JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Rein og/eller folk i fjellet?

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
1776
20240119
1776
20240119

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Natur

Håvard Rems innsiktsfulle artikkel 15. desember i Dag og Tid («No vert det ikkje fritt fram for folk i fjellet») diskuterer dilemmaene i naturvernmyndighetenes ensidige fokus på å begrense folks ferdsel i fjellet for å bevare villreinstammene bedre. Ett mulig tiltak som er lite framme i debatten, er å se på effekten av å hindre villreinjakt i de to nasjonalparkene Rondane og Dovre, der villreinstammen ikke har genetiske innslag av tamrein.

At et slikt jaktforbud er effektivt for hjortedyr, viser erfaring med nesten tamme elg og rådyr i tettbygde strøk. I Øst-Afrika beiter store flokker av over et dusin ulike hjortedyr helt inntil turistbussene ikke så mange tiår etter at jakt ble forbudt i disse nasjonalparkene. Også på Svalbard, hvor det er begrenset jakt og få rovdyr, kan vi komme svært nær villreinen.

At rein som art tilpasser seg til nye levevilkår, viser jo utsetting av tamrein i fjellet i Sør-Norge. Tamreinen etablerte seg relativt raskt som villreinstammer. Mindre sky villrein vil føre til at flokkene ikke blir stresset av fjellvandrere, og at de forhåpentligvis vil trekke over stier og veier de i dag ikke våger å krysse. En tilleggseffekt er at fjellvandrere oftere vil kunne iaktta disse fantastiske dyrene.

Vi trenger et «fjellvandreropprør» mot de foreslåtte inngripende tiltak som hindrer friluftsliv i fjellet. Hetebølger og klimaendringer lenger sør vil føre til økt innvandring og turisme i fjellbygdene, en utvikling Miljøverndepartementet har ønsket velkommen i en egen forskningsrapport. Vi må ikke la miljømyndighetene få monopol på forvaltningen av 25 prosent av Sør-Norges areal. Det er nok av plass for både fjellvandrere og reinsdyr i den norske fjellheimen.

Nils Ræstad er fjellvandrar.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Natur

Håvard Rems innsiktsfulle artikkel 15. desember i Dag og Tid («No vert det ikkje fritt fram for folk i fjellet») diskuterer dilemmaene i naturvernmyndighetenes ensidige fokus på å begrense folks ferdsel i fjellet for å bevare villreinstammene bedre. Ett mulig tiltak som er lite framme i debatten, er å se på effekten av å hindre villreinjakt i de to nasjonalparkene Rondane og Dovre, der villreinstammen ikke har genetiske innslag av tamrein.

At et slikt jaktforbud er effektivt for hjortedyr, viser erfaring med nesten tamme elg og rådyr i tettbygde strøk. I Øst-Afrika beiter store flokker av over et dusin ulike hjortedyr helt inntil turistbussene ikke så mange tiår etter at jakt ble forbudt i disse nasjonalparkene. Også på Svalbard, hvor det er begrenset jakt og få rovdyr, kan vi komme svært nær villreinen.

At rein som art tilpasser seg til nye levevilkår, viser jo utsetting av tamrein i fjellet i Sør-Norge. Tamreinen etablerte seg relativt raskt som villreinstammer. Mindre sky villrein vil føre til at flokkene ikke blir stresset av fjellvandrere, og at de forhåpentligvis vil trekke over stier og veier de i dag ikke våger å krysse. En tilleggseffekt er at fjellvandrere oftere vil kunne iaktta disse fantastiske dyrene.

Vi trenger et «fjellvandreropprør» mot de foreslåtte inngripende tiltak som hindrer friluftsliv i fjellet. Hetebølger og klimaendringer lenger sør vil føre til økt innvandring og turisme i fjellbygdene, en utvikling Miljøverndepartementet har ønsket velkommen i en egen forskningsrapport. Vi må ikke la miljømyndighetene få monopol på forvaltningen av 25 prosent av Sør-Norges areal. Det er nok av plass for både fjellvandrere og reinsdyr i den norske fjellheimen.

Nils Ræstad er fjellvandrar.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Johan Sverdrup feltsenter ved den offisielle opninga i 2020. Dette feltet vart oppdaga i 2010 og er det siste verkeleg store oljefunnet på norsk sokkel.

Johan Sverdrup feltsenter ved den offisielle opninga i 2020. Dette feltet vart oppdaga i 2010 og er det siste verkeleg store oljefunnet på norsk sokkel.

Foto: Carina Johansen / NTB

ØkonomiSamfunn

Ser ei slagside i direktoratet

Sokkeldirektoratet overdriv verdien av norsk
olje og gass, meiner universitetsrektor og petroleumsøkonom Klaus Mohn.

Per Anders Todal
Johan Sverdrup feltsenter ved den offisielle opninga i 2020. Dette feltet vart oppdaga i 2010 og er det siste verkeleg store oljefunnet på norsk sokkel.

Johan Sverdrup feltsenter ved den offisielle opninga i 2020. Dette feltet vart oppdaga i 2010 og er det siste verkeleg store oljefunnet på norsk sokkel.

Foto: Carina Johansen / NTB

ØkonomiSamfunn

Ser ei slagside i direktoratet

Sokkeldirektoratet overdriv verdien av norsk
olje og gass, meiner universitetsrektor og petroleumsøkonom Klaus Mohn.

Per Anders Todal
Politiet har sperra av eit område etter at ein 16 år gammal gut har skote to personar, ei småbarnsmor og ein småbarnsfar, i bustaden deira i eit villaområde i Västberga i Stockholm i oktober i fjor. Mannen mista livet, medan kvinna slapp med livstrugande skadar.

Politiet har sperra av eit område etter at ein 16 år gammal gut har skote to personar, ei småbarnsmor og ein småbarnsfar, i bustaden deira i eit villaområde i Västberga i Stockholm i oktober i fjor. Mannen mista livet, medan kvinna slapp med livstrugande skadar.

Foto: Nils Petter Nilsson / TT / NTB

Samfunn

Rekordlang straff etter trippeldrap

To svenske tenåringar vart førre veke dømde til 10 og 12 år i fengsel. Dommen viser kva rolle mindreårige speler i kriminelle nettverk. Og at dei kan verte straffa hardt.

Christiane Jordheim Larsen
Politiet har sperra av eit område etter at ein 16 år gammal gut har skote to personar, ei småbarnsmor og ein småbarnsfar, i bustaden deira i eit villaområde i Västberga i Stockholm i oktober i fjor. Mannen mista livet, medan kvinna slapp med livstrugande skadar.

Politiet har sperra av eit område etter at ein 16 år gammal gut har skote to personar, ei småbarnsmor og ein småbarnsfar, i bustaden deira i eit villaområde i Västberga i Stockholm i oktober i fjor. Mannen mista livet, medan kvinna slapp med livstrugande skadar.

Foto: Nils Petter Nilsson / TT / NTB

Samfunn

Rekordlang straff etter trippeldrap

To svenske tenåringar vart førre veke dømde til 10 og 12 år i fengsel. Dommen viser kva rolle mindreårige speler i kriminelle nettverk. Og at dei kan verte straffa hardt.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis