Psykisk helse

Henrik Daae
Zachrisson;
Nina Drange

I Dag og Tid (7. oktober) spinner Eystein Victor Våpenstad videre på en kronikk av Gro Nylander og Trine Klette fra Aftenposten, hvor de påstår at barnehagestart ved ett års alder kan føre til psykiske lidelser senere i livet. Våpenstad mener dette kan forklare økningen i psykiske vansker blant unge de siste ti årene. Disse påstandene begrunnes i teorier om barns tilknytning, og ser ikke ut til å distraheres av mangel på empirisk belegg.

Zachrisson har i flere artikler basert på norske data vist at hverken tidlig start i barnehage (fra ca. ett års alder) eller normal fulldags barnehage har negative konsekvenser for barns atferdsvansker. Barnehage fra ca. halvannet års alder ser derimot ut til å beskytte barn mot den negative effekten av lav familieinntekt på barns atferd. I motsetning til mye av det som finnes av internasjonal forskning på feltet, studerer han i disse artiklene årsakssammenhenger, ikke samvariasjon.

Internasjonal forskning finner lite støtte for påstanden om at tidlig barnehagestart har negative effekter på barns tilknytning. I noen tilfeller kan det være riktig hvis kvaliteten i barnehagen er veldig dårlig, og barna starter tidligere i barnehagen enn hva som er vanlig i Norge. Vi vet ikke om tilsvarende studier fra Norge, men Zachrisson har vist at det ikke er effekt av barnehagestart på mors sensitivitet i interaksjon med barnet.

Vi finner begge at tidlig barnehagestart har positive konsekvenser for barns språk og læring, og at dette i hovedsak er begrenset til barn fra familier med dårlig råd, eller familier hvor foreldrene har kort utdannelse.

Vi har altså god evidens for at det at gå i barnehage – med få unntak – betyr lite for barns tilknytning. Vi har ganske solid evidens for at barnehager fra omkring et år ikke har negative effekter på adferd, og vi har evidens for at det fremmer barns tidlige språkutvikling.

Det finnes noen internasjonale artikler som gir støtte til at det kan være gunstig for ettåringer med lengre innkjøringstid enn hva som er vanlig i Norge, og at en uke eller to kan gjøre overgangen til barnehage bedre. Det er også riktig at det finnes studier (også norske) som viser økning av stresshormon gjennom dagen hos ettåringer i barnehage.

Det finnes imidlertid ingen forskning som viser at de små økningene i stresshormon som identifiseres i disse studiene i seg selv har negative konsekvenser for barn.

En debatt om barnehage for små barn må sees i lys av at Norge har i dag en av verdens beste permisjonsordninger, utformet nettopp for at det nyfødte barnet skal få være sammen med mor eller far i sitt første leveår. Vi har gode helsestasjoner som er tilgjengelige for alle, og som gir råd og følger opp nye foreldre. Norske barnehager har planer som eksplisitt har fokus på tilknytning mellom barnet og trygge voksne. Det er vanskelig å se for seg hvordan dette systemet, selv om vi skulle gå helt teoretisk til verks slik Våpenstad gjør, kan legge grunnlaget for en slik systemsvikt som han beskriver.

Når en forsker møter solid empiri som ikke er konsistent med en teori, gjør dette at forskeren reviderer teorien. En ideolog vil i stedet ignorere denne forskningen.

Henrik Daae Zachrisson er professor ved Universitetet i Oslo.

Nina Drange er forskar ved Frischsenteret.