Politikk skal føres i Stortinget, ikke ved domstolene
Forvaltningsregimet for rovdyr, og spesielt ulv, er svært forskjellig fra andre forvaltningsområder.
Foto: Heiko JungeFoto: Heiko Junge / NTB
Etter intervju med undertegnede 6. januar i Dag og Tid om ulvepolitikk, både omkring verserende forføyningssak og høyesterettssak og generelt, har Alette Sandvik, daglig leder i Foreningen Våre Rovdyr, et debattinnlegg i herværende avis. Jeg ønsker å bidra med et – forhåpentlig – oppklarende tilsvar.
Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS) har mer enn 100 medlemskommuner over hele landet. USS’ formål, slik det fremgår av vedtektene, er blant annet å: «(...) fremme medlemskommunenes interesser i utmarksspørsmål av enhver karakter». De fleste kommuner i ulvesonen er medlemskommuner i USS. Så er det viktig å poengtere at USS ikke tar stilling til mer eller mindre felling av ulv, men utelukkende er opptatt av at gjeldende politikk, Stortingets vilje, skal skje. I vårt som i andre demokratier, er det folkets vilje både den utøvende makt og den dømmende makt er satt til å forvalte.
Forvaltningsregimet for rovdyr, og spesielt ulv, er svært forskjellig fra andre forvaltningsområder. Det er i uvanlig grad detaljstyrt gjennom stortingsvedtak fordi Stortinget har ansett det nødvendig med styring fra nasjonalforsamlingen for å skape den nødvendige legitimitet til rovviltforvaltningen, som vi alle vet er preget av et vedvarende høyt konfliktnivå.
Konsekvensen av midlertidig forføyning er at ordningen med lisensfelling som et supplement til ordningen med skadefelling settes til side. Dette strider mot de forutsetninger som Stortinget har bygget forvaltningsregimet på, herunder soneforvaltningen og bestandsmålet. Stortinget vedtar landets lover, som igjen er grunnlag for behandling i domstolene dersom det oppstår tvil og uenighet om lovforståelsen og hva som er å forstå som Stortingets vilje. Jeg oppfatter vel at Sandvik i sitt innlegg langt på vei er enig i at systemet fungerer slik, og det hun faktisk angriper, ikke er jussen, men derimot politikken. Det er også en både spesiell og alvorlig anklage mot vår nasjonalforsamling dersom man mener at disse bryter egen vedtatt lov. Ved tvil om hvordan loven er å forstå, er det som kjent Høyesterett som i siste instans fastslår det. Er du misfornøyd med Høyesteretts svar, er det lovgiveren, våre folkevalgte, som er rett adressat.
Høyesterett avklarte i mars 2021 en rekke spørsmål også Sandvik omtaler, og heller enn å bruke spalteplass kan vi gjengi hva vår høyeste rettsinstans har slått fast:
– Naturmangfoldloven er i samsvar med Bernkonvensjonen.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
