre til at flokkene ikke blir stresset av fjellvandrere, og at de forhåpentligvis vil trekke over stier og veier de i dag ikke våger å krysse. En tilleggseffekt er at fjellvandrere oftere vil kunne iaktta disse fantastiske dyrene.
Vi trenger et «fjellvandreropprør» mot de foreslåtte inngripende tiltak som hindrer friluftsliv i fjellet. Hetebølger og klimaendringer lenger sør vil føre til økt innvandring og turisme i fjellbygdene, en utvikling Miljøverndepartementet har ønsket velkommen i en egen forskningsrapport. Vi må ikke la miljømyndighetene få monopol på forvaltningen av 25 prosent av Sør-Norges areal. Det er nok av plass for både fjellvandrere og reinsdyr i den norske fjellheimen.
Nils Ræstad er fjellvandrar.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Natur
Håvard Rems innsiktsfulle artikkel 15. desember i Dag og Tid («No vert det ikkje fritt fram for folk i fjellet») diskuterer dilemmaene i naturvernmyndighetenes ensidige fokus på å begrense folks ferdsel i fjellet for å bevare villreinstammene bedre. Ett mulig tiltak som er lite framme i debatten, er å se på effekten av å hindre villreinjakt i de to nasjonalparkene Rondane og Dovre, der villreinstammen ikke har genetiske innslag av tamrein.
At et slikt jaktforbud er effektivt for hjortedyr, viser erfaring med nesten tamme elg og rådyr i tettbygde strøk. I Øst-Afrika beiter store flokker av over et dusin ulike hjortedyr helt inntil turistbussene ikke så mange tiår etter at jakt ble forbudt i disse nasjonalparkene. Også på Svalbard, hvor det er begrenset jakt og få rovdyr, kan vi komme svært nær villreinen.
At rein som art tilpasser seg til nye levevilkår, viser jo utsetting av tamrein i fjellet i Sør-Norge. Tamreinen etablerte seg relativt raskt som villreinstammer. Mindre sky villrein vil føre til at flokkene ikke blir stresset av fjellvandrere, og at de forhåpentligvis vil trekke over stier og veier de i dag ikke våger å krysse. En tilleggseffekt er at fjellvandrere oftere vil kunne iaktta disse fantastiske dyrene.
Vi trenger et «fjellvandreropprør» mot de foreslåtte inngripende tiltak som hindrer friluftsliv i fjellet. Hetebølger og klimaendringer lenger sør vil føre til økt innvandring og turisme i fjellbygdene, en utvikling Miljøverndepartementet har ønsket velkommen i en egen forskningsrapport. Vi må ikke la miljømyndighetene få monopol på forvaltningen av 25 prosent av Sør-Norges areal. Det er nok av plass for både fjellvandrere og reinsdyr i den norske fjellheimen.
Nils Ræstad er fjellvandrar.
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
«Rørslene me skildrar som vipping, er gjerne større og kjem mindre tett enn dei me omtalar som vibrering.»
Foto: Agnete Brun
Med den monumentale boka Sjøfareren Erika Fatland gitt oss eit uvant, og skremmande, perspektiv på europeisk kolonialisme.
Moss–Horten-ferja er den mest trafikkerte i landet. Skjer det noko uføresett, som då dei tilsette blei tatt ut i LO-streik i fjor, veks køane på begge sider av fjorden.
Foto: Terje Bendiksby / AP / NTB
Ferja, ein livsnerve for mange, er eigd av folk vi ikkje aner kven er, utanfor vår kontroll.
Kongsbonden Johan Jógvanson bur i den Instagram-venlege bygda Saksun. Men sjølv om han skjeller ut turistar, er det ikkje dei han er forbanna på. Det er politikarane inne i Tórshavn.
Alle foto: Hallgeir Opedal
Turistinvasjonen har gjort Johan Jógvanson til den sintaste bonden på Færøyane.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) på pressekonferanse etter framlegginga av statsbudsjettet måndag. For dei som er opptekne av klima, var ikkje budsjettet godt nytt.
Foto: Fredrik Varfjell / NTB
Kapitulasjon i klimapolitikken
Regjeringa veit ikkje om statsbudsjettet bidreg til å redusere eller å auke klimagassutsleppa. Derimot er det klart at det nasjonale klimamålet for 2030 ikkje blir nådd.