Utdanning

Daniel Tørresvoll Stabu

I en kommentar publisert i Dag og Tid forrige uke skriver Siri Helle om sykepleiermangel og lave søkertall til sykepleierutdanningen. Vi deler felles bekymring og virkelighet, men svaret er ikke å fjerne karakterkravet, som Helle skriver.

Sykepleiere er en sentral del av Norges beredskap, vi vet at vi i fremtiden vil bli færre sykepleiere per pasient, da er det helt essensielt at vi sikrer studenter med best mulig forutsetninger for å gjennomføre utdanningen.

Les også: «Gjer døra høg for sjukepleiarstudentane»

Å senke kravene vil skape ulike utdanningskrav for distrikt og byer og redusere sykepleierens anerkjennelse. Og det er på ingen måte rekrutterende til yrket. I fremtiden vil behovet for kompetanse bare øke, derfor vil vi gå baklengs inn i fremtiden om vi senker kravene.

Karakterkravet i matematikk ble innført etter at sykepleierstudentene selv hadde jobbet i en årrekke for å få dem innført. Blant annet for å styrke kompetansen på medikamenteksamen. Skader som knyttes til legemidler, er en av de vanligste pasientskadene i helsetjenesten.

Som sykepleier skal du regne ut dose, styrke og mengde på eksempelvis medikamenter og ulike væsker. Ofte i hektiske perioder, hvor tiden er knapp, og til alle døgnets tider. Korrekt administrering av medikamenter er avgjørende for pasientsikkerheten. Pasientsikkerheten er sykepleierens ansvar, derfor må det fortsatt stilles krav til både opptak og utdanning.

Siden karakterkravene i norsk og matematikk ble innført i 2019, har det vært en positiv trend i antallet som fullfører sykepleierutdanningen. Tall fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse viser gjennomføringsgraden har økt, mens dropout-ratene har sunket betydelig. Det er nærliggende å sette spørsmålstegn ved om det er samfunnsøkonomisk fornuftig å fjerne kravene? Når antallet som ikke fullfører studiet, vil øke.

I år er det 900 ledige studieplasser på sykepleierutdanningen, og treerkravet i matte og norsk er det eneste som hindrer fritt opptak. Det er liten tvil om at vi trenger flere søkere til sykepleierutdanningen, men å redusere på kravene til utdanning er å starte i feil ende.

Vi kommer ikke bort fra at når unge velger utdanning i dag spiller lønn, status og arbeidsbelastning en sentral rolle. I en situasjon hvor det blir stadig vanskeligere for unge å komme seg inn på boligmarkedet, vil de velge en utdanning der lønnen står i samsvar med lengden på utdanningen. Skal vi øke antall søkere må vi endre arbeidsvilkårene som tilbys i yrket.

Det er ingen pågående forsøk med Y-vei for sykepleierutdanningen. Heldigvis, det er forsøkt tidligere. OsloMet ble tildelt midler til å utvikle og iverksette med en tresemesterordning for sykepleierutdanningen for søkere med relevant fagbrev.

Totalt 33 søkere fikk tilbud om studieplass ved OsloMet. Frafallet var høyt fra utdanningen, med kun 13 tresemestersstudenter som gjennomførte sykepleiestudiet til normert tid, våren 2020. OsloMets egen evaluering av ordningen er krystallklar: Frafallet er for høyt, og ressursbruken er for høy. Det er dårlig samfunnsøkonomi å gjenoppta Y-vei for sykepleierutdanningen når vi vet at studentene i større grad ikke gjennomfører studiet, sammenlignet med andre studenter.

Jeg tok fagbrev som helsefagarbeider i 2014 og er glad Y-veien ikke er «gjenåpnet». Utdanningene har ulik oppbygning, ulikt fokus og ulike krav. Som helsefagarbeidere har vi fortsatt behov for at sykepleierutdanningen er treårig, for å tilegne oss nødvendig kompetanse og ferdigheter for å jobbe som nettopp sykepleier. Begge yrkesgrupper er samfunnskritiske og avgjørende for helsevesenet. Jeg peker på at det er to ulike utdanninger, og at vi ikke kan løse sykepleierkrisen med å korte ned sykepleierutdanningen for helsefagarbeidere. Vi har dessuten en mangel på 2700 helsefagarbeidere i Norge.

Behold dagens opptakskrav til sykepleierutdanningen og la Y-veien ligge død og begravet. Slik sikrer vi at hver enkelt kommende sykepleier er best mulig rustet for det yrket de vil møte.

Daniel Tørresvoll Stabu er studentleiar for Norsk Sykepleierforbund.